Feminist?

Irma, er nok godt mulig at jeg tilla deg utsagn i debatter du strengt tatt er totalt uskyldig i.

Det jeg mente var at der det diskuteres fedres rettigheter og hvor svært mange mener at omtrent alle mødre som sier nei til delt omsorg påberoper seg å ha eierskap til ungene, så er det sjelden noen som sier at det kanskje er best for ungene at de blir boende på ett sted selvom det betyr at de går glipp av tid med den andre forelderen sin. Så før man snakker om å likestille foreldre i barnefordeling så er det et stykke vei å gå før man tar stort nok hensyn til barn i den situasjonen der. Etter at ungene er tatt hensyn til så kan man se på å likestille foreldre.

Forøvrig er jo menn og kvinner likestilte ved barnefordeling og foreldrerettigheter i lovverket nå.

Det med bekkenløsning var et poeng for at man som kvinne faktisk har gjennomgått et svangerskap med en fødsel og en barseltid. Det gjør at man har behov for permisjon ut fra dette også - man er ikke helt likestilt som foreldre den første tiden.

Men etterhvert er mamma og pappa like viktige for ungen der hvor ting går som de skal.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det med bekkenløsning var et poeng for at man som kvinne faktisk har gjennomgått et svangerskap med en fødsel og en barseltid. Det gjør at man har behov for permisjon ut fra dette også - man er ikke helt likestilt som foreldre den første tiden.

Men etterhvert er mamma og pappa like viktige for ungen der hvor ting går som de skal.

Jeg mener fortsatt at bekkenløsning og svangerskap/fødsel ikke er et argument for at mor nødvendigvis skal ha det meste av permisjonen, tvert i mot så tror jeg det er en stor fordel for de fleste barn å ha en mer tilstedeværende far etter fødselen. Jeg synes fokus på barna er viktigere enn fokus på mors ønsker og behov.

Jeg tror fint at et spedbarn kan ha like god nytte av far som mor, hvis man ser på alt annet enn amming. For vår del har vi vært mer eller mindre likestilt etter fødselen, det vil si - pappaen har nok hatt noe mer ansvar enn meg som mor. Det er riktignok årsaker til at det har blitt slik (jeg har vært hjelpetrengende), men når det nå en gang har blitt slik de to gangene vi har fått barn så er min oppfatning at det kun har vært en fordel for barna at både mamma og pappa har vært "hovedomsorgspersoner".