Æresdrap på norsk

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men har dere lest kommentarene? Skremmende.

Ja, leste kommentarene. Det ser ut til at menn støtter disse drapsmennene og beskylder kvinner for å drive med psykisk press mot menn. Ikke rart de dreper disse kvinnene, de får som fortjent

Det er skremmende at menn mener slikt. Er de fleste menn sånn? Blir nesten redd, jeg.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg mener at de i større grad bærer preg av psykisk sykdom enn av planlegging.

Du mener ja. Men etterforskerne som er proffe på dette deler ikke din oppfatning. Jeg vil sette pris på om du da tar til etterretning at du nok tar feil.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Ja, leste kommentarene. Det ser ut til at menn støtter disse drapsmennene og beskylder kvinner for å drive med psykisk press mot menn. Ikke rart de dreper disse kvinnene, de får som fortjent

Det er skremmende at menn mener slikt. Er de fleste menn sånn? Blir nesten redd, jeg.

De aller fleste jeg snakker med - og jeg brenner jo bittelitt for disse greiene - mener at et offer som regel har en andel av skyld.

[Nabojenta]

Slike drap hadde kunne vært unngått, om menn og kvinner lærte fra de var små at kvinner er ikke en manns eiendom. Som regel blir slik drap begått fordi en mann føler han mister kontrollen over eiendelen sin. Personer som tror man eier ett annet menneske er fra før av ikke helt god i hodet, og når han da mister kontrollen, blir han farlig.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Du mener ja. Men etterforskerne som er proffe på dette deler ikke din oppfatning. Jeg vil sette pris på om du da tar til etterretning at du nok tar feil.

De aller fleste jeg snakker med - og jeg brenner jo bittelitt for disse greiene - mener at et offer som regel har en andel av skyld.

Jeg har ingen problemer med å ta ting til etterretning, men jeg legger inn et sitat:

Sitat:

Professor i psykiatri Gustav Wik ved Universitetet i Bergen mener at etnisk norske menn dreper sine koner for å gjenopprette æren de har tapt etter et brudd. Mannen mener ofte han har mistet så mye og vil markere. Psykolog Terje Galtung beskriver personligheten til menn som dreper som egosentriske og dominerende, men rause når de mestrer situasjonen og har kontrollen. Dersom kvinnen bryter ut av forholdet kan drap være en måte å gjenvinne kontrollen på. Det kan minne om æresdrap, sier han.

Egosentriske og dominerende. Gjenvinne kontroll. Kan minne om æresdrap. Men jeg ser ikke at noen av disse sier at dette er det samme som et religiøst æresdrap.

[him]

Personlig foretrekker jeg benevnelsene "drap og selvdrap", i og med at jeg synes det er det mest presise. Æresdrap og familietragedie er etter min mening ikke dekkende.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg har ingen problemer med å ta ting til etterretning, men jeg legger inn et sitat:



Egosentriske og dominerende. Gjenvinne kontroll. Kan minne om æresdrap. Men jeg ser ikke at noen av disse sier at dette er det samme som et religiøst æresdrap.

Jeg har aldri sagt at norske menn begår religiøse æresdrap heller.
Det jeg sier er at dette ligner ganske mye på hverandre. En kvinne krever et visst handlerom over eget liv som selvstendig menneske - og betaler prisen med eget blod for det valget.

Og samfunnet rundt legger et visst ansvar over på kvinnen ved å antyde at det er hennes frigjøring og behov for å fremstå som et fritt selvstendig menneske som har utløst drapet. Hvilket er helt feil og totalt respektløst.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har aldri sagt at norske menn begår religiøse æresdrap heller.
Det jeg sier er at dette ligner ganske mye på hverandre. En kvinne krever et visst handlerom over eget liv som selvstendig menneske - og betaler prisen med eget blod for det valget.

Og samfunnet rundt legger et visst ansvar over på kvinnen ved å antyde at det er hennes frigjøring og behov for å fremstå som et fritt selvstendig menneske som har utløst drapet. Hvilket er helt feil og totalt respektløst.

