Forskjellsbehandling med julekalender

[AprilRyan]

Det at han er så irrasjonell kan jo bunne i hans egne følelser og frykt. Synes han det er trist at barna ikke bor hos dere hele tiden? Er han redd for selv å forskjellsbehandle barna, så redd at det tipper over?

[Butterfly]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Det at han er så irrasjonell kan jo bunne i hans egne følelser og frykt. Synes han det er trist at barna ikke bor hos dere hele tiden? Er han redd for selv å forskjellsbehandle barna, så redd at det tipper over?

Han syns nok det er trist at han ikke ser ungene sine så ofte som han ønkser og når han selv måtte ønske det, men som jeg sa og han har sagt selv så har de jo valgt å gå fra hverandre fordi di ikke kunne leve sammen og de burde kanskje tenkte enda mer over det hvis de syns det er så grusomt og gjerne før de skaffet seg nye partnere også. Men syns de har en ganske grei ordning, de prater vel sammen nesten hver dag på telefon, er på allidrett sammen med barna hver tirsdag, syns nesten de er unormalt mer sammen en det andre separerte foreldre er men det har jeg ikke lagt meg oppi enda, selv om jeg har nevnt at jeg noen gang syns det blir litt mye. Han sier selv at han er opptatt av å ikke gjøre forskjell, vet ikke om han er redd for det. Men han mener samtidig at hans må få litt mer oppmerksomhet og kos, og jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier. Trur nok aldri vi blir helt enige om alt når det gjelde slike ting. Men får sette oss ned å snakke om det i kveld før de kommer til oss igjen.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier.

Og det er altså ikke forskjellsbehandling? Såvidt jeg forstår er ditt barn like gammelt som hans jente? Så må hun gå og legge seg, mens hans barn får sitte oppe.

For det første er det forskjellsbehandling og vil oppleves som urettferdig av ditt barn. For det andre svikter han barnet sitt ved ikke å gi barnet det hun trenger av faste rammer og nok søvn. Skjer det på dette området, vil jeg tippe at det etter hvert skjer på andre, og med begge barna hans. Han kan ikke sette grenser, for han ser dem så lite. I så fall gjør han dem en bjørnetjeneste, og jeg er helt enig med Milfrid i at litt rådgivning er på sin plass.

[Ullvott]

Det ser ut til at dere har en diskusjon om hva som egentlig er rettferdig behandling av barna, og hvem som har siste ord i saker som gjelder ditt barn. Det er jo tross alt hun som tilbringer hver dag under samme tak.

Barna hans er jo sikkert med på ting og får ting når de ikke er hos dere. Rettferdighet kan ikke måles utelukkende ved å se på hva barna får av ting og opplevelser når de er hos dere all den tid de tilbringer halvparten av tiden med moren sin også.

Lykke til uansett.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

Han syns nok det er trist at han ikke ser ungene sine så ofte som han ønkser og når han selv måtte ønske det, men som jeg sa og han har sagt selv så har de jo valgt å gå fra hverandre fordi di ikke kunne leve sammen og de burde kanskje tenkte enda mer over det hvis de syns det er så grusomt og gjerne før de skaffet seg nye partnere også. Men syns de har en ganske grei ordning, de prater vel sammen nesten hver dag på telefon, er på allidrett sammen med barna hver tirsdag, syns nesten de er unormalt mer sammen en det andre separerte foreldre er men det har jeg ikke lagt meg oppi enda, selv om jeg har nevnt at jeg noen gang syns det blir litt mye. Han sier selv at han er opptatt av å ikke gjøre forskjell, vet ikke om han er redd for det. Men han mener samtidig at hans må få litt mer oppmerksomhet og kos, og jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier. Trur nok aldri vi blir helt enige om alt når det gjelde slike ting. Men får sette oss ned å snakke om det i kveld før de kommer til oss igjen.

Dere har nok en stor utfordring foran dere i forhold til dette. At han føler det sårt må han ta på sin kappe og ikke legge over på ungene.

Jeg har og samboer og vi har to barn hver. Hans 50/50 og mine langt mer. Vi diskuterer hver eneste utfordring og finner en løsning/kompromiss vi kan leve med som ikke forskjellsbehandler ungene mer enn det aldersgapet ville gjort uansett.

At hans barn får være lenger oppe når de er hos dere er en glimrende måte å skape splittelse og misunnelse mellom ungene på i steden for å skape felleskap mellom ungene.

Dersom dere ikke finner ut av dette vil det kunne være den direkte årsaken til at forholdet deres ikke holder. Å se på at sitt eget barn blir forskjellsbehandlet fordi de andre er der halvparten av tiden er ikke noe man orker å se på.