Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

hovedpersonen i en barnedåp har ikke helt den samme muligheten til å uttale seg om personlig overbevisning.)

Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.

Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.

Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det.

Så vidt jeg har skjønt er det fullt mulig å bli kristen når men vet hva det faktisk betyr også, i litt mer voksen alder, uten å være døpt på forhånd. ...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.

[Pebbles]

Når det gjelder dåp, så er det jo, ja nettopp dåpen som er i fokus, så skal man delta, må man jo overvære selve poenget med feiringen?

(kolikkunge og andre saker som umuliggjør det hele er forståelige unntak, selvfølgelig.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Så vidt jeg har skjønt er det fullt mulig å bli kristen når men vet hva det faktisk betyr også, i litt mer voksen alder, uten å være døpt på forhånd. ...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.

Da har du jo også tatt et slags valg for dem, ikke sant? Ved å ikke introdusere dem for noe religiøst fellesskap. Jeg skjønner hva du mener altså (vi har jo strengt tatt diskutert dette før..) men jeg tenker at alle valg man tar har innvirkning på barna, selv det å ikke la dem gå i kirken/døpe dem osv. Ikke noe galt i det, men du ser hva jeg mener?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da har du jo også tatt et slags valg for dem, ikke sant? Ved å ikke introdusere dem for noe religiøst fellesskap. Jeg skjønner hva du mener altså (vi har jo strengt tatt diskutert dette før..) men jeg tenker at alle valg man tar har innvirkning på barna, selv det å ikke la dem gå i kirken/døpe dem osv. Ikke noe galt i det, men du ser hva jeg mener?

Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)

Jeg ser den, og jeg tror nok sjansen for å bli "påvirket" er større om man drar barna med på bedehuset hver søndag, enn om man ganske enkelt lar være å introdusere dem for noen religiøse aktiviteter whatsoever. I mange sammenhenger er likevel kristendommen ganske fremtredende i det norske samfunnet (statskirken og alt det der) og da blir det på en måte et "statement" å la være å bli med på disse tingene også. (Men et "mildere" statement enn det er å møte opp, selvfølgelig.) Du kaller det å være nøytral, jeg er bare delvis enig i det.

Forresten (til HI): Jeg ville gått i kirken, med mindre det var tungtveiende grunner til ikke å gjøre det.
(Synes bør er et helt kurant ord her i grunn. )

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser den, og jeg tror nok sjansen for å bli "påvirket" er større om man drar barna med på bedehuset hver søndag, enn om man ganske enkelt lar være å introdusere dem for noen religiøse aktiviteter whatsoever. I mange sammenhenger er likevel kristendommen ganske fremtredende i det norske samfunnet (statskirken og alt det der) og da blir det på en måte et "statement" å la være å bli med på disse tingene også. (Men et "mildere" statement enn det er å møte opp, selvfølgelig.) Du kaller det å være nøytral, jeg er bare delvis enig i det.

Forresten (til HI): Jeg ville gått i kirken, med mindre det var tungtveiende grunner til ikke å gjøre det.
(Synes bør er et helt kurant ord her i grunn. )

Så nøytral som det er mulig å være i dette samfunnet, da. :presiserer:

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Så nøytral som det er mulig å være i dette samfunnet, da. :presiserer:

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)

Et valg om å være nøytral er et valg på lik linje som å velge å døpe barna. Uansett hva du velger å tro på eller ikke tro på, så er det valg som påvirker barna dine. Jeg prøver forøvrig heller ikke å påvirke ungene mine i religiøse spørsmål, men jeg gir dem en viss opplæring innen kristendommen. Som f.eks. å ta dem med i kirka et par ganger i året. Faller det seg naturlig, forteller jeg dem selvfølgelig om andre religioner også.

Snedig forøvrig at du bruker begrepet antikrist. Det er vel satan. Hvilke meninger har du om han egentlig?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Snedig forøvrig at du bruker begrepet antikrist. Det er vel satan. Hvilke meninger har du om han egentlig?

