Likte du å gå gravid?

[Fruktflua]

Det er bare EN ting som er bra med å gå gravid : Resultatet. Alt annet er bare tungt, kvalmt og fysisk belastende. For ikke å nevne hormonhelvetet.

[Fersken]

Jeg er nok i JA!-gjengen. Selv om det er plagsomt med bekkenløsning, så liker jeg kroppen min mye bedre når den har en hard kul midt på. Jeg føler meg så mye strammere og nettere.

[Michelle]

Ja utrolig nok så var jeg i følge de rundt meg verdens gladeste. Taklet det meste av utfordringer og har vel aldri følt meg så sterk psykisk noen gang.
Jeg fikk i begge svangerskapene tidlig kraftig bekkenløsning som medførte at jeg sov svært lite og hadde store smerter. Høyt blodtrykk fra dag 1 (Normalt hadde jeg lavt blodtrykk) Og det endte begge ganger også med preeklampsi. I det første var jeg svært plaget med kvalme. Og i det siste svangerskapet fikk jeg også svangerskaps diabetes.
Dessverre så er jeg ikke blitt bra etter dette.

Kun en ting var negativt og det var fødslene som ikke heller gikk etter "boka" men siste gang fikk jeg verdens skjønneste jordmor som var god å ha.

Jeg ble frarådd flere barn etter første gang, men etter som årene gikk så var savnet så sårt at vi tok sjansen. Jeg er så usigelig glad for at vi har begge jentene våre

[Erica]

Jeg syns det er kjempefint å gå gravid. Jeg har hatt mye kvalme de første 3 månedene, men når det er over har jeg elsket det! Det er så fint med magen som vokser og å kjenne hvordan kroppen endrer seg, gjør seg klar til å føde et barn. Det er nesten så jeg vil kalle det magisk.

De to siste fødselene mine har også vært veldig veldig fine. Korte og intense, men typen naturlig, så jeg kunne egentlig fint forestilt meg å føde dem hjemme. Jeg ønsker ikke flere barn, men innrømmer gjerne at jeg kunne gjerne bært frem og født flere. (svogeren min kalte meg en fødemaskin for noen år siden...)

[Nessie]

Ikke så mye som jeg hadde trodd. Det var mye mer "rundt" det å gå gravid enn jeg trodde.

[Guttemammis]

Jeg hadde en helt forjæv... kvalme de 14 første ukene,
men etter det var det helt fantastisk!
Skulle gjerne ønsket å oppleve et svangerskap til, det er noe av det
fineste jeg har opplevd...spark, hjertelyd, ulrtalyd og min siste fødsel
som gikk så bra(første fikk jeg fødselsangst av og gikk til samtaler på Ullevål).

[Niobe]

Jeg gledet meg veldig over å være gravid, men det var veldig tungt og tøft.

Hyperemesis, bekkenløsning, tidlige kynnere, halsbrann, ekstreme ødemer og PUPPP. Tanken på utslettet og kløen som fulgte med PUPPP får det enda til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og alle snev av kvalme får meg til å tenke på hvordan det ville være å gå slik i 9 måneder en gang til...

[Joika]

Nei.

[Tallulah]

Niks. Jeg hatet at jeg som person forsvant bak en stor mage, og det eneste alle var interessert i å snakke med meg om var det å være gravid. Folk klager over at gravide og småbarnsmødre bare snakker om seg og sitt, men det er jo fordi hver eneste dust man møter spør og spør og spør.

Jeg hatet å være redd for at noe var galt, både når jeg begynte å blø og når jeg fikk så kraftige kynnere at jeg ble innlagt en uke med sengeleie og lungemodninsprøyter. Jeg hatet å bli lenket til hjemmet på slutten på grunn av svangerskapsforgiftning.
Allikevel så tror jeg ikke at jeg hadde et svangerskap som var så mye verre enn gjennomsnittet.

Jeg syns faktisk det var flaut å være gravid, uten at jeg helt greier å forklare det.

Men premien man får er intet annet enn fantastisk.

[DM]

Svaret er både ja og nei, derfor stemte jeg dustepoll. (Ikke fordi det var en dustepoll, men fordi jeg ikke kunne krysse av på noe av det andre.)

Ja, fordi jeg likte å ha en baby der, som jeg koste meg med, som jeg hadde kontakt med, som jeg ruget på, og pratet med, og drømte om, og tenkte på osv. Det er noe eget å bære en liten baby i magen, glede seg til personen kommer ut, til å se personligheten som en allerede i magen aner konturene av. Jeg synes det er flott med gravidemager, - om jeg hadde kunnet, så hadde jeg kunnet kost med dem så mye jeg kunne.

Nei, fordi det var helt forferdelig å spy seg gjennom mange måneder, ikke tåle lukter, ikke kunne bevege meg rundt pga smerter, og alle smertene! Hadde jeg ikke hatt smerter og ikke hyperemesis, så kunne jeg hatt lyst på flere. Men nå? NO WAY!

[rine]

Bortsett fra 1.-4. mnd, der jeg spydde i ett sett, og siste mnd, der jeg bare var svær, oppblåst og sur, var det ganske OK. Jeg likte det altså omtrent halvparten av tiden.

