5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

Fordi en sydenferie ikke er noe man gidder ødelegge med matkrangling? Og med en sur unge med lavt blodsukker ikke minst! Kunne godt trumfet igjennom mye ellers, men ikke på ferie. Da vil jeg kose meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse i ungen ting han ikke liker jeg da. Jeg hadde ikke likt det selv. Så lenge han smaker på en skje med det han ikke liker av middagen så tenker jeg at det løsner på sikt. Det har i alle fall gitt noe resultater her.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Fordi en sydenferie ikke er noe man gidder ødelegge med matkrangling? Og med en sur unge med lavt blodsukker ikke minst!

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse i ungen ting han ikke liker jeg da. Jeg hadde ikke likt det selv. Så lenge han smaker på en skje med det han ikke liker av middagen så tenker jeg at det løsner på sikt. Det har i alle fall gitt noe resultater her.

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Jeg tror det skaper enda større problemer å stå på pinne mht. å hele tilrettlegge for barnet, spesielt om det er flere barn i familien.

Jeg har ørlite greie på dette, i og med at jeg har et eksepsjonelt kresent barn (og et som overhodet ikke er det), og det som har fungert hos oss (etter årevis med tull og mistrivsel ved felles matbord) er å ikke fokusere på det kresne barnet i det hele tatt, men å forholde seg rolig og avslappet i forhold til hele matsettingen. Det har resultert i at vår sønn nå spiser mye, mye mer enn tidligere, og helt andre matvarer enn tidligere.

Når jeg sier at vi ikke fokuserer på ham ved matbordet, så mener jeg at vi har sluttet å mase og "gneldre" på ham ved matbordet ifht. at han MÅ spise maten sin. Hvis han ikke spiser, så vet han nå at da får han ikke noe mat før ved neste måltid. Han har lært det på den harde måten, men GUD så glad jeg er for at jeg har vært konsekvent.

Hilsen hun som har fått ødelagt mer enn en ferie på grunn av barn og mat.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Jeg tror det skaper enda større problemer å stå på pinne mht. å hele tilrettlegge for barnet, spesielt om det er flere barn i familien.

Jeg har ørlite greie på dette, i og med at jeg har et eksepsjonelt kresent barn (og et som overhodet ikke er det), og det som har fungert hos oss (etter årevis med tull og mistrivsel ved felles matbord) er å ikke fokusere på det kresne barnet i det hele tatt, men å forholde seg rolig og avslappet i forhold til hele matsettingen. Det har resultert i at vår sønn nå spiser mye, mye mer enn tidligere, og helt andre matvarer enn tidligere.

Når jeg sier at vi ikke fokuserer på ham ved matbordet, så mener jeg at vi har sluttet å mase og "gneldre" på ham ved matbordet ifht. at han MÅ spise maten sin. Hvis han ikke spiser, så vet han nå at da får han ikke noe mat før ved neste måltid. Han har lært det på den harde måten, men GUD så glad jeg er for at jeg har vært konsekvent.

Hilsen hun som har fått ødelagt mer enn en ferie på grunn av barn og mat.

Nei det er ikke alltid noe et barn liker. I alle fall kunne det skjedd her at det ikke var det. Ellers så er jeg enig i at overse det mye. Jeg prøver i alle fall å fokusere på det som er bra og at han faktisk prøver (vi kjørte belønningssystem på dette en periode).

[MissS]

Jeg hadde definitivt tatt med noe han liker. Jeg synes heller ikke sydenturen er rette tiden til å ta en stor kamp om maten. Kanskje det kan være lurt å bare la han spise det han vil uten noe mer fuss? Kanskje går det over av seg selv. Er han normalvektig?

Og nei, det er ikke alltid noe ungene liker på resturant. Hva pleier det å være? Pizza, pølse og pommes frites. Ikke alltid like fristende.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Nei, det er det ikke nødvendigvis. Bortsett fra kanskje dessertene, og jeg foretrekker i allefall at barnet spiser knekkebrød med leverpostei i stedet for is hver dag.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg tror det skaper enda større problemer å stå på pinne mht. å hele tilrettlegge for barnet, spesielt om det er flere barn i familien.

Jeg har ørlite greie på dette, i og med at jeg har et eksepsjonelt kresent barn (og et som overhodet ikke er det), og det som har fungert hos oss (etter årevis med tull og mistrivsel ved felles matbord) er å ikke fokusere på det kresne barnet i det hele tatt, men å forholde seg rolig og avslappet i forhold til hele matsettingen. Det har resultert i at vår sønn nå spiser mye, mye mer enn tidligere, og helt andre matvarer enn tidligere.

Det funket for deg, det er ikke sikkert det funker for andre. Og hvorfor skal man ikke gi en femåring den tryggheten at man har med mat han liker? Det er ikke akkurat å stå på pinne å ta med to pakker knekkebrød og noen bokser leverpostei. Hvorfor skal han måtte gå og grue seg til noe han ikke har forutsetninger for å vite noe om? Tenk deg så grusomt å forberede seg på to uker uten mat slik dette barnet gjør?

