Kollektiv avstraffelse i skolen

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Ja, jeg synes det er greit.
Jeg har gått i en klasse en gang som var veldig urolig. Det var to-tre stykker som ødela for alle, ødela læringsmiljøet og konsentrasjonen. Klassen ble kollektivt straffet. Vi ble flyttet ut av felles skolelandskap, og mistet privilegier. I løpet av to-tre måneder hadde bråkmakerne blitt satt på plass av medelevene. Vi fikk en mye bedre skolehverdag etterpå. Det var ikke lenger tøft å lage bråk og forstyrre. Meget effektivt.

Det er jo selvjustis. Sikkert greit i enkelte tilfeller, men ikke en god løsning etter mitt syn. For det første legger man ansvaret for å rydde opp over på elevene, og for det andre går man ikke i dybden i problemene. Det må være bedre å ta ut de som bråker, og forsøke å bearbeide dem på andre måter. Det kan være hundre grunner til at noen er urolige, har konsentrasjonsvansker eller provoserer i et klassemiljø.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det er jo selvjustis. Sikkert greit i enkelte tilfeller, men ikke en god løsning etter mitt syn. For det første legger man ansvaret for å rydde opp over på elevene, og for det andre går man ikke i dybden i problemene. Det må være bedre å ta ut de som bråker, og forsøke å bearbeide dem på andre måter. Det kan være hundre grunner til at noen er urolige, har konsentrasjonsvansker eller provoserer i et klassemiljø.

Man har av og til de ekstreme i en klasse. Men likevel, jeg holder fast på motivasjonsteorien. Jeg er veldig for at elevene skal motivere hverandre, de snakker hverandres språk. En kollektiv motivasjon vil derfor kanskje føre til at elever kan forklare andre elever bedre hvorfor man bør oppføre seg annerledes.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

En kollektiv motivasjon vil derfor kanskje føre til at elever kan forklare andre elever bedre hvorfor man bør oppføre seg annerledes.

Kollektiv motivasjon og kollektiv avstraffelse er etter min mening to vidt forskjellige ting. Kollektiv motivasjon var det systemet du innførte - der du fokuserte på noe positivt.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Kollektiv motivasjon og kollektiv avstraffelse er etter min mening to vidt forskjellige ting. Kollektiv motivasjon var det systemet du innførte - der du fokuserte på noe positivt.

Ja, jeg vet.
Men jeg er ikke enig i at det er to VIDT forskjellige ting. Jeg vil anta at denne læreren det er snakk om vil prøve å motivere sine elever til å bli ferdig med skoletimen når det faktisk ringer ut. Akkurat som jeg prøvde motivere mine til å oppføre seg normalt. Litt absurd egentlig.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Men jeg er ikke enig i at det er to VIDT forskjellige ting. Jeg vil anta at denne læreren det er snakk om vil prøve å motivere sine elever til å bli ferdig med skoletimen når det faktisk ringer ut. Akkurat som jeg prøvde motivere mine til å oppføre seg normalt. Litt absurd egentlig.

Det jeg legger i vidt forskjellige her handler om effekten av de to metodene. Jeg tror man oppnår mye bedre resultater ved kollektiv motivasjon (som i ditt tilfelle) enn ved kollektiv avstraffelse (som egentlig er en tap-tap-situasjon).

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det jeg legger i vidt forskjellige her handler om effekten av de to metodene. Jeg tror man oppnår mye bedre resultater ved kollektiv motivasjon (som i ditt tilfelle) enn ved kollektiv avstraffelse (som egentlig er en tap-tap-situasjon).

Absolutt, der forstod jeg deg rett.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det jeg legger i vidt forskjellige her handler om effekten av de to metodene. Jeg tror man oppnår mye bedre resultater ved kollektiv motivasjon (som i ditt tilfelle) enn ved kollektiv avstraffelse (som egentlig er en tap-tap-situasjon).

Dette minner meg litt om noe en spesialpsykolog innen atferd sa.
Opposisjonelle barn kan ofte være helt greie så lenge man stryker dem med hårene. Det er når det stilles krav og dårlig atferd får negative konsekvenser at grumset kommer opp til overflaten. Og må deales med.

Derfor tror jeg begge deler kan være nødvendige virkemidler (straff og belønning) når problemet er opposisjonell atferd der læreren har mistet sin posisjon som klasseleder.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Dette minner meg litt om noe en spesialpsykolog innen atferd sa.
Opposisjonelle barn kan ofte være helt greie så lenge man stryker dem med hårene. Det er når det stilles krav og dårlig atferd får negative konsekvenser at grumset kommer opp til overflaten. Og må deales med.

Derfor tror jeg begge deler kan være nødvendige virkemidler (straff og belønning) når problemet er opposisjonell atferd der læreren har mistet sin posisjon som klasseleder.

Ja, men her er det snakk om kollektiv avstraffelse. Det synes jeg blir en annen diskusjon egentlig. Jeg er jo ikke motstander av at negativ atferd får konsekvenser/straff.

Og dersom læreren har mistet sin posisjon som klasseleder, er det ikke bare elevene som har et problem, men også læreren i forhold til hvordan h*n utfyller sin rolle. Og det er egentlig nettopp det jeg synes slike metoder (kollektiv avstraffelse) KAN være et tegn på.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det er jo selvjustis. Sikkert greit i enkelte tilfeller, men ikke en god løsning etter mitt syn. For det første legger man ansvaret for å rydde opp over på elevene, og for det andre går man ikke i dybden i problemene. Det må være bedre å ta ut de som bråker, og forsøke å bearbeide dem på andre måter. Det kan være hundre grunner til at noen er urolige, har konsentrasjonsvansker eller provoserer i et klassemiljø.

Helt enig med deg, Claire. Jeg gikk i en klasse på barne- og ungdomsskolen som hadde 4-5 elever med tydelige adferdsvansker. Bortsett fra at han ene hadde Tourettes så var alle de andre uten diagnose, og fikk ingen spesiell oppfølging - enda de tydelig hadde behov for det. Vi ble utsatt for kollektiv avstraffelse rett som det var, og det som var verre var at lærerne til slutt stemplet oss som den umulige klassen. Hele klassen. Vi ble stadig skjelt ut av rektor og inspektør og kalt både det ene og det andre. Det føltes forferdelig urettferdig å regelrett få skylden for det 4-5 elever gjorde. I ettertid ser jeg at lærerne ikke hadde et eneste konstruktivt tiltak for å ta tak i problemene, og at de aldri fremhevet de kvalitetene klassen faktisk hadde. For selvsagt var det mange flotte mennesker der, men de fikk ingen plass. I løpet av alle de årene jeg gikk i den klassen (4-9) så ble det ikke bedre noen gang. Problemene ble aldri tatt tak i, men straffene var utallige.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det er jo selvjustis. Sikkert greit i enkelte tilfeller, men ikke en god løsning etter mitt syn. For det første legger man ansvaret for å rydde opp over på elevene, og for det andre går man ikke i dybden i problemene. Det må være bedre å ta ut de som bråker, og forsøke å bearbeide dem på andre måter. Det kan være hundre grunner til at noen er urolige, har konsentrasjonsvansker eller provoserer i et klassemiljø.

Enig. Det sender også ut dårlig signal til dem som faktisk oppfører seg bra. Hva er vitsen med å gjøre som de får beskjed om når alle likevel blir straffet? Jeg syns også det er galt at en lærer skal sende signaler om at urettferdighet er greit.

Disse barna er forresten ni år gamle, og for små til at teorien med selvjustisk skal kunne virke.