[Mjau]

Jeg liker ikke å være gravid.
Alle (nesten i alle fall) forteller meg at jeg kommer til å glemme hvordan det er og ønske meg flere barn om noen år. Hvordan kan de vite det? De har ikke vært igjennom det vi har vært igjennom. Og jeg kjenner jeg blir provosert over at folk allerede nå begynner å mase om nestemann når jeg enda ikke har klart å få til en en gang.
Jeg føler også at jeg kun er interessant pga magen, og at det forventes at man skal være så fordømt lykkelig hele tiden. Og ha glød. Og så skal jeg selvfølgelig ikke være farget av det som skjedde sist, men være lykkelig og tro på at det garantert går bra denne gangen. Det er det faktisk ingen som kan vite, og det gjør meg redd. og så er jeg selvfølgelig kjemperar som ikke har begynt å hamstre inn til nurket enda. For jeg er jo over tolv uker og da går det alltid bra.

Syns ikke det er noe stas jeg, gleder meg til det er over og jeg heller kan nyte en sprell levende liten baby, forhåpentligvis.

[Nora H]

NEI!

Blødninger, hodepine, lavt blodtrykk, svangerskapskløe, bekkenløsning, hovne ben og støttestrømper. Det verste av alt var frykten for at noe skulle gå galt, jeg klarte ikke la være å lese alle skrekkhistoriene på internett. Jeg var kronisk nervøs og anspent i ni måneder. Grusomt!

Men resultatet var vel verdt det!

Det eneste som jeg av og til kan savne er det å kjenne de små føttene og de små hendene romstere inni der.

[Macky]

Ja og nei. Jeg synes det er koselig i andre trimester, men i første har jeg vært veldig engestelig begge gangene, og i det siste trimesteret føler jeg meg bare stor og tung og gleder meg til å bli ferdig.

[Odelia]

Jeg syns det var helt fantastisk! Vi hadde strevd en god del (prøverør) før det endelig skjedde så jeg var ganske nervøs de første ukene. Og vanvittig kvalm frem til uke 27 (dehydrert), trøtt, fikk noen blodpropper, måtte sette daglige sprøyter fra før jeg ble gravid til flere uker etter fødsel, hadde ganske store plager med bekkenløsning (dog i ryggen), mye kynnere, mye sliten, halsbrann hele døgnet hele svangerskapet, svangerskapskolestase (farlig svangerskapskløe) og sengeleie fra uke 27 pga truende fødsel og et par sykehusopphold som følge av sistnevnte + blodproppene. Av disse tingene var det desidert verst med kløen, men jeg trivdes veldig med å gå gravid lell. Hadde også en fantastisk fødsel så jeg kan ikke klage. Lysten på enda et barn var tilstede to uker etter fødselen.

[Skremmern]

Veldig vanskelig spørsmål. Første gangen var virkelig helt magisk. Jeg dullet mye med magen, smurte den inn i alle mulige antistrekkmerkekremer, tok lange dusjer hvor jeg innimellom sang litt. Ingen plager bortsett fra halsbrann mot slutten (men hva er nå det). Andre gangen var jeg kvalm og hadde bekkenløsning, i tillegg til et barn på utsiden som krevde sitt. Ble ikke så mye magi da, nei, men bare tanken på babyen inni der, de små sparkene og spenningen (hvem er du, da? Ligner du på den andre?) var nok til at jeg ikke kan svare nei på spørsmålet nå heller. Så ja, jeg liker å gå gravid. :konkluderer: Denne gangen har plagene vært fraværende, men psyken har vært svingende og kroppen er tung. Jeg har lagt på meg MYE og føler meg litt fremmed i kroppen min. Jeg gleder meg bare til å bli ferdig så jeg kan hilse på den lille, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å savne alt likevel.

[Tito]

Vet ikke helt hva jeg skal svare, så det ble njaei. Det var jo selvsagt herlig å ha et liv som vokste i magen, forventningene, gledene med små spark og sånt. Men kroppen min duger ikke til å være gravid. Sist graviditet var den mest ekstreme med kvalme hele svangerskapet og oppkast halve, kraftig bekkenløsning, svangerskapsdiabetes, og svangerskapskløe med forhøyete leververdier som måtte medisineres. Men jeg hadde ikke valgt annerledes hadde jeg kunne valgt på ny. Det er en så god belønning man får at det er verdt strevet. Derfor velger jeg heller å fokusere på de positive sidene ved å være gravid, samtidig som jeg ikke vil bli være det en gang til noen gang.

[Isolde]

Egentlig ikke. Likte at det var en baby der, likte å glede meg. Men alle plagene gjorde at det ikke var særlig trivelig. Bekkenløsningen gikk aldri over heller.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns faktisk det var flaut å være gravid, uten at jeg helt greier å forklare det.

Du, det følte jeg litt på også. Begge gangene greide jeg ikke å fortelle det til kollegaene mine (ja, sånn utenom sjefen altså) før noen spurte direkte om jeg var gravid. Merkelige greier.

(kanskje for at noen skal forstå at jeg har hatt sex )

[jane]

Jeg hadde i grunn to veldig lette og greie svangerskap, men jeg likte IKKE å være gravid. Absolutt ikke.