Jeg er enig i at man ikke skal lage masse negativt fokus på måltidene, men å forvente at det løser alt for alle syns jeg er rimelig naivt.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det funket for deg, det er ikke sikkert det funker for andre. Og hvorfor skal man ikke gi en femåring den tryggheten at man har med mat han liker? Det er ikke akkurat å stå på pinne å ta med to pakker knekkebrød og noen bokser leverpostei. Hvorfor skal han måtte gå og grue seg til noe han ikke har forutsetninger for å vite noe om? Tenk deg så grusomt å forberede seg på to uker uten mat slik dette barnet gjør?

Jeg tenker litt at en ferie kan være en veldig fin start på å lære dette barnet nye spisevaner ( en start).
På ferier er jo gjerne foreldre litt mer avslappet enn til vanlig, og det er kanskje muligheter for en litt "løsere" tone ved middagsbordet?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg tenker litt at en ferie kan være en veldig fin start på å lære dette barnet nye spisevaner ( en start).
På ferier er jo gjerne foreldre litt mer avslappet enn til vanlig, og det er kanskje muligheter for en litt "løsere" tone ved middagsbordet?

Jeg hadde syntes det var dritkjedelig å bestille matretter som han ikke hadde rørt omtrent, og kastet bort masse penger på det og i tillegg skulle han en unge som satt der sulten og utilpass. Her handler det i alle fall ikke om tonen, men heller at han ikke syntes maten smaker noe godt og trenger et spark bak for å smake på mer for å kanskje etter hvert klare å like litt mer. Vi sparker i hverdagen heller.

[Propella]

Nå vet ikke jeg om barnet ditt har blitt utredet eller har noen diagnoser. Jeg har en gutt med Asperger syndrom. Han har store spisevansker tilsvarende det du forteller om din gutt. Storepropell er enda mer snever i sitt utvalg av matvarer enn det din gutt er. Vi har vært i syden med han 2 ganger. Han levde da kun på pommes frites. Greit nok i ferien. Han spiste i det minste og det er godt nok for oss. Vi tok med litt mat vi visste at han spiste. En sårt tiltrengt ferie skal ikke ødelegges av spisevansker.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

La han sulte. Han sier han ikke kommer til å spise? Seriøst, jeg hadde gitt blanke.

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg hadde latt han sulte.

Det tror jeg ikke dere ville gjort etter å ha sett barnet ditt bli syk pga særspisthet og manglende sultfølelse og pga manglende inntak av mat. Det er ikke så enkelt at alle barn spiser bare de blir sultne nok. Noen barn (deriblandt min eldste) vil faktisk sulte seg syke og trenge innleggelse for intravenøs behandling hvis man ikke gir de en av de få tingene de faktisk spiser.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg har også en særs festlig 6-åring som er kresnere enn jeg trodde var mulig. Men han spiser når han blir sulten - og da til gangs!

Jeg hadde ikke latt "trusler" fra en 5-åring ødelegge ferien vår, selv om jeg skjønner bekymringen din.

så flott at han spiser til slutt. Det gjør ikke min gutt.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

For å ikke bli alvorlig syk?

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg hadde syntes det var dritkjedelig å bestille matretter som han ikke hadde rørt omtrent, og kastet bort masse penger på det og i tillegg skulle han en unge som satt der sulten og utilpass. Her handler det i alle fall ikke om tonen, men heller at han ikke syntes maten smaker noe godt og trenger et spark bak for å smake på mer for å kanskje etter hvert klare å like litt mer. Vi sparker i hverdagen heller.

Helt enig. Man legger tilrette for en hyggelig ferie. Alle trenger det. Spesielt hvis det er noe ekstra som sliter på familien.

[Chablis]

Jeg ville tatt med knekkebrød og leverpostei. Å tatt kontakt med barnelege når dere kom hjem.
Ikke gøy når han sliter sånn med å spise.

jeg har en som kan gå lenge uten å spise , til tross for at han er sulten, så nei alle barn spiser ikke selv om de er sultne.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg tenker litt at en ferie kan være en veldig fin start på å lære dette barnet nye spisevaner ( en start).

Vel, jeg tenker at på en ferie hvor absolutt all maten er ukjent og barnet allerede har utrykt at han er redd for å ikke like maten ikke akkurat er stedet å introdusere nye smaker.

Vår strategi på å introdusere ny mat går på at en av matvarene/side dishene er nye, men det finnes mat på bordet vi vet han liker, slik at han har noe han kan spise seg mett på om introduksjonen ikke er vellykket. Ofte litt vanskelig på restaurant på ferie.

[Fruktflua]

Smil, vi skal spise - av Jesper Juul. Det er en bok som omhandler barn og mat. Den har jeg lært mye av, og anbefaler deg den, guttemamma.

