Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk.

Da kan du kanskje ikke så mye om avhengighetsproblematikk? Det kan ikke jeg heller, for så vidt, men har fått med meg såpass at jeg vet at man kan utvikle et usunt avhengighetsforhold til forbruk på lik linje med mat, alkohol etc.

Det er ikke dermed sagt at det gjelder akkurat deltakerne i luksusfellen, det vet jeg ingenting om.

Men for å snakke med litt store bokstaver - om man veier 5 kilo for mye fordi man spiser stratos mens manventer på at middagen blir klar, så kan man sikkert på en enkel måte skjerpe seg og gå ned igjen. Om man er 40 kilo overvektig fordi man stadig stapper noe i munnen, enten man er sulten eller ei, for å numme psykisk ubehag - da kan man ikke skjerpe seg. Da er bildet mer komplekst, og man vil sansynligvis trenge hjelp utenfra til tankeprosesser og handlingsmønstre.

Sånn er det med å dra kortet også.
Jeg kan skjerpe meg om jeg bruker mer enn jeg har. Men den som bruker shopping for å numme psykisk ubehag kan ikke bare skjerpe seg.

Om det er synd på eller ikke?
Vi legger sikkert ulikt i det begrepet, tror jeg.

Jeg synes synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kjenner jeg blir utrolig sur på foreldrene deres, og syns også det var ganske typisk at hun 27-åringen med veldig vanlig jobb og syns at hun hadde krav på å leve et jet-set-liv for det gjør man jo (sjampis, taxi overalt, merkevare, flashy leilighet), ble reddet til slutt av pappaen sin.

Utrolig pinlig å være 27, eller 37 for den del, og bli reddet av pappa. Er søren ikke sikker på om jeg hadde gjort det for mine barn, men så er jeg også 99 % sikker på at mine barn aldri kommer opp i akkurat den problemstillingen.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Da kan du kanskje ikke så mye om avhengighetsproblematikk? Det kan ikke jeg heller, for så vidt, men har fått med meg såpass at jeg vet at man kan utvikle et usunt avhengighetsforhold til forbruk på lik linje med mat, alkohol etc.

Det er ikke dermed sagt at det gjelder akkurat deltakerne i luksusfellen, det vet jeg ingenting om.

Men for å snakke med litt store bokstaver - om man veier 5 kilo for mye fordi man spiser stratos mens manventer på at middagen blir klar, så kan man sikkert på en enkel måte skjerpe seg og gå ned igjen. Om man er 40 kilo overvektig fordi man stadig stapper noe i munnen, enten man er sulten eller ei, for å numme psykisk ubehag - da kan man ikke skjerpe seg. Da er bildet mer komplekst, og man vil sansynligvis trenge hjelp utenfra til tankeprosesser og handlingsmønstre.

Sånn er det med å dra kortet også.
Jeg kan skjerpe meg om jeg bruker mer enn jeg har. Men den som bruker shopping for å numme psykisk ubehag kan ikke bare skjerpe seg.

Om det er synd på eller ikke?
Vi legger sikkert ulikt i det begrepet, tror jeg.

Jeg synes synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg.

Jeg synes også synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg er bare ikke enig i at man kan bruke dette for å forklare alle slags problemer folk kunne havne i.

For å sette ting på spissen: Finnes det ikke lengre folk som er trange i nøtta, toskete eller dumme?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For å sette ting på spissen: Finnes det ikke lengre folk som er trange i nøtta, toskete eller dumme?

Jovisst. I hopetall.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For å sette ting på spissen: Finnes det ikke lengre folk som er trange i nøtta, toskete eller dumme?

Trenger du virkelig å spørre om det?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For å sette ting på spissen: Finnes det ikke lengre folk som er trange i nøtta, toskete eller dumme?

Klart det gjør. Og det finnes relativt normalt utrusta folk som gjør dumme valg, som gjør gjentatte dumme valg og som kan trenge litt grundig opplæring for å slutte å gjøre dumme valg. Og at man ikke helt skjønner hele rekkevidden av det man driver med.

Men det at du er trang i nøtta gjør vel ikke nødvendigvis at du diskvalifiserer for all medlidenhet idet du har havnet i en håpløs situasjon?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Trenger du virkelig å spørre om det?

Ja, det virker jo som om akkurat den muligheten blir sett på som den aller minst sannsynlige.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men det at du er trang i nøtta gjør vel ikke nødvendigvis at du diskvalifiserer for all medlidenhet idet du har havnet i en håpløs situasjon?

Tja, jeg kan til nød strekke meg til å synes synd på dem fordi de er så dårlig utrustet i toppetasjen

[emm]

Kasia:

Helt enig med deg! Før var noen kroner i kreditt på butikken det man kunne kjøre seg fast i, nå kan 18 åringer pådra seg en mill i gjeld omtrent et par dager etter fyllte myndighets år, det er jo en festlig måte å starte voksenlivet på.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er søren ikke sikker på om jeg hadde gjort det for mine barn, men så er jeg også 99 % sikker på at mine barn aldri kommer opp i akkurat den problemstillingen.

