Dere som tror på Gud

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvis jeg har skjønt dette riktig nå, så funker troen da for de fleste slik at man henter styrke og trøst i troen på Gud. Men at man ikke forventer noen direkte inngripen fra Gud i egen person fordi han ikke vil prioritere å hjelpe noen i nød over å respektere den som fremprovoserer nøden sin rett til å ta egne valg?

Gud er bare tilstede i form at noen å tro på, men man regner ikke med at han stiller opp personlig eller aktivt gjør noe for noen? Man må hjelpe seg selv, men man kan ha Gud som heiagjeng nærmest?

Det kan jeg skjønne.

Slik du skriver det nå Smilefjes så virker det som du går ut fra at Gud på en måte er en person med en vilje som et menneske. Forstår jeg deg rett?

Slik jeg har opplevd ting så er det en "kraft" i oss og rundt oss. Vi kan kalle det Gud eller kanskje det er evner i oss vi ikke er klar over rett og slett. Jeg har kjent det fysisk på kroppen i form av lukter blant annet. Det har vært i ekstreme situasjoner der jeg virkelig har trengt hjelp. I Bibelen står det noe om at vi får det vi trenger fra Gud når vi trenger det. Når jeg ber til Gud regner jeg ikke med å alltid oppleve å få hjelp. Det får jeg ikke heller. Nå som jeg er blitt mer "åpen" så opplever jeg at jeg "ser" ting på en annen måte enn før. Jeg har fått en dypere forståelse for hvordan ting henger sammen. Dette er vanskelig å forklare og jeg vil egentlig ikke gjøre det heller. For de som ikke er "der" så høres det litt teit ut...... jeg vet det for slik så jeg det før og.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Slik du skriver det nå Smilefjes så virker det som du går ut fra at Gud på en måte er en person med en vilje som et menneske. Forstår jeg deg rett?

Slik jeg har opplevd ting så er det en "kraft" i oss og rundt oss. Vi kan kalle det Gud eller kanskje det er evner i oss vi ikke er klar over rett og slett. Jeg har kjent det fysisk på kroppen i form av lukter blant annet. Det har vært i ekstreme situasjoner der jeg virkelig har trengt hjelp. I Bibelen står det noe om at vi får det vi trenger fra Gud når vi trenger det. Når jeg ber til Gud regner jeg ikke med å alltid oppleve å få hjelp. Det får jeg ikke heller. Nå som jeg er blitt mer "åpen" så opplever jeg at jeg "ser" ting på en annen måte enn før. Jeg har fått en dypere forståelse for hvordan ting henger sammen. Dette er vanskelig å forklare og jeg vil egentlig ikke gjøre det heller. For de som ikke er "der" så høres det litt teit ut...... jeg vet det for slik så jeg det før og.

Utgangspunktet mitt var at det jo skjer at noen finner det for godt å drepe, voldta og torturere små barn. Uten at Gud griper inn, og at dersom han har noen makt til å sørge for at dette ikke skjer og velger å ikke bruke den makten så synes jeg ikke han er noe særlig til kar å respektere.

Men mitt syn på Gud er at det er en kraft/person/noe annet som har såpass til personlighet og bevissthet at han jo har bestemt seg for å skape en nokså detaljert verden. Han har gitt fra seg en del relativt avanserte filosofiske regler som det skal leves etter, satt hit en sønn i menneskeskikkelse og dannet opphav til bøker og kirker og oppfordret oss til å be til seg - samt lovet å stille opp for de som ber. Så jo - jeg ser nok at det er noe mer håndfast enn bare en naturkraft ala vinden her.

Jeg bare skjønner ikke at han kan ofre uskyldige småbarn i hungersnød og krig og det som enda verre er uten å ta noen grep hvis han nå har makt til å ta disse grepene. Og har han ingen makt og ingen påvirkning så ser jeg ikke helt poenget med å tilbe ham.