"Foreldresamtale" med eleven til stede

[ming]

På skolen til ungene mine er det en samtale uten barn på høsten på 1. trinn. Etter den tid er ungene stort sett med, men de sendes gjerne ut den siste delen av samtalen. På skolen der jeg jobber er ungene alltid med, men kan sendes ut siste del av samtalen.

Både som mamma og lærer har jeg gode erfaringer med å ha med ungene. Det er tross alt de som er tema. Gjennom utviklingssamtaler (elev-lærer) har ungene ganske god innsikt i sin egen læringssituasjon, og har mye å komme med i foreldresamtalen. Ungene kjenner også sine egen problemer, og det bør gå an å diskutere både konsentrasjon, uro og konflikter mellom ungene mens den det gjelder er til stede. Men som flere sier, det er ikke i denne settingen man slipper "bomber" eller kommer med krass kritikk.

Sist jeg hadde fjerde trinn, var det ungene selv som forberedte og ledet sin egen samtale med utgangspunkt i mappa (skrytemappa) si. Denne klassen var godt vant til formen etter et utall faglige elevsamtaler, og imponerte foreldrene stort da de selv tok kontroll over møtet sitt. Jeg supplerte selvsagt fra sidelinja, men jevnt over var alle elever innom de punktene jeg hadde notert meg og ønsket å ta opp. Ved å la ungene slippe til og delta, er det utrolig hvor stor evne de får til å reflektere over egen læring og egen sosial fungering.