Hvordan er språket deres? Banner dere?

[rine]

Jeg banner litt, på hjemmebane. Det har hendt at jeg banner foran barna, der ting bare glipper ut... En halvliter melk tømt ned i sofaen, er en typisk situasjon som får superalativene fram hos meg.

For meg er det en stor forskjell på å banne i affekt og å ha banning som en naturlig del av dagligtalen. Folk som banner i annenhver setning (uten at de nødvendigvis er sinte eller opprørte) ser jeg på som litt "enkle."

[Crimina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For meg er det en stor forskjell på å banne i affekt og å ha banning som en naturlig del av dagligtalen.

Det er jeg enig i.

[Kate]

Jeg banner nok endel. Når jeg plages, slår meg, havner bak en olding med hatt i trafikken etc. Jeg prøver og ikke banne foran avkommet, men det hender nok at det kommer noen gloser selv om han er tilstede.

[dolliemor]

Jeg banner veldig sjelden. Kun hvis jeg feks. slår meg eller blir fryktelig sint. Banner aldri som en del av dagligtalen. Det synes jeg er skikkelig harry og virker bare dumt. Jeg blir flau hvis jeg hører noen, eller prater med folk som banner mye. Flau på deres vegne altså.
Banneordene mine er ikke så fryktelig avanserte, det går mest i f...-helv... og svarte f... . Egentlig litt flaut når jeg ser det på trykk nå, men trøster meg med at når jeg banner er jeg som regel alene eller jeg banner inni meg, evt. gjennom sammenbitte tenner.
Ungene banner fint lite, og om de en sjelden gang gjør det så har de iallefall ikke lært det av oss foreldre.

[Fisken]

Ja, jeg banner en del altså. Prøver å skjerpe meg foran barna, så det blir en del "fyttikatta" om dagen.

Mannen min banner aldri. Hvis han sier "faen" så har det skjedd noe fryktelig. Som f.eks å miste/ødelegge backupdisken rett etter backup og filene er slettet fra maskinen. Tror kanskje til og med han sa "faen i helvete". Sist gang jeg sa akkurat det tror jeg barna hadde gjort et eller annet ikke fullt så fryktelig...

[Tito]

Jeg har hatt en rimelig opphetet diskusjon om dette temaet før her inne (som førte til mange røde prikker ). Jeg banner ikke i det hele tatt og herregud er også et banneord. Det at mange ikke anser det som et banneord og synes det er ok, gjør det ikke mindre til et banneord.

Banneord er ord i språket som er brukt til å utrykke sinne eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å "fargelegge" en dialog. Bannord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen.

[Rug]

Jeg banner ikke, men bruker nok kraftsalver som søren heller og filler ta. Jeg er enig med Tito, herregud er banning selv om det er et "alminneliggjort" ord og dermed av mange ikke føles som banning.

[Tito]

Himalaya bruker jeg.

Klarer man nesten ikke å holde en dialog uten å bruke et banneord synes jeg det vitner om et lite variert ordforråd. Men det gjelder også andre ord som "lissom", "men at", "as" og uttrykk som "for å si det sånn". Forskjellen er at banneord er styggere å høre på. Jeg går sjelden så langt til at jeg kommenterer andre folks banning. har vel gjort det en eller to ganger, men da bare i forhold til å si f.eks. herregud foran mine barn. De må selvsagt lære seg at banneord er noe mange bruker, men jeg synes de vi omgår mest kan gå foran med et godt eksempel, i hvert fall rundt barna mine.

[Crimina]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg har hatt en rimelig opphetet diskusjon om dette temaet før her inne (som førte til mange røde prikker ). Jeg banner ikke i det hele tatt og herregud er også et banneord. Det at mange ikke anser det som et banneord og synes det er ok, gjør det ikke mindre til et banneord.

Banneord er ord i språket som er brukt til å utrykke sinne eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å "fargelegge" en dialog. Bannord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen.

Takk for oppklaring.

[Pappalille]

Hadde noen av mine venner irettesatt meg og mitt språk (med mindre det var helt ekstremt, og det er det slett ikke) tror jeg det hadde gått ei kule varmt gitt.

Herregud er ikke et banneord i min verden. Jeg bruker nok noen uttrykk som kan oppfattes som banning av ekstremistene, men svært lite av mitt vokabular er av en slik art at jeg ikke hadde tålt å høre det fra min datter når hun blir stor nok til å snakke. Det er klart det glipper, og jeg kan en del virkelig stygge uttrykk, men jeg prøver virkelig å la være. For å si det sånn.

[Ulvefar]

Banner moderat, men går for et variert ordforråd. Russisk og finsk egner seg bra, fransk er helt håpløst (selv "Merde!" høres ut som småfornøyd purring...)

Min noe aggresjonshemmede mor har blitt overhørt mens hun snekret på hytta: Først intense hammerslag. Så den myke lyden av hammer som treffer en finger. ...stillhet i noen sekunder... "Det var da forferdelig så vondt det gjorde da!"


Selv ville jeg nok følt at jeg manglet noe i språket om jeg ikke kunne banne i det hele tatt. Eufemismer uttalt med nok følelse kan nok til en viss grad gjøre nytten, men de går etter hvert over til å bli banneord i seg selv, og noen ganger kan ikke de følelsene jeg ønsker å sette ord på uttrykkes i forskjønnede vendinger.

[Babe]

Jeg banner nok litt for mye, men er i samme gate som Missa og aC...

Herregud er ikke et banneord i min verden, og er ganske hyppig brukt.