Derosm hvis (avsporet fra tråden om 67 årig mor)

[Mams]

Det vil jo da i stor grad komme an på sykdommen. Handikap i seg selv er ikke noe som er "dødlig" stort sett.
Alderdommen er avsluttningen på livet vårt.

Tar det som en selvfølge at hun ikke skal være alene med ungene og det gjelder for de fleste andre også. Selv ikke alene mødre er som oftest helt alene med barna, men har et støtteapparat rundt seg.
Men er det støtteapparatet eller foreldrene som skal være der for barna i lengden og være den som stiler opp.
Da mener jeg ikke at støtteapparatet ikke skal være endel av omsorgen altså, men for min del ser jeg på det som foreldrene sitt ansvar i hovedtrekk.
Klart man skal få hjelp når man trenger dette, men når det er ren alderdom som gjør at man rett og slett ikke orker så blir det for meg feil.
Men det kommer igjen av at når kroppen din lengre ikke er i den fruktbare alder så mener jeg at man ikke skal få barn.
For jeg klarer ikke å sammenligne å gi et barnløst par hjelp så lenge de er i fruktbar alder (en sykdom f.eks hos en av partene) med en som er "overmoden" og derme dikke lengre fruktbar.

Jeg vet jeg kan få kreft om 10 år kan heller ikke sammenlignes med at jeg kan dø fordi jeg er gammel om 10 år for min del.
Kreft kan man i mange tilfelelr behandles or og det er ofte gode prognoser for et "nrmalt" liv etterpå.
At kroppen er utslitt kan man derimot ikke gjøre så mye med (tenker da på hele kroppen)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Men det kommer igjen av at når kroppen din lengre ikke er i den fruktbare alder så mener jeg at man ikke skal få barn.
For jeg klarer ikke å sammenligne å gi et barnløst par hjelp så lenge de er i fruktbar alder (en sykdom f.eks hos en av partene) med en som er "overmoden" og derme dikke lengre fruktbar.

Men det at du ikke klarer å sammenligne disse tingene, er jo strengt tatt ikke noe godt argument.

Jeg synes det er vanskelig å skulle argumentere for et forbud for assistert befruktning for noen på grunnlag av alder eller på grunnlag av arvelige sykdommer eller alvorlige handikap. Jeg synes absolutt de potensielle foreldrene selv bør tenke seg alvorlig om før de velger å få barn når de er godt over 60, eller er alvorlig syke, men jeg synes jo potensielle foreldre bør tenke seg alvorlig om uansett, da. (Og jeg synes ikke det vil være rimelig å prioritere 67-åringer dersom det er snakk om offentlig betalt fertilitetshjelp, men jeg regner med at det i det aktuelle tilfellet er privat finansiert?)

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg vet jeg kan få kreft om 10 år kan heller ikke sammenlignes med at jeg kan dø fordi jeg er gammel når jeg er 10 år for min del.

At det var?

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Kreft kan man i mange tilfelelr behandles or og det er ofte gode prognoser for et "nrmalt" liv etterpå.

Men i mange tilfeller vil vel forventet levealder være lavere for noen som har hatt kreft, vil den ikke? (Jeg vet ikke stort om dette, jeg bare mener å ha hørt det, og vet om flere som har fått kreft om igjen 10-20 år etter å ha blitt frisk av den første kreften.) Så hvis det er den forventede tiden man har igjen som spiller rolle, burde jo andre helsemessige vurderinger også tas med, ikke bare alder. (Jeg ville antagelig tatt det veldig tydelig med i vurderingen selv, i alle fall, dersom jeg hadde en sykdom eller lignende som gjorde det svært lite sannsynlig at jeg skulle leve i mer enn 20 år til, for eksempel.)

[Mams]

Rettet opp den noe rotete setningen. Hue er pyton og jeg er trøtt, tenkte en ting o skrev en salig blanding.

For mange vil sikkert det å yte hjelp til noen som ikke kan få barn tilsi at alle som vil skal få hjelp. For meg er det ikke slikt.
Om det er et godt argument eller ikke er en ting, men for meg er det et argument at man bør være i fruktbar alder for å kunne få denne hjelpen.
Selvsagt ville det beste være å la dette være helt opp til foreldrene, men slik samfunnet har blitt synes jeg det kan se ut til at man kanskje bær sette en øvre aldersgrense. Av hensyn til både mor og barn.
Men at noen vil komme unna et slikt forbud er jo også en selvfølge.
Har man penger nok er det i tillfelle nok for å få det som man vil så lenge det er noen som lar seg kjøpe.

Selvsagt er det en fare for at kreft kan komme tilbake, men det skjer jo ikke i alle tilfeller. Og om man får kreft 20 år etter endt behandling, vil man jo alikevel ha levd lengre en i akkurat det gitte eksemplet jeg kom med.
(dø om 10 år kontra få kreft om 10 år)
Når det gjelder om tifligere kreftofre generelt lever kortere en andre er jeg så blank at jeg ikke kan uttale med i det hele tatt. Har faktisk ikke hørt eller lest noe om det.
De fleste ville nok tenkt nøye igjennom om de ville fåt barn om de viste at de mest sannsynlig ville dø om ca 20 år. Og mange ville nok valgt å avstå fra å få barn da, mest sannsynlig jeg også.
Men om man vet at man er bærer på et gen som kan gi en sykdom, så vil man jo også vurdere valgene, men sjangsene for at man velger å å barn da tror jeg for min del vil være større. Siden man bare kanskje får sykdommen.
Og i mange tilfeler vil jeg tro det gjelder sykdommer man stort sett får når man har blitt litt eldre. Noe som selvfølgelig ikke behøver å være korrekt.
sykdommer kan i de fleste tilfeller opptre i alle aldre.