Å avstå fra sex før ekteskapet

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

AprilRyan: Jeg tror faktisk ikke rasjonalet bak at sex før ekteskap, dans og andre "kroppslige" ting er frarådet av noen handler så mye om dualitet. I hvert fall ikke i moderne teologi. Jeg tror nok at de bildene vi har fra puritanske bedehusmiljøer med SYND og SKREKK og GRU hverken er eller har vært SÅ utbredt, men der har det nok handlet om en generell skamfølelse og fremmedgjorthet fra kroppen, ja. Dette har jo vært mer vanlig i frikirkemiljøer eller innen kirken.

Jeg tror det er så enkelt som at man har en grunntanke om at ekteskapet er den beste rammen rundt kjærlighet, seksualitet og barn. Da følger det logisk at man bør holde seg tilbake FØR ekteskapet. Og dermed igjen, holde seg unna de tingene som lett leder til sex: Dans og alkohol er to sånne ting.


Kirken blir ofte anklaget for å være sex-fokusert, og noen ganger er det med rette. Men det er et mye større sex-kristne-fokus. Det er nærmest litt manisk blant enkelte: drømmen for en VG-journalist er jo å få PREST og SEX på forsiden. Det vekker langt mer oppsikt om en prest våger seg til å si noe om seksualmoral enn om han snakker om miljøvern eller forbrukersamfunnet.

Det jeg prøvde med eksempelet mitt var å påpeke hvor forenklet jeg syntes Sitrons syn var. Jeg ønsket ikke å si noe om moderne teologi, som folk flest ikke har et forhold til, men å påpeke noen historiske årsakssammenhenger. Hvor kommer forestillingen om kroppen som (f. eks) "syndig" fra? Selvsagt vil det finnes mange forklaringer på dette, men en kan ikke være av den mening at det kun har vært praktiske årsaker til en slik innstilling til det kroppslige. Det er holdninger og ideer som har blitt en del av folks tankemåte gjennom religionen. Hvis man sier at kristendommen siden begynnelsen har tatt opp i seg og bygget videre på ideer om kropp og sjel, som igjen gav grobunn for en forestilling om kroppen som syndig, så synes jeg det blir for enkelt å avvise det. Igjen bruker jeg middelalderteologen Augustin som eksempel da han anså forholdet mellom kropp og sjel som forholdet mellom det syndige og det guddommelige. Vi må fri oss fra kroppen og samle oss om sjelen, som han sier, slik at vi kan komme nærmere den åndelige kilde - nemlig Gud.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Det jeg prøvde med eksempelet mitt var å påpeke hvor forenklet jeg syntes Sitrons syn var.

Det er ikke mitt syn, det er en spørsmålsstilling. For meg eksisterer det ingen gud, så problemstillingen er for meg irrelevant.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ikke mitt syn, det er en spørsmålsstilling. For meg eksisterer det ingen gud, så problemstillingen er for meg irrelevant.

Det er kanskje derfor problemstillingen ble litt obskur for flere enn meg også. Siden den var irrelevant til og med for hovedinnlegger, mener jeg.

AprilRyan: Nå forstår jeg bedre hva du mente. Du mistet med omtrent ved Platon i sted.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

AprilRyan: Nå forstår jeg bedre hva du mente. Du mistet med omtrent ved Platon i sted.

Det surrer litt i mitt eget hode også i dag. Greier liksom ikke å si det jeg prøver å si på en tydelig måte.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ikke mitt syn, det er en spørsmålsstilling. For meg eksisterer det ingen gud, så problemstillingen er for meg irrelevant.

Igjen greier jeg å ordlegge meg uforståelig.
Det var ikke det jeg mente. Jeg syntes måten du stilte deg uforstående til andres valg var forenklet. Det blir litt som å argumentere med mennesker fra en helt fremmed kultur. Jeg tror en kommer lenger med argumentasjonen hvis en har en god forståelse for motpartens kultur og historie og skjønner hvor tankene deres kommer fra framfor å tenke; Jammen herregud, så fjernt å tenke sånn.