Den nye ekteskapsloven og KRF

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Stusset litt nå, trodde du bodde på Sørlandet og kunne ikke fatte hvorfor de snakket engelsk til deg.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Hadde min datter kommet hjem og sagt hun var kristen hadde jeg blitt alvorlig bekymret. Ville gjort alt for å snakke henne til fornuft igjen.

Neida, det bekymerer meg ikke, jeg har flere kristne venner hjemme i Norge, til og med ei som er prest, og de kristne jeg omgås er helt normale, oppegående mennesker, som ikke er ekstreme på noe som helst vis. Ei heller i meningene sine. Min bestevenn her er også kristen, men det merkes ikke i hverdagen, om en ser bort fra at hun alltid ber før maten, og går i kirka hver søndag. Bortsett fra det er hun rå på de fleste måter, og langt fra noe gudsord fra landet, for å si det sånn .

Ut fra de fleste kristne jeg kjenner, så konkluderer jeg med at det fint går an å ha en tro uten å være ekstrem. Jeg ville selvfølgelig blitt hakket med bekymra om hun hadde havnet inn i noe sektliknende eller veldig bibeltro religiøst miljø. DA hadde det vært på tide med en samtale, eller ti, ja.

Men jenta er 9 år, og sier at hun tror på Gud. Og det må hun vel få lov til for meg. Vi har hatt noen samtaler rundt det, mest fordi hun lurer på hvorfor jeg og faren ikke tror, og da sier jeg det som det er: tro er nettopp det; tro. Enten tror man, eller så gjør man det ikke. Det er ikke noe du styrer selv. Og vi tror ikke. Vi regner oss som agnostikere. Liker Kardemommeby-loven

Å overbevise noen om at de ikke skal tro, blir for meg like feil som at de skal overbevise meg om at jeg burde tro . Men jeg kan gjerne ta noen heftige diskusjoner om temaet, men kun med andre folk som liker en diskusjon, og ikke blir dødelig fornærma. Dvs, hvis det er mennesker med et snevert menneskesyn, som feks mener at homofile kommer til å brenne i helvete etc, så bryr jeg meg ikke så mye om de blir fornærma av diskusjonen .