Jævla kjerring! #%&!

[Chiffre]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Er det satt 80 km/t på en strekning med fartsregulering (altså jeg tar ikke med småveier som det ikke er satt noen fartsregulering på i det hele tatt) så er svingene tatt med i vurderingen.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med "fartsregulering" her. 80 km/t er standard fartgrense utenfor tettbygd strøk, og fartsgrensen blir ikke satt ned pga. svinger eller veibredde. For at veien skal få høyere fartsgrense enn 80 må den derimot tilfredsstille krav til kurvatur, bredde osv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Chiffre, her.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med "fartsregulering" her. 80 km/t er standard fartgrense utenfor tettbygd strøk, og fartsgrensen blir ikke satt ned pga. svinger eller veibredde. For at veien skal få høyere fartsgrense enn 80 må den derimot tilfredsstille krav til kurvatur, bredde osv.

Etter det jeg finner så settes fartsgrenser på hovedveier, dvs riksveier og europaveier og slikt, (altså, som sagt, småveier og slikt hvor man ikke ser fartsskilt har generell fartsgrense på 80 km/t) ut fra hvordan veien er utformet, hvordan lendet er, om det er oversiktilig eller ei, om det er mange avkjørsler, og det blir også til en viss grad tatt hensyn til faktisk fartsnivå, f.eks 85% percentilen, dvs den farten 85% av kjøretøyene holder seg under eller gjennomsnittsfarten.

[Chiffre]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Etter det jeg finner så settes fartsgrenser på hovedveier, dvs riksveier og europaveier og slikt, (altså, som sagt, småveier og slikt hvor man ikke ser fartsskilt har generell fartsgrense på 80 km/t) ut fra hvordan veien er utformet, hvordan lendet er, om det er oversiktilig eller ei, om det er mange avkjørsler, og det blir også til en viss grad tatt hensyn til faktisk fartsnivå, f.eks 85% percentilen, dvs den farten 85% av kjøretøyene holder seg under eller gjennomsnittsfarten.

Jada, avkjørsler er viktig for fastsettelse av fartsgrense, og noen strekninger med stor trafikk og/eller mange ulykker har fartsgrense 70 km/t, men hvor finner du reglene om utforming av veien og faktisk fartsnivå?

[m^2]

At dere gidder å hisse dere opp så dere viser fingeren, skriker og tuter av sinne! Det er jo slett ikke verdt det, og det gjør ikke egne kjøreegenskaper noe bedre - heller omvendt. (åh, nå kan jeg bruke -smileyen! DET er ikke ofte det!). Å tute for å gi beskjed om at "nå skaper du fare" er noe annet da.

Det er ikke ofte jeg har fått fingeren i trafikken men når det har skjedd har jeg sørget for øyekontakt, smilt, også geipet tilbake Også kjørt rolig videre. Hehe.

Veien jeg bor på er en forkjørsvei ut på hovedveien borti her - alle 4-5 veiene ut på den veien er forkjørsveier, men det virker som det bare er de som er lokalt oppvokste som vet det. Man ser an sjåføren - kjenner man dem igjen vet man at de stopper. Er de ukjente av utseende stopper de ikke

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jammen Kanina da, alle vet jo at han Anton går kveldsskiftet på verftet denne uka, og da er han ferdig kl 1715, og med hans vanlige sykkelhastighet er han kommet til sving nr 3 nå. Det er ingen grunn til å bremse i de to første svingene. Og det er bare Runar og Kåre som er på elgjakt i helga, og teigen deres er bak sving nr. 7, så det er veldig liten sjanse for å treffe elg de første svingene. Dessuten har ikke han Pelle politi kommer over ferja i dag, så det er ingen fare for fartskontroll.

Jepp, sånn var det der jeg bodde før - der vi hadde 4 naboer...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Chiffre, her.

