Setter vi for høye krav til oss selv?

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har fått hørt fra barnsben av "Du kan klare alt du vil, bare du går inn for det. Det finnes ingen grenser, bare du vil hardt nok".
Altså ta nå ikke det helt ordrett, men skjønn mentaliteten. Dette var selvfølgelig sagt i aller beste mening, for å gi selvtillit og pågangsmot, noe det også har gjort, men samtidig sier det implisitt noe om at det du ikke oppnår/gjør/utretter er fordi det er viljen din det er noe sløkket med.
Jeg kjenner litt på denne når jeg føler meg utilstrekkelig.

Hm. Dette er mitt mantra til ungene. Jeg synes det er en ganske bra mentalitet.

Jeg er også en sånn som ikke evner å ha dårlig samvittighet. Jeg stiller dog mine egne krav og lar ikke andres krav og forventninger styre livet mitt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hm. Dette er mitt mantra til ungene. Jeg synes det er en ganske bra mentalitet.

Det er en veldig viktig ting å lære barna: Om du ønsker noe, så vurder hvor mye arbeid som trengs, og så gjør det. Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er også en sånn som ikke evner å ha dårlig samvittighet. Jeg stiller dog mine egne krav og lar ikke andres krav og forventninger styre livet mitt.

Hva, er du også en som prøver å fremstillle seg som superwoman?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er en veldig viktig ting å lære barna: Om du ønsker noe, så vurder hvor mye arbeid som trengs, og så gjør det. Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.

Amen. Det er jo det det handlar om. For meg er det t.d. revnande likegyldig om svigermor synest huset er skittent og rotete, eller om nabodama meiner eg er ei sjuske som aldri stryk noko som helst. Det er ikkje viktig for meg, ergo er eg ikkje villig til å bruke tid på det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er en veldig viktig ting å lære barna: Om du ønsker noe, så vurder hvor mye arbeid som trengs, og så gjør det. Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.

Lillesøster snart spesialpedagog (siste året) var på besøk her i går kveld. Hun hadde fått fnatt av en undervisningsinspektør som på foreldremøte veldig ensidig hadde messet om at "barn får til det foreldrene forventer av dem, så det er viktig å forvente mye".

Jeg vil anta at man gjennom studiet, case og ikke minst eksterne forelesere fra "felten" får høre en del eksempler på forstrekte barn. Flytsonen er viktig.

[LaLuna]

Jeg tror ikke jeg har så veldig høye krav til meg selv og mine nærmeste. Jeg har valgt å være selvstendig næringsdrivende istedet for å ha fast jobb, dette for å kunne styre tiden min helt selv. Tjener bare en brøkdel av det jeg ville gjort om jeg hadde fast jobb, men det er et valg det også. Tid koster penger, og jeg har valgt å ha tid.

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har fått hørt fra barnsben av "Du kan klare alt du vil, bare du går inn for det. Det finnes ingen grenser, bare du vil hardt nok".

Skjønner godt at denne treffer deg når du føler deg utilstrekkelig. Det er litt farlig å ha en sånn "du kan alt hvis du bare vil nok"-mentalitet, i alle fall hvis man ikke er veldig kritisk til hvilke situasjoner man bruker den i. For det er jo ikke sant. Man kan ikke bli popstjerne bare fordi man vil det veldig, for eksempel. Det finnes i realiteten mange grenser og hindre. Og det er ikke noe vits i å skape falske forhåpninger som til syvende og sist ender som mislykkethet.

[Dronningen]

Tja, noen ganger er jeg urimelig i forhold til meg selv, men i det daglige så tror jeg at jeg har realistiske krav, og når jeg ikke oppfyller dem så er det fordi jeg er trøtt og sliten. Trøtt og sliten kan gjøre noe med både humør og motivasjon. Når huset flyter er det ofte fordi jeg heller ser tv enn å rydde en kveld eller 2. Hadde jeg gått inn for det hadde vi nok kunnet hatt det enda mer strigla hjemme. Men i forhold til ungene forsøker jeg å gjøre det best mulig. Så kan man feile, og så forsøker man på nytt igjen. Jeg vil forsøke å gjøre det bra. Det er et mål for meg at ungene skal ha det bra. Bare å tenke på det og forsøke er bra i seg selv synes jeg. Å bry seg.

Jeg vet dog at jeg er veldig heldig med at både jeg og mannen har jobber som er fleksible på mange måter, og at det gjør hverdagen vår "enklere" enn hos mange andre. Det skaper på en måte mindre frustrasjon og følelse av å slites mellom hjem og jobb. Jeg og mannen ♥ er dessuten flinke til å innrette oss slik at vi selv føler at ting fungerer.