Lar vi alder begrense oss for mye?

[Røverdatter]

Jeg hadde en kjempekrise da jeg ble 30 for et par år siden. Jeg syntes det måtte være slutten på livet, følte meg utgammel og satt. Men i løpet av de to årene som er gått så har jeg jo innsett at det er jeg som setter standarden i mitt. Den eneste som kan begrense hva jeg skal gjøre er meg selv. Det har vært veldig deilig etter mange år med bekymring for hva alle andre syns og mener, å løsrive seg og stole på seg selv.

Jeg har alltid hatt venner og omgangskrets i alle aldersgrupper og kan ha det like morsomt med de som er ti år yngre enn meg som de som er ti år eldre. Folk er forskjellige uansett alder, og menneskelige egenskaper er oftest helt uavhengig av alder. De jeg ikke likte da de var 20 er ikke nødvendigvis mer likande som 30-åringer.

Jeg tror forresten aldri jeg blir for gammel til en skikkelig fuktig fest og rølpete konserter. Det er ting jeg syns er altfor gøy til å la gli inn i "passer seg ikke"-boksen.