Uærlighet - hva er akseptabelt?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ellers er jeg ikke enig i at det er det samme om man velger det for to mnd eller to år. Dvs, jeg har ikke problemer med overgangsstønader etc, og er IKKE blant dem som mener at de som går på det er nek. Ikke er jeg misunnelig på dem som er alenemødre og det de får heller. Til det kjenner jeg vel for mange alenemødre . Eneste jeg kjenner jeg er vagt misunnelig på er den friheten de har den ene uka (noen av dem) er uten barn. Helt til jeg tenker på hvor mye jeg ville savnet dem .

Kombinasjonen overgangsstønad og annenhver uke uten barn er ikke mulig. Bare for å avspore litt.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Nei, det er ikke jeg som bestemmer det, og om ser så lot jeg være kommentere din forklaring på at du mottok støtte. Jeg sier ikke at folk ikke skal få støtte som alenemødre! Jeg sier bare at det ikke er en ordning man har krav på per def som aleneforeldre, men fordi man ellers ikke får kabalen til å gå opp - økonomisk eller tidsmessig.

Ordningen er der nettopp for dem! Men den er der ikke for dem som ikke har noe problem med å få hverdagen til å gå opp, men som synes det er ok å jobbe deltid uten å gå (særlig) ned i lønn.

Ordningen er der og er formet slik den er. Det er faktisk ikke opp til deg å si at den ene søkeren som kvalifierer til den støtten er en verdig søker mens den andre ikke er det. Slik ordningen er og praktiseres så er eksempelet du har nevnt helt innenfor det som er greit og akseptert av denne ordningen og ikke umoralsk uten videre bare fordi du synes det. Og jeg føler ikke at du treffer meg siden jeg jobber fullt og ikke mottar en krone fra noen, men jeg føler for å si fra at jeg er dypt uenig med deg. Og det er ikke slik at du automatisk har mer rett enn meg.

Jeg synes det oser litt misunnelse her. Og jeg må si at jeg synes ikke man skal misunne noen et minimum av en sosial bolig.

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Nettopp, er det jeg mener, dessuten er det vel mange barnehager som har 9 t grenser?Har man ikke familie da som stiller opp har man jo ett problem.

Det er barnehageloven som sier at et barn ikke skal være mer enn 9t per dag i barnehagen.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men altså, jeg mener ikke man skal motta alle ordninger som finnes, bare fordi de finnes, jeg mener man bør se på om man faktisk har behov for dem.

Og jeg mener at hver enkelt må få bestemme selv hva de har behov for og ikke her.

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Men hvem skal definere hva som er behov å ikke da?

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg! : nemlig:

Fra spøk til revolver. Instansen som administrerer ordningen. Men det forutsettes ærlighet fra søker.

Nå er det vel slik at de eksemplene du nevner ikke har løyet - de er faktisk aleneforsørgere og har faktisk ikke finansiert en ekstrem luksus ved å jobbe svart eller noe sånt. Det er altså helt riktig at de får disse stønadene.


Og angående det at du hadde savnet barna om du bare skulle hatt dem annenhver uke og vært skilt og tatt imot ordninger - du får ikke disse ordningene om du har delt omsorg. Dette er for eneforsørgere.

Ikke er det alle som har barn annenhver uke heller. Jeg for min del har ikke barnefri i det hele tatt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ordningen er der og er formet slik den er. Det er faktisk ikke opp til deg å si at den ene søkeren som kvalifierer til den støtten er en verdig søker mens den andre ikke er det. Slik ordningen er og praktiseres så er eksempelet du har nevnt helt innenfor det som er greit og akseptert av denne ordningen og ikke umoralsk uten videre bare fordi du synes det. Og jeg føler ikke at du treffer meg siden jeg jobber fullt og ikke mottar en krone fra noen, men jeg føler for å si fra at jeg er dypt uenig med deg. Og det er ikke slik at du automatisk har mer rett enn meg.

Jeg synes det oser litt misunnelse her. Og jeg må si at jeg synes ikke man skal misunne noen et minimum av en sosial bolig.

Det er barnehageloven som sier at et barn ikke skal være mer enn 9t per dag i barnehagen.

Og jeg mener at hver enkelt må få bestemme selv hva de har behov for og ikke her.

Nå er det vel slik at de eksemplene du nevner ikke har løyet - de er faktisk aleneforsørgere og har faktisk ikke finansiert en ekstrem luksus ved å jobbe svart eller noe sånt. Det er altså helt riktig at de får disse stønadene.