Nei, nei, nei og atter nei. BEGREPENE fordeler ikke skyld. Men jeg ser at mange av dere velger å tolke det slik at hvis man kaller det familietragedie, så legger man skyld på ofret, men kaller man det æresdrap, så er det plutselig ikke ofrets skyld. Jeg greier ikke å se det sånn.

Og for å understreke det, selv om det burde være unødvendig, drap er ikke akseptert. Uansett. Det er ikke "greit" å drepe noen enten man er sjalu, sint, ruset, provosert, sviktet, deprimert eller sinnsforvirret.

Jeg mener at begrep som æresdrap forteller noe om i hvilken setting drapet ble begått. Begrepet familietragedie henspeiler på resultatet, en hendelse som har vært alvorlig og tragisk for flere medlemmer i en familie.

Men jeg ser også at hvis det var skyld vi skulle diskutere så hadde det ikke blitt noen diskusjon. Derfor er det kanskje enklere for mange av dere å fortsette å hakke løs på Lykken og meg, og ANTA at vi syns menn har rett til å drepe kvinner, bare de er etnisk norske. Blir jo lang tråd av slikt.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men jeg ser også at hvis det var skyld vi skulle diskutere så hadde det ikke blitt noen diskusjon. Derfor er det kanskje enklere for mange av dere å fortsette å hakke løs på Lykken og meg, og ANTA at vi syns menn har rett til å drepe kvinner, bare de er etnisk norske. Blir jo lang tråd av slikt.

Nei nå får du jaggu roe deg.

Antyder du at vi diskuterer dette bare for moro skyld, og konstruerer problemstillinger?

Og hvem er det som antar at dere "syns menn har rett til å drepe kvinner, bare de er etnisk norske"?

Det er forøvrig bare å se på kommentarene artikkelen har fått, så skjønner man at det faktisk ikke er allmenn enighet om hvem som har skyld.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nei nå får du jaggu roe deg.

Antyder du at vi diskuterer dette bare for moro skyld, og konstruerer problemstillinger?

Og hvem er det som antar at dere "syns menn har rett til å drepe kvinner, bare de er etnisk norske"?

Det er forøvrig bare å se på kommentarene artikkelen har fått, så skjønner man at det faktisk ikke er allmenn enighet om hvem som har skyld.

Jeg antyder at det har ingen hensikt hva jeg eller andre sier at vi mener, for selv om vi understreker at vi diskuterer begrepets innhold, blir vi stadig vekk tatt til inntekt for at vi aksepterer drap. Da stiller jeg et spørsmålstegn ved selve debatten.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men jeg ser også at hvis det var skyld vi skulle diskutere så hadde det ikke blitt noen diskusjon. Derfor er det kanskje enklere for mange av dere å fortsette å hakke løs på Lykken og meg, og ANTA at vi syns menn har rett til å drepe kvinner, bare de er etnisk norske. Blir jo lang tråd av slikt.

Sludder. Om du og Lykken hadde kunnet klare å diskutere prinsipper istedet for hva deres personlige oppfatninger hadde vært så hadde denne diskusjonen antagelig vært litt mer fruktbar.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Sludder. Om du og Lykken hadde kunnet klare å diskutere prinsipper istedet for hva deres personlige oppfatninger hadde vært så hadde denne diskusjonen antagelig vært litt mer fruktbar.

Det er kanskje mulig for dere å godta at mange "hvermansen" ikke legger så mye i ordet tragedie som dere gjør? At mange tenker at det er en tragedie som har skjedd uten å fordele skyld eller unnskylde gjerningsmannen. At man kan bruke ordet tragedie i mange sammenhenger, for å uttrykke at det er noe tragisk som har skjedd. Rett og slett, uten at man tenker at offeret har skyld eller at gjerningsmannen får sympati for handlingen. At dere oppfatter ordet som unnskyldende for gjerningsmannen betyr ikke at alle som leser aviser oppfatter det sånn. Jeg kjenner absolutt ingen som legger alt dette i ordet tragedie om slike hendelser. Det at man automatisk, referer til sitatene Bina har lagt ut, tror at man unnskylder handlingen eller legger skyld på ofret ved å ikke legge alt mulig inn i begrepet er en smule ufint.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, nei, nei og atter nei. BEGREPENE fordeler ikke skyld. Men jeg ser at mange av dere velger å tolke det slik at hvis man kaller det familietragedie, så legger man skyld på ofret, men kaller man det æresdrap, så er det plutselig ikke ofrets skyld. Jeg greier ikke å se det sånn.

