Lar du ditt barns utilfredsstilte behov være underholdning?

[Michayla]

Den situasjonen der er jo klassisk.
Min minste mann kan sovne hvor som helst.
Han kan være pigg i det ene øyeblikket og plutselig sovne med ansiktet i middagen.
Ja, da tar vi frem kamera, hvis vi husker på det, tar bilde og så tar å legger barnet i sengen.

Dette "torturinstrumentet ditt" synes jeg er en topp sak som vi brukte på sistemann. MED fornuft. Han stor koste seg der, men sovnet aldri, da lekes det. Og tenk, vi har brukt hoppehuske også.

Over til saken.
Kommer litt an på situasjonen som oppstår.
Om et barn gråter og er lei seg etc og man tar bilder og filmer istede for å trøste synes jeg ikke noe om.
Men om et barn sovner uventet i maten, i slik stol, eller på gulvet, i skittentøyskurven etc, så synes jeg ikke det gjør noe.
Barnet sover og lider ingen nød.

Vi har filmet mellomste når han har et raseri utbrudd, som han ikke så selvførgelig.
Han får vi ikke lov til å touche når han er sint, det gjør vondt verre.
Men han er litt morsom når han raser som verst.
Er ikke noe vi kan få gjort uansett, enn å la han få lov til å rase seg ferdig.
Nå synes han det er morro å se seg selv rase på tv. (han var 1.5-2 år når han raste som verst)

Vi kan ennå smile og riste på hode under anfallene sine (ikke slik at han ser det) men vi kan ikke snakke til han eller røre han.

Men har barnet det vondt, eller det er i fare etc, synes jeg det er uakseptabelt.
Mange barn trenger trøst og kos når det er sint da er det riktig å la vær å filme og ta bilder. Da skal man dekke barnets behov, men ikke alle er slik.
Folk kjenner sine barn best.

Så ikke ut som denne babyen hadde det noe vondt, bare trøtt.
Nydelig smil hadde han og.
Når han ble lei og grinte på nesen skrudde de av med en gang. Helt sikkert for å ta barnet opp.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Den situasjonen der er jo klassisk.
Min minste mann kan sovne hvor som helst.
Han kan være pigg i det ene øyeblikket og plutselig sovne med ansiktet i middagen.
Ja, da tar vi frem kamera, hvis vi husker på det, tar bilde og så tar å legger barnet i sengen.

Dette "torturinstrumentet ditt" synes jeg er en topp sak som vi brukte på sistemann. MED fornuft. Han stor koste seg der, men sovnet aldri, da lekes det. Og tenk, vi har brukt hoppehuske også.

Over til saken.
Kommer litt an på situasjonen som oppstår.
Om et barn gråter og er lei seg etc og man tar bilder og filmer istede for å trøste synes jeg ikke noe om.
Men om et barn sovner uventet i maten, i slik stol, eller på gulvet, i skittentøyskurven etc, så synes jeg ikke det gjør noe.
Barnet sover og lider ingen nød.

Vi har filmet mellomste når han har et raseri utbrudd, som han ikke så selvførgelig.
Han får vi ikke lov til å touche når han er sint, det gjør vondt verre.
Men han er litt morsom når han raser som verst.
Er ikke noe vi kan få gjort uansett, enn å la han få lov til å rase seg ferdig.
Nå synes han det er morro å se seg selv rase på tv. (han var 1.5-2 år når han raste som verst)

Vi kan ennå smile og riste på hode under anfallene sine (ikke slik at han ser det) men vi kan ikke snakke til han eller røre han.

Men har barnet det vondt, eller det er i fare etc, synes jeg det er uakseptabelt.
Mange barn trenger trøst og kos når det er sint da er det riktig å la vær å filme og ta bilder. Da skal man dekke barnets behov, men ikke alle er slik.
Folk kjenner sine barn best.

Så ikke ut som denne babyen hadde det noe vondt, bare trøtt.
Nydelig smil hadde han og.
Når han ble lei og grinte på nesen skrudde de av med en gang. Helt sikkert for å ta barnet opp.

Bevis på at vi er veldig forskjellige. Jeg synes mye av det du skriver om her er å krysse grensa for hva som er akseptabelt og ikke.

Jeg drar gjerne på smilebåndet av jentungen, og jeg tar bilder av henne hver dag. Men jeg tar ikke bilder når hun trenger nærhet eller avstand, det får da være måte på krenkelse.