Og angående det at du hadde savnet barna om du bare skulle hatt dem annenhver uke og vært skilt og tatt imot ordninger - du får ikke disse ordningene om du har delt omsorg. Dette er for eneforsørgere.

Ikke er det alle som har barn annenhver uke heller. Jeg for min del har ikke barnefri i det hele tatt.

Er det ikke opp til meg å vurdere?!? Søren og! Men mht om det er umoralsk eller ei - det er vel faktisk opp til meg å vurdere om jeg synes det eller ei... Og jeg synes faktisk at akkurat det tilfellet jeg snakket om er umoralsk. Og ja, jeg kjenner tilfellet godt nok til å vite hva jeg snakker om.

Ikke forsøker jeg å ha mer rett enn deg, tvert i mot synes jeg diskusjoner der folk er uenige er mye mer spennende enn de der man er enige . Og som jeg har sagt i tråden - jeg har null oversikt over hvem av dere som er sykemeldte, trygdede, aleneforeldre osv. Jeg forsøker ikke å få noen til å føle seg truffet. Jeg syne bare det er et spennende tema å diskutere, men innser som sagt at det er vanskelig å velge dette temaet, uten at noen føler seg støtt (ikke truffet!).

Forøvrig kan jeg love deg at jeg IKKE er misunnelig på mennesker i sosialbolig. Ikke bittelitt en gang. Jeg vet meget godt at det man mottar i stønader ikke er noe man skal misunne dem.

Mht barnehageloven så er jeg helt enige i at barn ikke skal være mer enn 9 timer i barnehagen, faktisk synes jeg de burde være enda mindre, og jeg synes ikke at barn med eneforsørgere burde ha lengre dager enn andre. Så hvis man argumenterer med det for å jobbe redusert, så er det helt ok. Det er "det lønner seg" å jobbe redusert jeg sliter med.

Og ja, når jeg tenker meg om vet jeg jo at man må ha større prosent enn 50/50 for å få stønader. Men jeg mener det er opp til offentlige å definere hvem som skal og ikke skal få stønader. Og at de fleste som får det, fortjener det.

Men at man at et menneske som fikser hverdagen og klarer seg selv, skal gå ned i stilling for å i stedet leve på det offentlige, det er og blir dårlig moral for meg. Det betyr IKKE at jeg mener at disse stønadene er umoralske, og ikke skal benyttes. Men de skal ikke være en del av en vurdering av hva som lønner seg, men det skal være ut for de behovene man har. Som feks at man ikke får hverdagen til å gå opp. At man har en liten unge man ikke vil skal være 9 timer i barnehagen. At man er dønn sliten med null overskudd. At man ønsker å studere. At man rett og slett ikke finner et sted å bo som egner seg for mennesker generelt og barn spesielt.

Ikke at man bare finner ut at "hvis jeg reduserer stillingen x %, så blir det tapet dekket gjennom den og den stønaden".

Jeg tror IKKE at det er mange som tenker sånn. Men jeg kjenner altså ET menneske som gjør det. Akkurat som jeg kjenner TO mennesker som svindler med kredittkort, og TO mennesker som stjeler møbler, hvis det ikke blir oppdaget at de ikke betaler. Og som sagt. Jeg synes eksempel 1 og 2 er ulovlig, i tillegg til moralsk forkastelig, mens jeg mener at eksempel tre kun vitner om dårlig moral.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men at man at et menneske som fikser hverdagen og klarer seg selv, skal gå ned i stilling for å i stedet leve på det offentlige, det er og blir dårlig moral for meg.

Mener du det samme om dem som tilpasser seg i forhold til å kunne motta kontantstøtte?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men at man at et menneske som fikser hverdagen og klarer seg selv, skal gå ned i stilling for å i stedet leve på det offentlige, det er og blir dårlig moral for meg. Det betyr IKKE at jeg mener at disse stønadene er umoralske, og ikke skal benyttes. Men de skal ikke være en del av en vurdering av hva som lønner seg, men det skal være ut for de behovene man har. Som feks at man ikke får hverdagen til å gå opp. At man har en liten unge man ikke vil skal være 9 timer i barnehagen. At man er dønn sliten med null overskudd. At man ønsker å studere. At man rett og slett ikke finner et sted å bo som egner seg for mennesker generelt og barn spesielt.

Ikke at man bare finner ut at "hvis jeg reduserer stillingen x %, så blir det tapet dekket gjennom den og den stønaden".

