Tatovering, stygt eller flott?

[Kirsebær]

Okay, da mener jeg ikke bare at folk er for redde for å angre seg. Folk angrer seg alt for hardt. Hvis du av ren impuls drepte svigermora di så er det fint om du angrer så mye at det forringer livskvaliteten din.
Sånn utenom slike ting så syns jeg ikke folk skal ødelegge sine egne liv med anger.

Jeg tenker om du har klippet en dårlig frisyre, tatovert en sau i panna eller kastet bort pengene dine på rare ting (men klarer deg), så bør det ikke være så viktig at du angrer på den måten at det minker livskvaliteten din framover. Gjort er gjort. Ta lærdom av det om du angrer. Men aller helst; ikke angre.

Generelt, og i de aller fleste tilfeller, er anger og dårlig samvittighet noe som utelukkende bryter livskvaliteten ned. Det vil vi ikke.

[Olympia]

Jeg tror overhodet at dette er gjennomførbart når man har gått gjennom et (eventuelt) irreversibelt inngrep som en tatovering jo kan være, og attpåtil noe som er synlig for alle og enhver.

Å sammenligne det med en dårlig frisyre eller kastet bort pengene på noe dumt er jo helt meningsløst. Hår kan fjernes, hår kan limes på, man kan kjøpe en parykk eller barbere alt sammen. Etter hvert vil man ha samme sveis som i begynnelsen igjen. Penger kan brukes på mye dumt, men når de først er spart sammen igjen har man samme utgangspunkt som før. Det går kanksje an å sammenligne det med en ekstremt mislykket nose-job à la Michael Jackson, det er ikke bare bare å bite tennene sammen og holde livskvaliteten oppe.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det går kanksje an å sammenligne det med en ekstremt mislykket nose-job à la Michael Jackson, det er ikke bare bare å bite tennene sammen og holde livskvaliteten oppe.

Nei, om man må bite sammen tennene for å holde livskvaliteten oppe så er det jo bare bortkastet. Det vil jo si at man føler at den er forringet.

Jeg tror ikke jeg får til å forklare hva jeg mener. Jeg syns ikke det er mye i verden som vil gjøre at jeg føler jeg må bite sammen tennene for å fortsette å ha et fint liv. Aller minst en dårlig tatovering eller en uheldig nose-job. Det er synd, og dumt. Thats it.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Okay, da mener jeg ikke bare at folk er for redde for å angre seg. Folk angrer seg alt for hardt. Hvis du av ren impuls drepte svigermora di så er det fint om du angrer så mye at det forringer livskvaliteten din.
Sånn utenom slike ting så syns jeg ikke folk skal ødelegge sine egne liv med anger.

Jeg tenker om du har klippet en dårlig frisyre, tatovert en sau i panna eller kastet bort pengene dine på rare ting (men klarer deg), så bør det ikke være så viktig at du angrer på den måten at det minker livskvaliteten din framover. Gjort er gjort. Ta lærdom av det om du angrer. Men aller helst; ikke angre.

Generelt, og i de aller fleste tilfeller, er anger og dårlig samvittighet noe som utelukkende bryter livskvaliteten ned. Det vil vi ikke.

Jeg er enig med deg i filosofien at "gjort er gjort og ikke noe vits i å bruke tid og energi i å angre". Jeg følger den selv.

Likevel hadde jeg ikke tatt tatovering fordi jeg vet at jeg hadde blitt lei av den etter en stund. Det er mange ting jeg ikke gjør fordi jeg vet jeg hadde blitt lei av. F.eks så hadde jeg lyst på denne fantastiske flismosaikken til det nye badet:



Men jeg tok den ikke fordi jeg skjønte at jeg kom til å bli lei av den etter et par år. Selv om jeg lever livet mitt nesten fullstendig uten anger sånn til vanlig.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

F.eks så hadde jeg lyst på denne fantastiske flismosaikken til det nye badet:


Men jeg tok den ikke fordi jeg skjønte at jeg kom til å bli lei av den etter et par år.

Akkurat det tror jeg du kommer til å angre på. Løp og kjøp!