Og for å understreke det, selv om det burde være unødvendig, drap er ikke akseptert. Uansett. Det er ikke "greit" å drepe noen enten man er sjalu, sint, ruset, provosert, sviktet, deprimert eller sinnsforvirret.

Jeg mener at begrep som æresdrap forteller noe om i hvilken setting drapet ble begått. Begrepet familietragedie henspeiler på resultatet, en hendelse som har vært alvorlig og tragisk for flere medlemmer i en familie.

Men jeg ser også at hvis det var skyld vi skulle diskutere så hadde det ikke blitt noen diskusjon. Derfor er det kanskje enklere for mange av dere å fortsette å hakke løs på Lykken og meg, og ANTA at vi syns menn har rett til å drepe kvinner, bare de er etnisk norske. Blir jo lang tråd av slikt.

Både æresdrap og familietragedie er begreper som for mange kan antyde at offeret har skyld. Jeg ser at du ikke tolker begrepet slik. Kan du se at du har en annen tolkning enn svært mange og at den tolkningen svært mange har gir en meget uheldig effekt?

Jeg føler sterkt at jeg ikke har hakket på noen. Jeg har aldri i mitt liv tenkt tanken om at hverken du eller andre mener at menn har rett til å drepe kvinner.

Det jeg sier er at mange mener at ofre har et ansvar for å ha blitt ofre. Som Allium sier så er det bare å ta en titt på kommentarene under artikkelen - dette er holdninger jeg har sett vesentlig mer til enn bevisste tanker rundt at det ikke er lov å drepe noen her i landet uansett hvor uenig man er med dem. Dermed er dette med klare holdninger og presis språkbruk som ikke etterlater noen mulighet for å formidle slike holdninger noe som er viktig.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Både æresdrap og familietragedie er begreper som for mange kan antyde at offeret har skyld. Jeg ser at du ikke tolker begrepet slik. Kan du se at du har en annen tolkning enn svært mange og at den tolkningen svært mange har gir en meget uheldig effekt?

Jeg føler sterkt at jeg ikke har hakket på noen. Jeg har aldri i mitt liv tenkt tanken om at hverken du eller andre mener at menn har rett til å drepe kvinner.

Det jeg sier er at mange mener at ofre har et ansvar for å ha blitt ofre. Som Allium sier så er det bare å ta en titt på kommentarene under artikkelen - dette er holdninger jeg har sett vesentlig mer til enn bevisste tanker rundt at det ikke er lov å drepe noen her i landet uansett hvor uenig man er med dem. Dermed er dette med klare holdninger og presis språkbruk som ikke etterlater noen mulighet for å formidle slike holdninger noe som er viktig.

Jeg har heller ikke opplevd at du har hakket på noen. Tvert i mot har jeg stor forståelse for at du har et helt annet perspektiv på denne saken enn jeg og de fleste andre her.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og for å understreke det, selv om det burde være unødvendig, drap er ikke akseptert. Uansett. Det er ikke "greit" å drepe noen enten man er sjalu, sint, ruset, provosert, sviktet, deprimert eller sinnsforvirret.

Nettopp! Og derfor kaller man en spade for en spade. Man kaller det drap. Man prøver ikke å dekke over det med formildende, fancy uttrykk som "familietragedie". Det er drap, det er henrettelser, det er å frarøve andre livet. Hendelsen er tragisk for de drepte, og gjerningsmannen skal ikke inkluderes i begrepet. Det var nemlig han som forårsaket det. Hadde det ikke vært for han ville kvinnene fremdeles vært i live og trukket frisk pust ned i lungene. Tragedie er ikke dekkende, vi må ikke fjerne pekefingeren fra synderen, den må være rettet mot han som den morderen han er. Det er han som skal holdes ansvarlig.