Kjenner du noen som overbeskytter barna sine?

[Polyanna]

Vi diller for mye.

Særlig når vi trenger å få i dem mat, pga. total blodsukker-meltdown. DA er servicenivået høyt da! (Da SER jeg himlingen rundt meg, men vi blir litt desperate, når det vi VET hjelper på ALT er mat. Straks, med en gang)

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Vi diller for mye.

Særlig når vi trenger å få i dem mat, pga. total blodsukker-meltdown. DA er servicenivået høyt da! (Da SER jeg himlingen rundt meg, men vi blir litt desperate, når det vi VET hjelper på ALT er mat. Straks, med en gang)

Den kjenner jeg meg godt igjen i.

Det himles ikke bare ift mat heller, egentlig. Storebror er en følsom og temperamentsfull type, og oppdragerstilen med klare beskjeder og tydelige grenser som fungerer så supert på andre unger, får han bare til å gå helt i vranglås. Han funker best når han føler seg hørt. Så vi hører en del og forhandler både på liksom og på ordentlig framfor å "sette grenser". men vi vet hva vi driver med, altså.

Jeg har allerede registrert at Lillesøster er en annen type. På henne funker de vanlige triksene forbausende godt, og vi har plutselig fått bruk for streng stemme.

Men overbeskytter gjør vi definitivt ikke. Jeg har høydeskrekk og får fnatt når ungene klatrer. Derfor er jeg avskiltet som grensesetter på det området. Smertefullt for meg, som ikke får lov til å be noen være forsiktig eller komme ned bare fordi jeg er redd. Men realiteteten er jo at jeg sikkert er dårligere til å vurdere faren enn de er selv.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg har jobbet i studieadministrasjonen på UiO siden 2003, og på disse seks og et halvt åra har det du skriver her blitt stadig mer framtredende. Svært mange forventer at alt blir tilrettelagt - og at dersom de f.eks har glemt en frist skal alt bare ordne seg for dem likevel. Har de aldri opplevd en negativ konsekvens uten at foreldrene har ilt til?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg har jobbet i studieadministrasjonen på UiO siden 2003, og på disse seks og et halvt åra har det du skriver her blitt stadig mer framtredende. Svært mange forventer at alt blir tilrettelagt - og at dersom de f.eks har glemt en frist skal alt bare ordne seg for dem likevel. Har de aldri opplevd en negativ konsekvens uten at foreldrene har ilt til?

Mye av det samme kan observeres i videregående skole, så det overrasker meg ikke at det fortsetter videre opp i alder. Fenomenet foreldre som kretser rundt barna sine til langt opp i universitetsalder har også fått sitt eget navn: Helikopterforeldre. "De roterer overvåkende over sine barn for kjapt å kunne lande når det er behov for nødhjelp."

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Eksempel:Vi har jo diskutert bilsikring her inne en del, og jeg har blitt ganske oppgitt over folk som heller lar være å gå på jobb enn å kjøre 3 km i 50-sone med fireåringen uten bilsete. F.eks. Det ser jeg på som hysterisk.

Man er ikke hysterisk da. Da er man møkklat og burde sparkes hardt i rompa. Ærlig talt. Så lenge man ikke har bekkenløsning eller har brukket benet så klarer enhver normal voksen og et hvert 4-årig barn å gå 3 km. Skulke jobben? Fordi man ikke gidder å gå 3 km? Og dekke seg bak bilsikring??? De skulle hatt bank.

Jeg har ikke lappen og jeg har gått og syklet med barn bestandig. Nesten hver morgen går jeg 2, 7 km. Det er ikke akkurat en kraftanstrengelse. det er bare sunt. Den dagen jeg lar et manglende bilsete hindre meg i gå den turen håper jeg noen kakker meg hardt i bakhodet.

Jeg har forresten inntrykk av at gutta i Kongo er litt sånn curlingbarn. De tar ikke alvorlig at de har fått dødsstraff en gang, de regner helt tydelig med at det kommer til å bli ordnet opp for dem og at de kan håne kongolesisk rett og oppføre seg helt tullete uten at det skal få konsekvenser. I det hele tatt er mange nordmenn i utlandet som forventer at UD skal fikse alt når de har tabbet seg ut. Og ekstremsportere? Dont get me started.