Forskjellsbehandling med julekalender

[Tove]

Jeg får vondt inni meg av denne tråden. Hjertet blør for den lille jenta som blir utsatt for denne mannens hårreisende meninger.

[Ullvott]

Opprinnelig lagt inn av Tove, her.

Jeg får vondt inni meg av denne tråden. Hjertet blør for den lille jenta som blir utsatt for denne mannens hårreisende meninger.

Føler det sånn jeg også. Og at han kaller det rettferdig gjør det liksom enda værre.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Føler det sånn jeg også. Og at han kaller det rettferdig gjør det liksom enda værre.

Ja, ikke sant.

Vesla ligger i senga si, og høre de andre barna få sitte oppe og kose seg. Jeg kan kjenne hvordan det må føles...huff, så trist. Jeg kan bare tenke oppi hodet mitt i hvor mange andre situasjoner jenta kan føle det slik.

På høy tid med en prat ja, aller helst med familievernkontoret eller lignende med for veiledning.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Tove, her.

Vesla ligger i senga si, og høre de andre barna få sitte oppe og kose seg. Jeg kan kjenne hvordan det må føles...huff, så trist. Jeg kan bare tenke oppi hodet mitt i hvor mange andre situasjoner jenta kan føle det slik. .

Jeg synes vel en først og fremst bør holde seg til det som kommer frem i tråden, og ikke begynne å anta og spekulere altfor mye.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes vel en først og fremst bør holde seg til det som kommer frem i tråden, og ikke begynne å anta og spekulere altfor mye.

Det kommer jo frem at datteren til mannen får sitte opp lengre enn sin jevnaldrende stesøster.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes vel en først og fremst bør holde seg til det som kommer frem i tråden, og ikke begynne å anta og spekulere altfor mye.

Ja, beklager...glemte dette var FP.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det kommer jo frem at datteren til mannen får sitte opp lengre enn sin jevnaldrende stesøster.

Det var sikkert for jeg trodde, at det faktisk skjedde i flere situasjoner, siden det allerede var beskrevet to i tråden. Sikkert forutinntatt, og skulle ikke skrevet det.

[Tuttan]

Åh for noke tull!!!! Her i hus får dei to fast buande åpne sine kvardag, og gutane åpna dei dagane dei er her. Dei lukene som ikkje har blitt åpna når gutane har vore borte må dei dele med søstrene, altså slik at ikkje feks storebror får 8 sjokoladar og jentene en kvar på en dag..

[Nelly]

Har ikke lest alle svarene.
Flott at jenta kan åpne kalenderen hver dag. Og at mamma klarte å unngå en krangel med datteren til stede.

Jeg synes noen er litt raske til å dømme.
Alle kan ta feil fordi følelsen tar overhånd og man klarer ikke å se klart. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det må være å ikke se sine egne barn hver dag! Selv om det er noe man har "skyld" i selv. Men jeg kjenner at bare tanken er vanskelig. Så da kan jeg forstå selv om jeg ikke er enig, at noen feil valg kan tas. Det hadde jo vært best å vært enige før 1. des men noe vet man ikke at man er uenig i før man sitter midt oppi det.
Jeg velger å tro at han vil være rettferdig, ikke straffe datteren til Butterfly her, og at han faktisk har tatt til seg noen av argumentene til Butterfly. Men vi er alle forskjellig og alle løser ikke konflikter likt.

[Mandarin]

Men sånn uansett bør dere vel ta en prat om likebehandling av barna, både for tiden fremover og spesielt etter at det nye barnet kommer. Det høres ut som han har vanskelig for å kommunisere, men jeg er sikker på at familievernkontoret eller lignende steder kan hjelpe dere å bli enige om likebehandlingen osv. Dere er ikke den første familien som har møtt på disse utfordringene.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

Han syns nok det er trist at han ikke ser ungene sine så ofte som han ønkser og når han selv måtte ønske det, men som jeg sa og han har sagt selv så har de jo valgt å gå fra hverandre fordi di ikke kunne leve sammen og de burde kanskje tenkte enda mer over det hvis de syns det er så grusomt og gjerne før de skaffet seg nye partnere også. Men syns de har en ganske grei ordning, de prater vel sammen nesten hver dag på telefon, er på allidrett sammen med barna hver tirsdag, syns nesten de er unormalt mer sammen en det andre separerte foreldre er men det har jeg ikke lagt meg oppi enda, selv om jeg har nevnt at jeg noen gang syns det blir litt mye. Han sier selv at han er opptatt av å ikke gjøre forskjell, vet ikke om han er redd for det. Men han mener samtidig at hans må få litt mer oppmerksomhet og kos, og jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier. Trur nok aldri vi blir helt enige om alt når det gjelde slike ting. Men får sette oss ned å snakke om det i kveld før de kommer til oss igjen.

Dere har nok en stor utfordring foran dere i forhold til dette. At han føler det sårt må han ta på sin kappe og ikke legge over på ungene.

Jeg har og samboer og vi har to barn hver. Hans 50/50 og mine langt mer. Vi diskuterer hver eneste utfordring og finner en løsning/kompromiss vi kan leve med som ikke forskjellsbehandler ungene mer enn det aldersgapet ville gjort uansett.