[Teflona]

Jeg er enig med glitterchich i det hun skriver.
Men: et barn som foretrekker å spise alene (?) ville jeg nok vært obs på, om det er noe mer enn bare det å være kresen. Jeg kjenner voksne med spiseproblematikk, og de liker ikke at andre ser på når de spiser.

Men det kan jo være at fokuset rundt spising har vært stort i dette tilfellet (pga allergier osv), og at de voksne blir mer stresset når det er andre enn de nærmeste til stede i spisesituasjonen, noe ungen senser. Jeg ville nok også tenkt over om barnet har lignende atferd i andre situasjoner, som ikke innebærer spising.

[amanas]

Vi har en jente som er vannvittig kresen. Verre en din, ble nesten imponert over hva han spiste

For tiden går det faktisk veldig bra, hun har av egen vilje smakt på noen nye ting. Selv om det som regel er bare litt på tungen så er det hvertfall fremgang.
For oss tror jeg det hjalp av vi bare ga pokker i alt og sluttet og mase. For det ble nok en del mas en periode. Med skjema og belønning og nye ting, og mas om å smake.

Så nå maser vi ingenting om det. Vi spiser, spiser hun ikke det vi har (spiser så og si ALDRI middag) så får hun vente til neste måltid. Det vett hun og hun får ikke noe mas om hun ikke spiser. Å da har hun faktisk begynt og smake litt ved middagene. Før fikk hun jo oppmerksomhet ved mas om å spise og når hun ikke lenger fikk noe oppmerksomhet angående spisingen så fant hun vell ut hun skulle begynne å smake litt så hun igjen fikk oppmerksomhet
Å det er deilig når ei som er svært småspist og ikke har villet smake nye ting plutselig selv tar en bit i munnen og utbryter; "mmm, det va jo godt jo"

Men i anledning sydenturen ville jeg tatt med pålegg og evenuelt knekkebrød (husker ikke om det sto på lista hans). Så hadde han spist frokost hvertfall. Å så ville jeg unnlat å mase om mat resten av dagen. Gitt han tilbudet, men ikke mast noe om han takket nei.

Håper dere får en fin tur til syden

[Hasselnøtt]

Jeg klarer ikke helt å se utifra det du skriver om det er en "normalt småspist" kar, eller om han har utviklet en eller annen fobi/forstyrrelse rundt dette med mat. Hvis det første er tilfelle tror jeg at jeg ville latt han være i fred og latt ham styre matinntaket selv. Er det andre tilfelle, er det noe å ta opp med legen. Hva gjelder ferien hadde jeg sikkert tatt med en pakke knekkebrød eller noe annet han liker, sånn alle i familien kan slappe av med at han får i seg litt. Jeg hadde ikke tatt noen kamper i ferien.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg klarer ikke helt å se utifra det du skriver om det er en "normalt småspist" kar, eller om han har utviklet en eller annen fobi/forstyrrelse rundt dette med mat. Hvis det første er tilfelle tror jeg at jeg ville latt han være i fred og latt ham styre matinntaket selv. Er det andre tilfelle, er det noe å ta opp med legen. Hva gjelder ferien hadde jeg sikkert tatt med en pakke knekkebrød eller noe annet han liker, sånn alle i familien kan slappe av med at han får i seg litt. Jeg hadde ikke tatt noen kamper i ferien.

Mine uttalelser i denne tråden er selvsagt forbeholdt om at vi bare snakker om en kresen unge her.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Mine uttalelser i denne tråden er selvsagt forbeholdt om at vi bare snakker om en kresen unge her.

Bare kresen? Det finnes ulike grader av kresen, og det finnes ulike grunner til at man er kresen. Det er superflott at du har funnet en løsning for dere, men ikke forvent at det er en universell løsning. Og nei, ikke alle unger liker pommes frites eller pasta.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Bare kresen? Det finnes ulike grader av kresen, og det finnes ulike grunner til at man er kresen. Det er superflott at du har funnet en løsning for dere, men ikke forvent at det er en universell løsning. Og nei, ikke alle unger liker pommes frites eller pasta.

Jeg forventer da ingenting! Jeg kommer bare med synspunkter basert på egen erfaring - som igjen er et resultat av andre småbarnsforeldre gode råd ifht. matvrange barn.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg klarer ikke helt å se utifra det du skriver om det er en "normalt småspist" kar, eller om han har utviklet en eller annen fobi/forstyrrelse rundt dette med mat. Hvis det første er tilfelle tror jeg at jeg ville latt han være i fred og latt ham styre matinntaket selv. Er det andre tilfelle, er det noe å ta opp med legen. Hva gjelder ferien hadde jeg sikkert tatt med en pakke knekkebrød eller noe annet han liker, sånn alle i familien kan slappe av med at han får i seg litt. Jeg hadde ikke tatt noen kamper i ferien.

Dette er jeg helt enig i.