Kozesmoze?

[Røverdatter]

Jeg ville nok hatt større problemer med å bo utenlands over lengre tid enn å være noen uker borte fra mann (og barn for den sakens skyld). Klart jeg hadde savnet, men det hadde ikke vært noe problem for meg. Dette er jo mennesket jeg deler mest tid med her i verden, og en så kort periode hadde jeg greid meg uten altså. Tenker på farmor og venninnene hennes som var gift med sjømenn som seilte i 2-3 år mellom hver gang de var hjemme. Dessuten hadde jeg sikkert vært så syk av hjemlengsel at jeg hadde nytt hvert sekund i Norge. :hjemmekjær:

[Babe]

Ferie hver for seg hadde ikke passet vår familie.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg ville nok hatt større problemer med å bo utenlands over lengre tid enn å være noen uker borte fra mann (og barn for den sakens skyld). Klart jeg hadde savnet, men det hadde ikke vært noe problem for meg. Dette er jo mennesket jeg deler mest tid med her i verden, og en så kort periode hadde jeg greid meg uten altså. Tenker på farmor og venninnene hennes som var gift med sjømenn som seilte i 2-3 år mellom hver gang de var hjemme. Dessuten hadde jeg sikkert vært så syk av hjemlengsel at jeg hadde nytt hvert sekund i Norge. :hjemmekjær:

Jeg hadde glatt overlevd en stund uten mannen, selvsagt. Det JEG (og HI, ser det ut til) tenker på er ungene. Noen må jo være borte fra barna sine i månedsvis om gangen pga. jobb og sånt, men jeg skjønner ikke at noen velger det frivillig. Mannen min hadde aldri frivillig orket å være borte fra ungene sine i flere uker/måneder, og jeg hadde taklet det enda dårligere.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg hadde glatt overlevd en stund uten mannen, selvsagt. Det JEG (og HI, ser det ut til) tenker på er ungene. Noen må jo være borte fra barna sine i månedsvis om gangen pga. jobb og sånt, men jeg skjønner ikke at noen velger det frivillig. Mannen min hadde aldri frivillig orket å være borte fra ungene sine i flere uker/måneder, og jeg hadde taklet det enda dårligere.

Det går så fint atte. Kjenner mange som det gjør. Tror det handler om å gjøre noe man elsker å gjøre. Da blir man lykkelig og har langt mere å gi sine barn.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Jeg registrerer at mange ikke synes det å være lenge borte fra småbarn er noe problem, og det tilstår jeg at jeg undrer meg over iblant.

Når jeg snakker om at det ikke hadde vært noe problem å vært borte fra Poden i en periode går det mest på mine følelser.
Det hadde vært problematisk for meg i den forstand at jeg vet at han hadde savnet meg noe helt forferdelig, og jeg tror ikke han har hatt godt av å være borte fra meg (eller pappan) over lengere tid.

Selv om pappan og jeg har delt omsorg (annenhver uke) går det aldri mer enn to dager mellom vi ser hverandre. De gangene jeg har vært bortreist, med eller uten Poden, og det har gått en hel uke uten at Poden har sett den andre foreldren har han virkelig savnet den andre. Men jeg tror ikke han har hatt vondt av det. Men om det skulle gått mer enn 2 uker tror jeg virkelig han har sørget. Og det vil jeg jo ikke.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg hadde glatt overlevd en stund uten mannen, selvsagt. Det JEG (og HI, ser det ut til) tenker på er ungene. Noen må jo være borte fra barna sine i månedsvis om gangen pga. jobb og sånt, men jeg skjønner ikke at noen velger det frivillig. Mannen min hadde aldri frivillig orket å være borte fra ungene sine i flere uker/måneder, og jeg hadde taklet det enda dårligere.

Nå skal ikke jeg snakke for mannen min, men for min egen del så tror jeg at det hadde gått fint å være borte fra barna noen uker såfremt de var over en viss alder. Igjen så tenker jeg at dette er mennesker jeg tilbringer helt utrolig mye tid med, og vi ses jo igjen.