Den teiteste krangel ever?

[Mams]

En gang i tiden, før vi fikk barn kranglet vi om ett eller anet. Jeg kan ikke komme på hva det var da.....
Men jeg husker jeg ble skikkelig forbanna, pakket med meg bok og litt mat og tok med meg hunden og gikk.
Jeg skulle bli ute så lenge at han ble skikkelig bekymret for meg hadde jeg bestemt meg for. Så det så..........

Problemet var at etter en liten gåtur satte jeg med ned og koste litt med hunden og fant fram boka mi. Og så begynte det å regne......
Da var det bare å tusle hjem igjen da og håpe han ikke kommenterte det.
Heldigvis gjorde han ikke det.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

En gang i tiden, før vi fikk barn kranglet vi om ett eller anet. Jeg kan ikke komme på hva det var da.....
Men jeg husker jeg ble skikkelig forbanna, pakket med meg bok og litt mat og tok med meg hunden og gikk.
Jeg skulle bli ute så lenge at han ble skikkelig bekymret for meg hadde jeg bestemt meg for. Så det så..........

Problemet var at etter en liten gåtur satte jeg med ned og koste litt med hunden og fant fram boka mi. Og så begynte det å regne......
Da var det bare å tusle hjem igjen da og håpe han ikke kommenterte det.
Heldigvis gjorde han ikke det.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

En gang i tiden, før vi fikk barn kranglet vi om ett eller anet. Jeg kan ikke komme på hva det var da.....
Men jeg husker jeg ble skikkelig forbanna, pakket med meg bok og litt mat og tok med meg hunden og gikk.
Jeg skulle bli ute så lenge at han ble skikkelig bekymret for meg hadde jeg bestemt meg for. Så det så..........

Problemet var at etter en liten gåtur satte jeg med ned og koste litt med hunden og fant fram boka mi. Og så begynte det å regne......
Da var det bare å tusle hjem igjen da og håpe han ikke kommenterte det.
Heldigvis gjorde han ikke det.

Litt sånn som mange barn gjør når de skal rømme hjemme ifra.

[Tøsa]

To dager før mensen kommer, er jeg skikkelig sinna på sambo! Så her kunne jeg nok ha nevnt mye .

[carolin]

Jeg må innrømme at den siste måneden av svangerskapet så var jeg ikke alltid så lett å leve med. Og på en måte så var jeg vel litt missunnelig på han som slapp unna alle plagene. Jeg slet veldig med å sove om natten, og av en eller annen grunn så hengte jeg meg veldig opp i at jeg måtte ha god plass i sengen når jeg sov.

Dette blir jo nesten litt for flaut å fortelle, men shut heller: Kom han over på min side av sengen så prøvde jeg å skubbe han tilbake til sin side, men siden det ikke alltid var så lett så endte det ofte med at jeg tok på lyset, vekket han, og viste han hvor streken gikk. Dette er min side og dette er din side.
En natt så tok hormonene litt vel overhånd, og jeg var på vei for å hente spritusjen for å tegne skille på madrassen, men da fikk han nok og røsket med seg ene sengebunnen, og tok den med seg inn på rommet ved siden av. Dette var jo helt krise for meg for jeg kunne jo ikke ligge i nedoverbakke, så jeg gikk med vilje inn til han og kjeftet på han lenge nok til at han satt seg i bilen og kjørte. Da kunne jeg bære sengen inn igjen og legge meg til å sove.

Det verste av alt er at jeg ikke en gang så at det var jeg som var urimelig her, og jeg krevde til og med en unnskyldning fra han som kunne behandle en gravid dame på den måten. Det var nesten litt sånn: gjør hva du vil, men sengen rører du ikke.

Vi kan heldigvis le av det nå, og jeg har sagt unnskyld til ham i ettertid.

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av carolin, her.

Jeg må innrømme at den siste måneden av svangerskapet så var jeg ikke alltid så lett å leve med. Og på en måte så var jeg vel litt missunnelig på han som slapp unna alle plagene. Jeg slet veldig med å sove om natten, og av en eller annen grunn så hengte jeg meg veldig opp i at jeg måtte ha god plass i sengen når jeg sov.

Dette blir jo nesten litt for flaut å fortelle, men shut heller: Kom han over på min side av sengen så prøvde jeg å skubbe han tilbake til sin side, men siden det ikke alltid var så lett så endte det ofte med at jeg tok på lyset, vekket han, og viste han hvor streken gikk. Dette er min side og dette er din side.
En natt så tok hormonene litt vel overhånd, og jeg var på vei for å hente spritusjen for å tegne skille på madrassen, men da fikk han nok og røsket med seg ene sengebunnen, og tok den med seg inn på rommet ved siden av. Dette var jo helt krise for meg for jeg kunne jo ikke ligge i nedoverbakke, så jeg gikk med vilje inn til han og kjeftet på han lenge nok til at han satt seg i bilen og kjørte. Da kunne jeg bære sengen inn igjen og legge meg til å sove.

Det verste av alt er at jeg ikke en gang så at det var jeg som var urimelig her, og jeg krevde til og med en unnskyldning fra han som kunne behandle en gravid dame på den måten. Det var nesten litt sånn: gjør hva du vil, men sengen rører du ikke.

Vi kan heldigvis le av det nå, og jeg har sagt unnskyld til ham i ettertid.

Jeg ler like mye hver gang du forteller den, eller jeg kommer på den

[carolin]

Opprinnelig lagt inn av LilleLeo, her.

Jeg ler like mye hver gang du forteller den, eller jeg kommer på den

Det gjør faktisk jeg og.

Då eg var gravid med første mann hadde eg eit ustyrleg sinne ,-og en sinnsyk trang til makaroni og ketchup....

Etter nesten 9 mnd med makaroni og ketchup,med litt kvitost oppå,til middag føler samboeren min for å gi beskjed, att no klare han ikkje meir av denne "middagen"....Med det resultat at då klikke det for meg:" Då får du til helvete lage middagen sjølv då viss ikkje makaroni og ketchup er bra nok middag for deg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"
Stakkar s samboeren min han prøvde å forklare meg "jammen vi har jo hatt det omtrent kvar dag i 9 mnd no berre utbytta med osteskiver med ketchup på toppen"....Då sprakk det for meg:"Faen då!!!!!!!!!! Då får du til helvete vere uten mat i dag då!!!!!!!!!!!!!!!" Og så tok eg tallerknen med den berømte makaronien på og heiv heile greia i bosset......
Eg tok selfølgelig på tårene, for hallo? en kimser ikkje av matlaginga mi???

No nokre år seinare kan eg kanskje sjå at eg overreagerte "en smule"