Når er man "godt voksen"?

[Crimina]

Jeg synes man kan regnes som godt voksen når man er over 30.
Da har mange fått en del livserfaring.

Jeg gjorde mange "dumme" ting og sa mye rart da jeg var i 20 årene.
Nå som jeg er godt over 30 år, så kan jeg lett innrømme at det jeg sa og gjorde i 20 årene er noe jeg ikke ville gjort noe.
Gjelder jo ikke alle ting, men noe.

Så nå vil jeg kalle meg selv for godt voksen.
Selv om jeg føler meg steingammel når jeg skriver det.

Og når jeg leser Kirsebær sitt svar, så føler jeg meg plutselig 20-30 år eldre enn jeg er.

[Pebbles]

Jeg tenker på 20-årene som "ung voksen", 30- & 40-årene som "voksen" og 50+ som "godt voksen". Men det er ingen absolutte overganger her, akkurat som Kirsebær sier. Jeg har en i barselgruppa mi som fikk barn da hun var 20 og hun har jeg hele tiden tenkt på som "voksen" pga. personligheten hennes, også har jeg kolleger på langt over 50 som jeg igrunnen ikke tenker "godt voksen" om fordi de er så ungdommelige og lite satt. Vurderer egentlig å la uttrykket "godt voksen" forsvinne fra vokabularet - er det noen som liker å bli kalt det?

Selv synes jeg det er greit å bare tenke "voksen" om folk på 20+ egentlig - det er noe begrensende (og kankje litt deprimerende...?) i all kategoriseringen etterhvert som man har levd en stund. Ordet "gammel" får jeg litt fnatt av. Snakk om overbrukt ord, og det her jo veldig negative vibber - gammel er nesten "slutt" på en måte, og jeg synes likom ikke det er noen grunn til å tenke "slutt" før folk er tydelig slitne og lei av det hele.
Folk som omtaler seg selv eller andre som "gamle" når de runder 30 får jeg ihvertfall utslett av - det er gjerne sagt i spøk, men jeg tror at man påvirker seg selv temmelig negativt ved å ha et slikt begrensende fokus fra så ung alder.

Vi snakker jo om fordommer og det å dømme andre pga av useende i en annen tråd. Jeg prøver å være veldig bevist på å ikke avskrive noen pga av alder. Man forandrere seg ikke plutselig fra å være fargerike individer til å bli en grå masse når man trer ut av 20-årene - ikke alle 40-åringer er like, liksom. Jeg er så heldig å jobbe i et veldig alderssammensatt miljø i det jeg underviser tenåringer samt at kollegene mine er i alle tiår fram til 60+. Det er ingen tvil om at jeg like gjerne finner "soulmates" blant elever som de på rundt 60.

Jeg er kanskje litt ekstra opptatt av dette for tiden fordi jeg har foreldre med så negativt fokus rundt alder. De er knappe 60 og tenker bare begrensninger rundt dette. Jeg synes det er veldig trist og unødvendig på samme tid. Heldigvis har jeg langt bedre forbilder i kollegaene mine!

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tenker på 20-årene som "ung voksen", 30- & 40-årene som "voksen" og 50+ som "godt voksen". Men det er ingen absolutte overganger her, akkurat som Kirsebær sier. Jeg har en i barselgruppa mi som fikk barn da hun var 20 og hun har jeg hele tiden tenkt på som "voksen" pga. personligheten hennes, også har jeg kolleger på langt over 50 som jeg igrunnen ikke tenker "godt voksen" om fordi de er så ungdommelige og lite satt. Vurderer egentlig å la uttrykket "godt voksen" forsvinne fra vokabularet - er det noen som liker å bli kalt det?

Selv synes jeg det er greit å bare tenke "voksen" om folk på 20+ egentlig - det er noe begrensende (og kankje litt deprimerende...?) i all kategoriseringen etterhvert som man har levd en stund. Ordet "gammel" får jeg litt fnatt av. Snakk om overbrukt ord, og det her jo veldig negative vibber - gammel er nesten "slutt" på en måte, og jeg synes likom ikke det er noen grunn til å tenke "slutt" før folk er tydelig slitne og lei av det hele.
Folk som omtaler seg selv eller andre som "gamle" når de runder 30 får jeg ihvertfall utslett av - det er gjerne sagt i spøk, men jeg tror at man påvirker seg selv temmelig negativt ved å ha et slikt begrensende fokus fra så ung alder.

Vi snakker jo om fordommer og det å dømme andre pga av useende i en annen tråd. Jeg prøver å være veldig bevist på å ikke avskrive noen pga av alder. Man forandrere seg ikke plutselig fra å være fargerike individer til å bli en grå masse når man trer ut av 20-årene - ikke alle 40-åringer er like, liksom. Jeg er så heldig å jobbe i et veldig alderssammensatt miljø i det jeg underviser tenåringer samt at kollegene mine er i alle tiår fram til 60+. Det er ingen tvil om at jeg like gjerne finner "soulmates" blant elever som de på rundt 60.

Jeg er kanskje litt ekstra opptatt av dette for tiden fordi jeg har foreldre med så negativt fokus rundt alder. De er knappe 60 og tenker bare begrensninger rundt dette. Jeg synes det er veldig trist og unødvendig på samme tid. Heldigvis har jeg langt bedre forbilder i kollegaene mine!

Men begrepet "godt voksen" trenger vel ikke være et negativt begrep? Hvorfor skal alle begreper automatisk sees på som negative og dermed veldig politisk ukorrekt å bruke? Man sier jo, barn, ungdom og voksen uten at det betyr noe negativt. Alle kategorisering er ikke negativt. Jeg ser i hvert fall ikke "godt voksen" som et negativt begrep. Å kalle noen gammel er noe annet.