Men altså. Når jeg er ferdig studert så vil det ikke på noen måte lønne seg å få noe støtte fordi jeg vil tjene for mye. Disse mødrene som mottar støtte og jobber tjener ikke for mye akkurat, og det er ikke noe luksus tilværelse de tilbys. Når 100% os er 11.000kr i mnd, så sier det seg selv at man ikke lever noen luksustilværelse. Man skal i tillegg oppfylle en del kriterier for å få noe i det heletatt, og gjør man det, så har man krav på dette. Faktisk. Det er også STOR forskjell å være to voksne i en husholdning med barn, og det å bare være en. Man må sørge for nesten alt et par med barn gjør, alene....utgiftene blir ikke mye redusert.
Alle aleneforeldre som jobber fulltid vil være ekstremt ufleksible i forhold til barnehagetider, det vil garantert bli lange dager i barnehagen og det vil garantert bli veldig slitsomt. Har man fler barn, så enda mer slitsomt. Velger man støtte så velger man leve en mer nøktern tilværelse, men man velger også mer tid med barna sine.

Jeg finner ikke noe moralsk dårlig ved dette jeg? Om man fikser hverdagen eller ikke er vel også ganske subjektivt og ikke noe andre kan sette seg inn i?

[Billa]

Eksempel 1 og 2 er selvsagt helt på trynet, og fryktelig dårlig reklame for moralen til de det gjelder!

Eksempel 3 er som flere påpeker ikke ulovlig, bare tilpasning til en offentlig ordning.

Når det er sagt synes jeg som en tommelfingerregel at det ALLTID skal lønne seg å jobbe, og når eksempler viser at det ikke lønner seg å ta arbeid fordi man totalt sett taper penger (i form av skatt, tapt støtte osv) synes jeg det virker helt bakvendt.

Å tilpasse egen stillingsstørrelse slik at man kan motta mest mulig er heller ikke noe som ligger i min ryggmargsrefleks, og hvertfall ikke tilpasse fordeling av ungene etter et samlivsbrudd slik at man kan motta mest mulig fremfor å skaffe nødvendig inntekt SELV. Jeg er helt enig i at det skal finnes gode ordninger når man trenger det, men for meg er "trenger det" noe som kommer først etter at man i det minste en periode har forsøkt å stå på egne ben.

Jeg tror nok mitt syn på det å klare seg selv har med bakgrunn å gjøre, og mine foreldre har alltid fokusert på hvor viktig det er å sørge for seg selv og ta ansvar for egen livssituasjon (særlig med tanke på å ta en utdannelse og at jeg ikke skulle være avhengig av noen ektemann )

Jeg må få understreke at i situasjoner med sykdom (egen eller families) eller andre "hendelser" vil jeg sikkert se annerledes på det.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Når det er sagt synes jeg som en tommelfingerregel at det ALLTID skal lønne seg å jobbe, og når eksempler viser at det ikke lønner seg å ta arbeid fordi man totalt sett taper penger (i form av skatt, tapt støtte osv) synes jeg det virker helt bakvendt.

Jeg er fortsatt usikker på om det finnes slike eksempler.

Overgangsstønaden er i dag på 11500 kroner måneden. Hvis noen tjener så lite at det lønner seg å ta OS, må dette endres ved å fikse de lave lønningene, ikke ved å redusere en allerede lav stønad ytterligere.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er fortsatt usikker på om det finnes slike eksempler.

Overgangsstønaden er i dag på 11500 kroner måneden. Hvis noen tjener så lite at det lønner seg å ta OS, må dette endres ved å fikse de lave lønningene, ikke ved å redusere en allerede lav stønad ytterligere.

Var det ikke en som la inn et innlegg hvor det ble beskrevet et scenario hvor hun tapte penger på å jobbe fremfor å motta støtte i sommer? Mulig det var ekstraordinære aspekter rundt situasjonen altså, men en sånn ordning synes jeg faktisk er helt på trynet.

Jeg har selv opplevd å blir spurt til råds i en situasjon hvor OS-stønaden er forskjellen på å avslutte et forhold eller ikke. Det var (av en eller annen grunn) helt uaktuelt å jobbe mer enn 50-60%.

