Kjenner du noen som overbeskytter barna sine?

[Katta]

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Jeg overhørte en diskusjon mellom to eldre kollegaer på jobb, de har tenåringsbarn. Og det var kul umulig å få disse barna til å ta seg sommerjobb, det var jo ikke noe de var interessert i og de kunne ikke få jobber der de tjente "anstendig". I en alder av 15 år forventet de altså å få en jobb innenfor sitt interessefelt og som var utviklende for den fremtiden de så for seg, og de forventet en ganske høy timelønn for å gidde. Foreldrene til disse tenåringene var litt oppgitt over seg selv som hadde gitt ungene litt for lett tilgang på penger, delvis på grunn av dårlig samvittighet over å ha vært mye på jobb.

Jeg må innrømme at mine barn møter for lite krav og at vi har et vel høyt servicenivå. Delvis fordi det er lettere enn å snu trenden og delvis fordi vi er for snille.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.

Dette har eg også observert! Eg tar eit fag på Mat-nat no i forbindelse med phd-arbeidet mitt og ser at mykje har forandra seg sidan sist eg var der i 2001! Studentane er utrulig storforlangande. Forelesning kl 08.15 var fullstendig uaktuelt. Og ikkje etter lunsj på fredagar. Og heller ikkje på mandagar i tilfelle dei vil ta langhelg. Og all lærdom skal inn med teskei. Ikkje søren om det skal vere lov til å spørre om noko på eksamen som ikkje har blitt nevnt eksplisitt på forelesning. Og viss dei ikkje får A går dei rett til foreleser og ber om forklaring.
Samtlige av dei eg har snakka med på kurset forventar at toppjobbane står i kø og ventar på dei når dei er ferdig utdanna om nokre år. Eg prøvde å ymte frampå om at dei kanskje måtte innom eit par-tre jobbar og samle erfaring før dei kunne få drømmejobben, men det berre fnyste dei av.

Men dette er kanskje litt avsporing i forhold til det tråden dreier seg om. Oppførselen til desse studentane er vel eit resultat at såkalte curling-foreldre og ikkje nødvendigvis at dei har blitt overbeskytta.

Det mest framtredande eksempelet eg ser på overbeskytting er enkelte foreldre som ikkje vil la ungane gå aleine til skulen før dei er 11-12 år.
Eg gjekk 3 km aleine eller saman med andre barn frå eg var 7 år. Skulevegen kan vel ikkje ha blitt SÅ mykje farligare? Sålenge det er fortau og fotgjengerfelt syns eg at det må vere mulig å lære dei opp til å gå uten voksne frå dei er 8 i alle fall.

[Simone]

Eg kom forresten på ein episode frå i sommar på Gran Canaria som eg har tenkt mykje på i ettertid.
Dette var på Sunwing Resort i Arguineguin.
Ein norsk familie som havna ved sida av oss ved barnebassenget fleire av dagane hadde ei meget overbeskyttande og på grensa til hysterisk mor. Eldstejenta var vel ca 8-9 år og blei tvungen til å ha på seg armringar og badering i barnebassenget. Sjølv om vatnet berre rakk ho til midt på låret på det djupaste. Eit par gangar prøvde ho seg på å gå ut i vatnet uten flyteinnretningar på seg, men då blei mora rasande sint. Tok ho hardt i armen og drog ho opp på land igjen for så å skjelle ho ut. Dei andre ungane i bassenget såg jo kva som skjedde og jenta blei skikkelig flau, stakkars. Begynte å grine og følte seg nok ganske dum sidan ho var den einaste i skulealder som måtte ha armringar og badering.
Eg vurderte å komme med ein forsiktig kommentar om dybden på vatnet og den ekstremt lave sannsynligheten for drukning, men eg beit det i meg. Får endå vondt inne i meg av å tenke på denne jenta. Men det kan jo ligge meir bak enn det eg veit. Kanskje denne mora har opplevd at nokon som stod ho nær har drukna. Likevel syns eg kanskje ho heller burde søke hjelp til å takle frykta framfor å la det gå utover ungane.

[Gwen]

Hvis det er overbeskyttende å isolere et lite barn fra omverden fordi hus man besøker ikke er barnesikret, andre barn leker som barn gjør og lille barnet har litt fremmedfrykt (klart man har det når man ikke møter andre mennesker!!) så - Ja - da jeg kjenner noen som er overbeskyttende.

:er irritert for noe som sikkert ikke skal tas opp på nett:

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av LilleLeo, her.

Jenten til ene venninnen min fikk ikke drops før i fjor jul var det vel, da var hun nesten 4.

Altså, sønnen min er 4,5 år, og har aldri fått drops. Kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne engang.

Nei, jeg kjenner ingen som overbeskytter barna sine.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Altså, sønnen min er 4,5 år, og har aldri fått drops. Kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne engang.

Ikke min heller. Vi spiser ikke drops heller, da - men jeg ville ikke kjøpt det til ham. Han har fått slikkepinne 2 ganger, da. :grei:

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg kan skrive under på dette. Det er en prøvelse å undervise denne hopen til tider. "Hva, må jeg levere oppgave selv om jeg er på toukers sydentur til Ayia Napa akkurat da?!" :skingrestemme: :marsjerer til instituttkontoret for å klage:

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg skrev akkurat noe lignende i den andre "overbeskyttet"-tråden. Om elever riktig nok, men det går i det samme.

Jeg kjenner både folk som overbeskytter barna sine og en del som virker som om de gir stort sett bæng i det meste. Det blir jo likevel som noen sa her: Man bruker jo seg selv som standard. De som er mer forsiktig enn det jeg er, er overbeskyttende og de som er slappere, er selvfølgelig slappe.

Eksempel:Vi har jo diskutert bilsikring her inne en del, og jeg har blitt ganske oppgitt over folk som heller lar være å gå på jobb enn å kjøre 3 km i 50-sone med fireåringen uten bilsete. F.eks. Det ser jeg på som hysterisk. Det samme med folk som gidder å bry seg om at barnehagen serverer sjokoladekake på to ganger i mnd. Jeg synes ikke det er veldig viktig at de gjør det, altså, men jeg ser på de som lager en "big deal" ut av det som litt overbeskyttende.
I grunn er det jo ikke så rart at ingen svarer at de selv er overbeskyttende, for det ser man jo på som en Dårlig Ting. Saken er vel bare at vi alle har forskjellig standard for hva vi oppfatter som trygt/utrygt?