Jada, avkjørsler er viktig for fastsettelse av fartsgrense, og noen strekninger med stor trafikk og/eller mange ulykker har fartsgrense 70 km/t, men hvor finner du reglene om utforming av veien og faktisk fartsnivå?

Altså, nå har jeg letet meg frustert og sur etter «NA-Rundskriv 01/16 Kriterier for fartsgrenser utenfor tettbygd strøk» som skulle ha ligget på nettet et sted, men jeg finner det bare ikke.

Det som jeg finner og som er nærmest da, men jeg vet at det ikke er autoritativ kilde altså er

NAF:

Sitat:

Når det gjelder hovedveiene, ser vi ofte at disse kan være skiltet med alt mellom 70 og 110 km/t. Hvor det er hvilken fartsgrense kommer mye an på hvordan veien er utformet. Er det fysiske midtdelere mellom kjørebanene? Hvor bred veiskulder er det? Hvordan er sideterrenget, er det fjellknauser og tett skog eller åpent lende? Er det en eller flere filer? Hvor mange på- og avkjørsler er det på strekningen? Hvordan er kryssene utformet? Er det krappe eller slake svinger langs veien? Alt dette og mer til er med på å avgjøre hvilken fartsgrense som settes. Men i bunn og grunn kommer alt tilbake til den samme grunntanken: Hva tåler en menneskekropp dersom ulykken er ute.

Og fra TØI Transportøkonomisk institutt

Sitat:

Prinsipper for fastsettelse av fartsgrenser

Fartsgrenser kan fastsettes etter ulike prinsipper, som medfører ulike fartsnivåer og har ulike konsekvenser for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljøforhold. Fire prinsipper har vært drøftet internasjonalt (Nilsson og Roosmark 1976, Jørgensen med flere 1985, Vägverket 1997):

1. Å tilpasse fartsgrensen til faktisk fartsnivå, uttrykt f eks ved 85% fraktilen (den fart 85% av kjøretøyene holder seg under) eller gjennomsnittsfarten. Tanken bak dette er å sette fartsgrensen slik at de fleste overholder den.
2. Å variere fartsgrensen etter vegstandarden, uttrykt f eks ved veggeometri eller antall avkjørsler pr km veg. Veger med god geometri eller få avkjørsler gis høyere fartsgrense enn veger med dårlig geometri eller mange avkjørsler.
3. Å fastsette fartsgrensen på grunnlag av menneskets toleransegrense for biomekaniske støt (Nullvisjonsfartsgrenser). Fartsgrensen bør da ikke være høyere enn 30 km/t på veger der fotgjengere ferdes, ikke høyere enn 50 km km/t i kryss der motorkjøretøy kan treffe hverandre fra siden, og ikke høyere enn 70 km/t på veger der møteulykker mellom motorkjøretøy kan forekomme.
4. Å velge fartsgrensen slik at de samlede samfunnsøkonomiske kostnader til å avvikle trafikken, det vil si summen av ulykkeskostnader, tidskostnader, kjøre*tøys driftskostnader, miljøkostnader og vegholdskostnader, blir lavest mulig. En fartsgrense fastsatt etter dette prinsippet kalles optimal fartsgrense.

I praksis brukes nesten alltid en blanding av de ulike prinsippene for fastsettelse av fartsgrenser. I Norge legges det stor vekt på avkjørselstetthet når fartsgrenser fastlegges. Det legges også vekt på om gang- og sykkeltrafikk er blandet med biltrafikk eller atskilt fra denne.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Det er ikke ofte jeg har fått fingeren i trafikken men når det har skjedd har jeg sørget for øyekontakt, smilt, også geipet tilbake Også kjørt rolig videre. Hehe.

Det er faktisk ganske morsomt å smile og vinke når noen ligger bak og blinker med lysene og ikke har tid til å vente til jeg har passert bilene i høyre felt sånn at jeg får lagt meg inn.

Og Esme, vi har da ikke 110 i Norge? Sverige har.