Sv: Kjenner du noen som overbeskytter barna sine?
De som er mer opptatt av sikkerhet enn meg (enn meg!?!) er hysteriske, de som er slappere enn meg er latsabber. 
Næsj, så mange overbeskyttere kjenner jeg ikke, men noen hønemødre kjenner jeg, riktignok. Jeg diller selvsagt klitt, men ikke all verden. Det er noe med å møte ungene på deres følelser og behov, særlig når de er bittesmå. de skal ALDRI føle seg sviktet, glemt, forlatt eller ubetydelige. En baby skal stole på å bli tatt opp, trøstet, få mat eller kos.
Vi diller kanskje litt om natten, men da er vi så trøtte at vi ikke er i stand til å kjøre noen god konsekvent linje. Ellers er vi ganske flinke, eldste har en del oppgaver og utfordringer i heimen, og vi spør ikke hva de har lyst til dersom det ikke finnes alternativer. Det er seriøst det DUMMESTE jeg vet: "vil du ha mat?", "vil du legge deg?" "Skal vi går ut?". Hvis det ikke er noe valg, så skal man ikke presentere det som om det var det. For hvis ungen svarer "feil", så må man overkjøre dem og hva er da poenget med å gi valgmuligheter?
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.”
― Dorothy L. Sayers
|