Noen synes kanskje det virker som en kjekkere og mer lukrativ løsning å få kroner i kassa uten å jobbe, selv om det er noen tusenlapper mindre enn man ville fått hvis man valgte å jobbe. Mange gjør jo tross alt ikke noesomhelst for å motta dem i utgangspunktet. Kontantstøtte kommer muligens i tillegg?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Var det ikke en som la inn et innlegg hvor det ble beskrevet et scenario hvor hun tapte penger på å jobbe fremfor å motta støtte i sommer? Mulig det var ekstraordinære aspekter rundt situasjonen altså, men en sånn ordning synes jeg faktisk er helt på trynet.

Den faktiske skatten på Joikas ekstrainntekt ville blitt ganske høy, men hun ville fortsatt sittet igjen med mer penger ved å jobbe enn ved ikke å gjøre det. (Jeg har vært i samme situasjon og kjenner reglene.) Jeg forsto henne som at papirmølla det ville forårsake ikke var verdt den lille ekstrainntekten.

Men det vil likevel være mer penger å hente på å jobbe.

Man kan ikke redusere støtten til et nivå der det er umulig å klare seg for å forhindre noen i å velge støtte fremfor jobb. De "noen" som foretrekker å være fattige og arbeidsledige gjør et såpass dårlig valg at jeg egentlig bare synes synd på dem.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Den faktiske skatten på Joikas ekstrainntekt ville blitt ganske høy, men hun ville fortsatt sittet igjen med mer penger ved å jobbe enn ved ikke å gjøre det. (Jeg har vært i samme situasjon og kjenner reglene.) Jeg forsto henne som at papirmølla det ville forårsake ikke var verdt den lille ekstrainntekten.

Men det vil likevel være mer penger å hente på å jobbe.

Man kan ikke redusere støtten til et nivå der det er umulig å klare seg for å forhindre noen i å velge støtte fremfor jobb. De "noen" som foretrekker å være fattige og arbeidsledige gjør et såpass dårlig valg at jeg egentlig bare synes synd på dem.

Ok, mulig det var sånn det var. Dette var jo uansett bare snakk om et par måneder, men illustrerer allikvel det jeg skrev ellers. For mange virker det mer lønnsomt å sitte på rumpa å motta (bare) noen tusen mindre enn de ville gjort i full jobb (med stress, henting i barnehage, bensinbruk til og fra jobb osv). Jeg synes faktisk at "alle (friske og raske) som kan i jobb" må være førsteprioritet, og synes ikke den offentlige støtten burde være en hvilepute for til dels nøysomme folk som ikke gidder å jobbe.

Problemstilling 1: Jeg hadde faktisk gitt et anynomt tips til politiet jeg. Dette er svindel og tyveri og i aller høyste grad straffbart. Selv hadde jeg ikke en gang tenkt tanken på å gjøre noe slikt.

Problemstilling 2: Hjelpe meg for en holdning disse menneskene fremviser. Det kan helt klart sidestilles med tyveri. Hadde slikt skjedd meg hadde jeg sagt fra, det gjør jeg også de gangene jeg har fått for mye vekslepenger.

Problemstilling 3: Det at noen mener det er flott å være under det offentliges vinger er jo bare helt på trynet spør du meg. Kan ikke fatte at noen er villig til å gå til slike skritt for å utnytte systemet. Selv kunne jeg ikke tenke meg noe være og jeg skulle bodd mange steder før jeg ville tatt mitt barn med i en sosialbolig altså.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg tror nok mitt syn på det å klare seg selv har med bakgrunn å gjøre, og mine foreldre har alltid fokusert på hvor viktig det er å sørge for seg selv og ta ansvar for egen livssituasjon (særlig med tanke på å ta en utdannelse og at jeg ikke skulle være avhengig av noen ektemann )

Sånn ser jeg også på det. Derfor sier jeg ja takk til utdannelse når jeg tilbys det, så jeg kan sørge for meg selv når jeg er ferdig og kan tilby poden helt andre oppvekstvilkår enn jeg kunne før. At jeg fikk barn før utdannelse var kanskje en bummer, men sånn ble det altså. Ikke alltid greit å planlegge alt.

Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig.

Takker for meg i denne tråden jeg.

[Pappalille]

I tilfelle nummer én hadde jeg meldt misbruket til politiet, og så kvittet meg med "vennene" mine. Etter å ha sjekket at alle kredittkortene mine fremdeles var i lommeboka mi.

I tilfelle nummer to hadde jeg sagt klart og tydelig hva jeg mente om saken. Tyveri i mine øyne, men neppe noe å anmelde.