Den så jeg også, men jeg antok at det var jeg som var for trøtt til å helt henge med i svingene.

aC: Mulig du har some explaining to do?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Et valg om å være nøytral er et valg på lik linje som å velge å døpe barna. Uansett hva du velger å tro på eller ikke tro på, så er det valg som påvirker barna dine. Jeg prøver forøvrig heller ikke å påvirke ungene mine i religiøse spørsmål, men jeg gir dem en viss opplæring innen kristendommen. Som f.eks. å ta dem med i kirka et par ganger i året. Faller det seg naturlig, forteller jeg dem selvfølgelig om andre religioner også.

Snedig forøvrig at du bruker begrepet antikrist. Det er vel satan. Hvilke meninger har du om han egentlig?

OK, antikrist var fjas. :forklarer:

Å være nøytral er ikke et valg på lik linje som å døpe barna. Når man døper barna velger man ikke bare å innlemme de i et religiøst liv, men man velger også hvilken religion for de.

[Pebbles]

En barndom fri fra grunnleggende verdier? Tru'kke det, gitt.
Veldig viktig prinsipp at man skal la barna være frie til å velge selv ettersom det blir naturlig, men ingen oppdrar barna sine i et verdivakuum.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Å være nøytral er ikke et valg på lik linje som å døpe barna.

Da får vi være enige i at vi er uenige.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

OK, antikrist var fjas. :forklarer:

Dette er ikke ment som flisespikking pga det du skrev her, og det er heller ikke så veldig rettet mot deg. Det du skrev ga meg bare denne følelsen igjen. Jeg sitter ofte med en følelse av at de som er ateister/agnostikere/humanetikere ofte har en ganske negativ holdning til kristendommen/kristne. Mange aksepterer ikke at andre tror annerledes og lar det være med det, man skal på en måte "ta" kristendommen, eller vise avsky. For kirka, eller kirkelige handlinger, eller Jesus som faktisk var en stor reformator i sin tid, osv. Nå fjaser du f.eks. og sier antikrist. Holdningen din som ligger bak dette fjaset er ganske tydelig. Jeg forstod at du ikke mente satan, men anti-kristendom, altså at du er veldig negativ til kristendommen og jeg tolker fjaset dit som at du rakker nærmest ned på kristendommen. Ofte sitter jeg også med en følelse av at de samme ikke er like negative til andre religioner. Jeg sitter faktisk med en følelse av at mange ser ut til å være langt mer tolerante når det gjelder andre religioner enn kristendommen. Er dette bare noe jeg har en følelse av? Står kristendommen "oss" så mye nærmere at det er lettere å rakke ned på den enn på andre religioner? Er det mer akseptabelt å rakke ned på kristendommen enn på andre religioner? Er det litt "kult", og kanskje til og med litt politisk korrekt? Mens man er "kul" og politisk korrekt dersom man viser stor forståelse for og toleranse overfor andre religioner?

[Pappalille]

Jeg er på linje med aC her. Det metafysiske skal mine barn få gjøre seg opp egne meninger om når de evner det. Dører kan de åpne selv.

For øvrig synes jeg man bør møte opp i kirken når en vel har takket ja til invitasjonen til feiring av nettopp denne døråpningen. Så kan en jo synes hva en selv vil om klinken.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.

Så er det ditt valg.

Det felleskapet og tilhørigheten jeg snakker om går langt utover det religiøse. For meg handler det også om å følge forfedrenes fotspor. Da er det jo snakk om tradisjon, men å følge en tradisjon gir også følelse av fellesskap og tilhørighet. For meg er kirka en viktig kultur- og tradisjonsbærer. For meg er det viktig å døpe mine barn der jeg ble døpt, konfirmert og gift, slik som mine foreldre og besteforeldre ble. Etter dåpen tar jeg en runde på kirkegården med dåpsbarnet og "viser" henne fram for mine besteforeldre og oldeforeldre. For meg er dåpen en åndelig handling selv om tradisjonen stikker dypest. For meg er dette vevd sammen. Det føltes også spesielt da solen etter selve dåpshandlingen skinte så fint gjennom kirkevinduet og rett på Minstesøster som den eneste i hele kirken, på en ellers helt overskyet himmel. Jeg er som sagt ikke kristen, men for meg er det helt rett å døpe mine barn. Før storesøster ble døpt, var jeg derimot i tvil om jeg ville døpe. Nå er jeg glad for det valget jeg tok den gangen.

Jeg har tenkt litt på hva dåpen betyr for meg nå nylig, siden Minstesøster ble døpt for 4 dager siden.