Fornuftsekteskap

[Teofelia]

Jeg tror det kan gå veldig fint, lenge, men jeg tror det er en overhengende fare for at en av partene forelsker seg i den andre og på den måten lager "ubalanse" i forholdet. Å være forelsket i partneren min, uten at han gjengjeldte følelsene, ville jeg opplevd som veldig vondt, vet jeg.

Det er også en fare for at en av partene forelsker seg i noen andre før eller siden. Dette risikerer man selvsagt i et "vanlig" forhold også, men jeg innbiller meg at det lettere kan skje når man er i et forhold som ikke er basert på forelskelse i utgangspunktet.

Ellers er det å være gift med sin beste venn selvsagt ikke så uvanlig: jeg er for eksempel det, men jeg er forelsket i ham også.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ellers er det å være gift med sin beste venn selvsagt ikke så uvanlig: jeg er for eksempel det, men jeg er forelsket i ham også.

Ditto.

Jeg prioriterer allikevel trygghet, hyggelighet og kameratskap langt over fyrverkeri, stjerner og harpemusikk, altså. I et godt fornuftsbasert forhold kan kjærligheten vokse seg sterk, mens i et forhold basert på en voldsom forelskelse, kan det fort bli kjølig når hverdagen setter inn. :erfart:

[amo]

Jeg synes Marit og Kim i Himmelblå burde giftet seg.

Tja, jeg vet ikke helt om jeg ville levd sånn men så vil jeg ikke ha et ekteskap i utgangspunktet. Tror kanskje mange ville holde sammen om de inngikk slike fornuftsekteskap vel og merke om de kjente hverandre veldig godt fra før av. Det er jo enkelte som hevder at følelsene vil komme, uansett er det vel hevet over enhver tvil at mennesker som tilbringer tid sammen og som gjør ting sammen knytter tette bånd.