Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Ofte har man jo faktisk behov for å omtale de ansatte som gruppe, uavhengig av yrkeskategori. "Da må du huske på å si fra til Lena, Lisa, Ida eller Harald om du er kald" er i overkant tungvint, så da sier jeg "si fra til en av de voksne".

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

"Ansatt" og lange sammensatte ord er heller ikke noe som passer inn i min dialekt, så når jeg snakker med andre voksne blir det "de som jobber i barnehagen". Dere må da innrømme at ord som "lege", "lærer", "forsker" osv. er lettere å bruke når man skal omtale en gruppe?

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante".

Men de ER jo voksne. De ER ikke tanter til ungene.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

Jeg er enig med Elise her. Såklart er de ansatte "voksne" i forhold til barna. Og barna har ikke noe behov for å differensiere yrkestitler, har de vel? Det har sågar hendt at vi har kalt legen for "damen" når vi har vært der, mens Kløver var mindre.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg er enig med Elise her. Såklart er de ansatte "voksne" i forhold til barna. Og barna har ikke noe behov for å differensiere yrkestitler, har de vel? Det har sågar hendt at vi har kalt legen for "damen" når vi har vært der, mens Kløver var mindre.

Ja da får jeg virkelig håpe at det var en vennligsinnet lege hvis det var en mann altså.
Eller mener du å si at alle leger er kvinner kanskje?
Eller at menn ikke er så flinke leger som kvinnelige eller noe?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja da får jeg virkelig håpe at det var en vennligsinnet lege hvis det var en mann altså.
Eller mener du å si at alle leger er kvinner kanskje?
Eller at menn ikke er så flinke leger som kvinnelige eller noe?

Ja, det er akkurat det jeg sier.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Ja, det er akkurat det jeg sier.

Jeg så det med en gang. Med en gang faktisk.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Men de ER jo voksne. De ER ikke tanter til ungene.

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Det er mange i vår barnehage som hentes inn mer eller mindre rett inn fra videregående ja. I tillegg til egnet personlighet, er det at de er voksne eneste kvalifikasjonen. Jeg vet selvsagt at det er stor forskjell i utdannelsesnivå på de ansatte, og det gjelder jo f.eks. ansatte på sykehus og apotek også. Jeg kan likevel si sykehusansatte eller apotekansatte. Å si barnehageansatte til barna mine synes jeg er unødvendig tungvint, og jeg sier derfor de voksne. Akkurat som jeg (som Kanina) kan si damen eller mannen til barna om både rengjøringshjelper og professorer. Jeg har stor forståelse for viktigheten av profesjonsstolthet for førskolelærere, men at det ikke skal være greit å kalle de ansatte for voksne til barna synes jeg er i overkant hårsårt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Joda, og jeg kan kanskje finne på å si til mannen at han må huske på å si noe til en av førskolelærerne (selv om det da som regel er enklere å nevne de ved navn). Også om ansatte på sykehus og apotek kan det være behov for å slå alle sammen til én gruppe, at det er likegyldig hvem av de ansatte som får en gitt beskjed. Akkurat som det er likegyldig hvem av de ansatte i barnehagen sønnen min forteller at han fryser. Til barna sier jeg da de voksne, til mannen ville jeg sagt de ansatte.

Nettopp.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Jeg skjønner ikke at dette skal være så veldig vanskelig egentlig, man gjør jo bare akkurat som man gjør ved en hvilken som helst annen arbeidsplass.

• Om man kjenner de som jobber der ved navn og man trenger å si i fra til en spesifikk sier man "Si i fra til Tallulah".
• Om man ikke kjenner noen der ved navn og det er likegyldig hvem som får beskjeden: "Si i fra til (en av) de ansatte".
• Om det er viktig at en med spesifikk kompetanse får beskjeden og man ikke vet hva vedkommende heter: "Si i fra til regnskapsansvarlig".

Det at man bruker fellesbetegnelsen ansatt (som heller ikke sier noe om kvalifikasjoner) eller navn er ikke nedgraderende. Man sier ikke "Si i fra til snuppene" selv om alle de ansatte var kvinner. Det er forskjell på å ikke bruke yrkesbetegnelse i enhver sammenheng og å bruke et ord som nedgraderer.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Beklager, men dette blir for meg å være selvhøytidelig. Selvfølgelig er det ikke bare at du er en voksen som gjør deg kvalifisert til å jobbe i barnhagen, men det er i kraft at av at du er voksen du kan løse enkle problemer for barnet mitt om det f.eks. fryser eller noen erter det. Jeg kan da si at hun skal "si fra til en voksen". For barna er det da ikke viktig om den voksne er ped.leder, assistent eller styrer.

Overfor barna skiller jeg ikke mellom de voksne i barnehagen. Mitt barn på 5 år trenger ikke å vite om den ene har førskolelærerutdanning eller ikke. De har ulike posisjoner på avdelingen (og i barnehagen) i kraft av sine stillinger. Det er det mine barn opplever.

Jeg ser ikke helt behovet for å ha en samlebetegnelse på alle ansatte i barnehagen. Det er jo nettopp fordi man har ulik kompetanse en slik betegnelse er vanskelig å etablere. Det er det jo på alle arbeidsplasser. Hadde alle de ansatte vært pedagoger kunne man brukt det. Du trekker selv fram lærer, lege og forsker som samlebetegnelse, men man er jo bare de tingene også i kraft av sin utdannelse og kompetanse.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Mener du seriøst at det er nedlatende om man omtaler de ansatte som "de voksne" overfor barna? Vi voksne kaller ikke de ansatte for "voksne", men for barna virker det faktisk mest naturlig. De som jobber i barnehagen er voksne som er i barnehagen sammen med dem. Det at de er voksne angir at de har et ansvar for barna, men sier ikke noe om de er ped.leder eller assistent, eller at de i det hele tatt er på jobb. Jeg liker tanken på at barna ikke trenger å tenke på de ansatte som noen som er sammen med dem fordi det er jobben deres. Så nei, jeg synes ikke yrkestitler er relevant for barna å forholde seg til i barnehagen.

Er det nedlatende å omtale barna som "barna"?

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

"Ansatt" og lange sammensatte ord er heller ikke noe som passer inn i min dialekt, så når jeg snakker med andre voksne blir det "de som jobber i barnehagen". Dere må da innrømme at ord som "lege", "lærer", "forsker" osv. er lettere å bruke når man skal omtale en gruppe?

Joda, og jeg kan kanskje finne på å si til mannen at han må huske på å si noe til en av førskolelærerne (selv om det da som regel er enklere å nevne de ved navn). Også om ansatte på sykehus og apotek kan det være behov for å slå alle sammen til én gruppe, at det er likegyldig hvem av de ansatte som får en gitt beskjed. Akkurat som det er likegyldig hvem av de ansatte i barnehagen sønnen min forteller at han fryser. Til barna sier jeg da de voksne, til mannen ville jeg sagt de ansatte.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Dere må da innrømme at ord som "lege", "lærer", "forsker" osv. er lettere å bruke når man skal omtale en gruppe?

Joda, men det er ganske mange arbeidsplasser der man har flere yrkesgrupper som jobber sammen, der noen f.eks. er forskere, noen er fagkonsulenter, noen er sekretærer, noen er økonomer, noen er stipendiater og noen er assistenter. Da bruker man "staben" eller "de ansatte" eller "personalet" eller "avdelingen" eller noe sånt - og så bruker man selvsagt "forskerne" hvis man skal si noe spesifikt om forskerne som arbeider på stedet, akkurar som man kan si "assistentene" hvis man skal si noe spesifikt om akkurat assistentene i barnehagen.