Overbeskytter dere?

[Mauser]

"... mother's gonna build all of her fears into you..."

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

"... mother's gonna build all of her fears into you..."

Joda, men både ord og handling kan trigge redsel. Jeg så ei mor tvangsbære sin datter ut i vannet i sommer. "Det er så sååååååå gøy"... Skrekkslagen var hun og hylskreik, og jeg antar hun bare var enda mer motivert for vann etter dette.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Joda, men både ord og handling kan trigge redsel. Jeg så ei mor tvangsbære sin datter ut i vannet i sommer. "Det er så sååååååå gøy"... Skrekkslagen var hun og hylskreik, og jeg antar hun bare var enda mer motivert for vann etter dette.

Jeg kjenner at jeg er veldig på linje med deg. Jeg er sterkt i mot tvang. Noen snakker om curling-foreldre, og det å løpe foran å tilrettelegge. Det er jeg i mot. Men jeg er også i mot å bære ungene ut i ting de ikke selv vil. Skal vi snakke i bilder vil jeg heller som forelder være havna, og så kan ungene være båter, som tar de turene de føler at de har lyst til, når det passer dem, så langt eller kort som de ønsker, og i en vanskelighetsgrad de selv velger - og så er jeg bare der. De kan komme tilbake når de vil. Jeg vil ikke verken seile foran, seile bak, jage dem ut eller holde dem igjen. Bare være der.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Joda, men både ord og handling kan trigge redsel. Jeg så ei mor tvangsbære sin datter ut i vannet i sommer. "Det er så sååååååå gøy"... Skrekkslagen var hun og hylskreik, og jeg antar hun bare var enda mer motivert for vann etter dette.

Å gjøre sånn er jo bare dumt, om man skal få ungen til å tørre å prøve ting som er litt skummelt så må de være helt og fullt, 100 % sikker på at når de når grensen så dytter ikke forelderen mer. Ellers begynner de å bremse lenge før den egentlige grensen for å være sikker på at de ikke blir tvunget for langt, og så har man det i gang.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å gjøre sånn er jo bare dumt, om man skal få ungen til å tørre å prøve ting som er litt skummelt så må de være helt og fullt, 100 % sikker på at når de når grensen så dytter ikke forelderen mer. Ellers begynner de å bremse lenge før den egentlige grensen for å være sikker på at de ikke blir tvunget for langt, og så har man det i gang.

Det virket som om moren mente barnet sitt bare var dum som ikke ville ut i vannet. Barn skal da ikke være sånn. Jeg har møtt flere slike foreldre. Disse som har en slags fasitt på hvordan barn skal være. Andre eksempler er litt beskjedne barn i bursdag, og foreldre som presser dem ned ved barnebordet sammen med mange fremmede. Juhu. Her skal du sitte. Dumme deg som gråter altså. Så forsøker man å komme med kommentarer som kan hjelpe til i situasjonen, og innni seg blir man så fortvilet over at de kan tillate seg å ikke lytte og se den unike ungen de har. At foreldre til og med skal le det bort og snakke nedsettende om eget barn med barnet til stede. "Han er så pysete". Nei å lage barn er så enkelt at selv idioter klarer det.