I tilfelle nummer tre oppfatter nok jeg HI annerledes enn mange her inne har gjort. Kanskje fordi jeg selv har en venninne som i samtale med en annen venninne fikk tips og gode råd om hvordan en kan utnytte hvert eneste lille smutthull i trygdeloven for å kunne vrenge penger ut av en gråstein. Ja, godene er der for å kunne benyttes av dem som trenger dem, og grunnen til at de slett ikke er lette å få er jo nettopp disse smutthullrytterne. Du vet; de som kjøper fem kilo druer på Kiwi for så å klage på smaken og få tilbake det dobbelte av hva de kostet. Ja, det er lov og helt klart ikke straffbart, men er det moralsk riktig å gjøre det, bare fordi man kan?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Sånn ser jeg også på det. Derfor sier jeg ja takk til utdannelse når jeg tilbys det, så jeg kan sørge for meg selv når jeg er ferdig og kan tilby poden helt andre oppvekstvilkår enn jeg kunne før. At jeg fikk barn før utdannelse var kanskje en bummer, men sånn ble det altså. Ikke alltid greit å planlegge alt.

Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig.

Takker for meg i denne tråden jeg.

Dette med å planlegge og å sørge for å gjøre tingene i livet i en gitt rekkefølge, kommer jo nettopp av hva man er oppdratt til. Noen kan allikevel gjøre det motsatte som en protest, andre kan planlegge til fingerspissene, men allikvel bomme.

Joika har takket for seg, men jeg siterer allikevel. Nei, det er ikke lett å planlegge alt, men jeg vet ikke helt om jeg synes det er en offentlig sak å sørge for andres studier så lenge jeg sitter med 350 000 i lån for å kunne gjennomføre det sammer... Fint for de som nyter godt av ordningen, forøvrig.

Tankegangen med å bare få "hva jeg har krav på"fremmed for meg, selv om jeg vet noen bruker enormt med krefter og tid på å finne ut hvor man kan hente inn kroner uten å jobbe for dem.

[rine]

Nr. 1 og 2 er jo helt klart svindel. Hadde nok sagt fra til de det gjaldt, men tviler på at jeg hadde anmeldt det. :lat + liten tiltro til politiet:

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Dette med å planlegge og å sørge for å gjøre tingene i livet i en gitt rekkefølge, kommer jo nettopp av hva man er oppdratt til. Noen kan allikevel gjøre det motsatte som en protest, andre kan planlegge til fingerspissene, men allikvel bomme.

Joika har takket for seg, men jeg siterer allikevel. Nei, det er ikke lett å planlegge alt, men jeg vet ikke helt om jeg synes det er en offentlig sak å sørge for andres studier så lenge jeg sitter med 350 000 i lån for å kunne gjennomføre det sammer... Fint for de som nyter godt av ordningen, forøvrig.

Tankegangen med å bare få "hva jeg har krav på"fremmed for meg, selv om jeg vet noen bruker enormt med krefter og tid på å finne ut hvor man kan hente inn kroner uten å jobbe for dem.

Måtte bare signere Billa her. Jeg er ikke imot at aleneforeldre, eller hvemdetnåmåttevære får økonomiske støtte slik at de klarer seg i hverdagen. Jeg tror heller ikke noen velger en tilværelse der de er alene med barna fordi det er så fett. (Ikke økonomisk, og ikke på andre måter heller, kan jeg tenke meg.) At det offentlige skal støtte skolegangen til folk, synes jeg blir tull. Det skal vel ikke lønne seg å få barn før man er ferdig med utdanningen? Det er i grunn dette synet jeg har på de fleste velferdsordninger: Jeg er glad for at vi har dem for de som trenger det, men det skal ikke lønne seg å være syk, eller å få barn før man rakk å ta utdanning. Det offentlige kan gjerne hjelpe til litt, man skal ikke bli sittende og sutte på labben resten av livet heller, for all del. Slik det er i dag, er ordningnen for generøs rett og slett. Det må være en liten gulrot å hente for de som går på jobb, de som tar utdannelse osv. Den trenger ikke å være så stor, men den må være der, ellers er noe veldig, veldig feil.

Signerer også Billas siste avsnitt helhjertet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

At det offentlige skal støtte skolegangen til folk, synes jeg blir tull.

Gjelder det all offentlig støtte til utdanning?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig.

Takker for meg i denne tråden jeg.

Jeg er veldig enig i det her, har visst feil bakgrunn jeg å da siden jeg tok i mot noe jeg hadde krav på å jeg tok i mot det for å lette på en vanskelig situasjon.
Helt utrolig at man sitter å sier det på den måten der.