At hans barn får være lenger oppe når de er hos dere er en glimrende måte å skape splittelse og misunnelse mellom ungene på i steden for å skape felleskap mellom ungene.

Dersom dere ikke finner ut av dette vil det kunne være den direkte årsaken til at forholdet deres ikke holder. Å se på at sitt eget barn blir forskjellsbehandlet fordi de andre er der halvparten av tiden er ikke noe man orker å se på.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Men sånn uansett bør dere vel ta en prat om likebehandling av barna, både for tiden fremover og spesielt etter at det nye barnet kommer. Det høres ut som han har vanskelig for å kommunisere, men jeg er sikker på at familievernkontoret eller lignende steder kan hjelpe dere å bli enige om likebehandlingen osv. Dere er ikke den første familien som har møtt på disse utfordringene.

Smart Mandarin, fortjener gjentagelse.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Synes du det er rart?

Hvis en av guttene dine gifter seg, får barn og blir skilt. Så treffer eksen hans en ny mann og får barn med denne. Gir du gaver til de nye barna?

Noen gjør det sikkert, men jeg synes ikke det er noe å bli over at ikke alle gjør det.

Det er kanskje ikke det? Jeg hadde gitt gaver til de nye også tror jeg. Det vil si det kjentes helt unaturlig for meg per i dag å ikke gjøre det ihvertfall.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har en nevø som jeg alltid har sendt gaver til til bursdag og jul. Det har derimot aldri falt meg inn å sende gaver til lillesøsteren hans, som er datteren til min brors eks og hennes nye mann. Jeg har aldri sett henne, og ut over julekort har jeg ingen kontakt med familien, unntatt sporadisk med nevøen min (ikke fordi det er noe uvennskap, men fordi de bor i et annet land). Jeg tror ikke foreldrene mine har kommet på tanken om å sende henne gaver heller, og jeg tviler på at hennes foreldre (som er hyggelige og rimelige mennesker) har tenkt at det ville være naturlig. Synes du det er galt å gi ett barn gaver og ikke søsknene? (Synes du for eksempel broren min burde gitt like mange/store gaver til det nye barnet til eksen sin som til sønnen sin?)

Jeg vet sannelig ikke. Min første tanke er at der det er barnebarn skal det drysses gaver. Og neste tanke er at der det er søsken sørger man for balanse.

Men med sånne konkrete eksempler fra virkeligheten så blir jo dette bare rot for meg.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Det er fint han har ombestemt seg, men jeg synes det høres ut som dere har en kommunikasjonsutfordring som går dypere enn dette. Jeg synes det er fint at du er innstilt på å snakke om det på en ordentlig måte. Ut fra det du skriver høres det ut som om han ikke er like innstilt på å snakke sammen, og at du ikke får en forklaring eller "unnskyldning". Er det viktig for deg å kommunisere og bli enige slik du beskriver synes jeg du skal si det til ham. Kan/vil du si fra at denne type beslutninger som påvirker din datter og familielivet så sterkt vil du at dere skal snakke om på forhånd? Du er innstilt på at dere skal fungere som en familie og bli enige om felles kjøreregler så langt som muig. Men om han ikke tar det opp med deg og blir enig med deg først og dere diskuterer dere frem til enighet, så er det dine meninger som trumfer i slike settinger. Du vil ikke ha forskjellsbehandling i ditt hus heller, enten det går til fordel for den ene eller den andre.

Enig i dette.

[Pebbles]

Når det gjelder barnebarns søsken, så tenker jeg at det kanskje vil være naturlig å gi gaver i de tilfellene man omgåes disse barna jevnlig, men at det ikke vil føles naturlig hvis det er barn man aldri ser og ikke kjenner?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Når det gjelder barnebarns søsken, så tenker jeg at det kanskje vil være naturlig å gi gaver i de tilfellene man omgåes disse barna jevnlig, men at det ikke vil føles naturlig hvis det er barn man aldri ser og ikke kjenner?

Ja, det virker rimelig på meg. Det er ikke sånn at jeg holder tilbake på gaver til barn, eller er spesielt opptatt av "blodsbånd" - men barn jeg aldri har møtt og ikke har noe forhold til (og der jeg heller ikke har noe forhold til foreldrene), dem ville det bare være rart å sende gaver til, synes jeg.

[Agent Scully]

Noen bør fortelle mannen at det kan være direkte galt med milimeterrettferdighet blant disse barna, for de er ikke like og har ikke sammenlignbare forhold. Som foreldre så mener jeg at man må prøve å formidle at det kan oppstå forskjeller, forklare hvorfor det blir forskjeller, og generelt lekse opp at det går an å unne andre noe fint og at det stort sett jevner seg ut over tid. Forskjellsbehandling blir kun et problem når den faktisk bunner i at noen er mer elsket enn andre ...

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Egentlig så burde han jo slutte å stille opp for sine egne barn. Eller få jenta deres sin far til å komme på banen. Ellers er det forskjellsbehandling uansett hvem som eier huset.


:innser at jeg ville blitt uvenner med ham ganske fort.:

Må bare