Det må være godt å vite. Du vet helt sikkert at de ikke blir narkomane også, eller? Alkoholikere?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Det må være godt å vite. Du vet helt sikkert at de ikke blir narkomane også, eller? Alkoholikere?

Narkomane? Det tviler jeg på. Alkoholikere? :gjemmer rødvinsglasset:

Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.

Det må være både godt og betryggende å vite. Deler du fasiten med oss andre?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Narkomane? Det tviler jeg på. Alkoholikere? :gjemmer rødvinsglasset:

Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.

Hvordan tror du det vil stå til i forhold til dømmesyken, da? Er de unntatt den også, tror du?

Forøvrig synes jeg det er merkelig at du prater om å "ta ansvar for seg selv" all den tid vi faktisk prater om folk som gjør akkurat det. De har kanskje gjort noe dumt, men folk som gjør nødvendige grep for å rydde opp igjen tar da i aller høyeste grad ansvar for seg selv og den situasjonen de har skapt?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det må være både godt og betryggende å vite. Deler du fasiten med oss andre?

Tja, jeg kan vel alltids gi deg et seriøst svar selv om du er spydig: Vi gir dem ansvar i små doser allerede nå, og curler aldri. Jeg skrev uansett bare 99 % sikker. Mener du altså at det er 50/50 om dine barn ender opp på Plata eller i Luksusfellen?

Sitat:

Hvordan tror du det vil stå til i forhold til dømmesyken, da? Er de unntatt den også, tror du?

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Oppfatter du meg som dømmende, altså? Vel, de kan gjerne dømme litt sånn stille for seg selv i sofakroken (helst ikke, selvfølgelig) så lenge jeg slipper å se dem i Luksusfellen anno 2025.

Sitat:

Forøvrig synes jeg det er merkelig at du prater om å "ta ansvar for seg selv" all den tid vi faktisk prater om folk som gjør akkurat det. De har kanskje gjort noe dumt, men folk som gjør nødvendige grep for å rydde opp igjen tar da i aller høyeste grad ansvar for seg selv og den situasjonen de har skapt?

Tja, være 40 år, melde seg på et tvilsomt TV-program, nekte å selge noe som helst av verdi for å komme ut av uføret, men heller spørre mamma om hjelp. Det oser ikke akkurat ansvarsfølelse, synes jeg da.

[trøtt]

Jeg syns ikke synd på de, men jeg blir ofte misunnelig på inntektene de har.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg syns dessuten at de bør komme tilbake til deltagerne etter seks eller 12 måneder.

En måned klarer selv jeg å skjerpe meg, uansett hva det skal være. Det må være viktigere å følge opp på litt sikt hvis det skal ha noe for seg.

Enig. Det er pinlig å se på all rosen de får fordi de har klart å betale regningene i en mnd.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

men så er jeg også 99 % sikker på at mine barn aldri kommer opp i akkurat den problemstillingen.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Narkomane? Det tviler jeg på. Alkoholikere? :gjemmer rødvinsglasset:

Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, jeg kan vel alltids gi deg et seriøst svar selv om du er spydig: Vi gir dem ansvar i små doser allerede nå, og curler aldri. Jeg skrev uansett bare 99 % sikker. Mener du altså at det er 50/50 om dine barn ender opp på Plata eller i Luksusfellen?

Du er jo helt på bærtur rine. Det er flaut å lese det du skriver. Du kan aldri vite hvordan ungene dine blir. De kan bli narkomane, alkoholikere, gjeldsslaver, modeller, leger, millionærer eller kanskje en lege og narkoman. Det vet du ikke og at du gir de ansvar nå betyr da ikke at de ikke kan bli narkomane. Tror du virkelig at alle narkomane har foreldre som gjør alt for ungene, at de aldri har fått ansvar hjemme?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Oppfatter du meg som dømmende, altså? Vel, de kan gjerne dømme litt sånn stille for seg selv i sofakroken (helst ikke, selvfølgelig) så lenge jeg slipper å se dem i Luksusfellen anno 2025.

Ja hvem trenger vel empati når man har finansene i orden? Eller noe sånt? I såfall har nok vi litt forskjellig verdisyn. Jeg vil heller se at mine barn feiler og lærer av det i forhold til personlig økonomi, enn å f.eks. oppleve at de sjelden klarer å møte folk som har det tøft med annet enn fordømmelse og trangsynthet. Dersom de forhåpentligvis har en ok økonomi, så håper jeg de er medmenneskelige og ydmyke nok til å ikke rakke ned på andre som sliter. Medmenneskelige fordi folk som sliter sjelden har det særlig ok. Og ydmyke fordi livet er uberegnelig og kommer i klumper. Det er ikke kun fantastiske personlige egenskaper som gjør at noen ikke sliter mens andre gjør det. Livet kan gi en og annen ørefik også.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, være 40 år, melde seg på et tvilsomt TV-program, nekte å selge noe som helst av verdi for å komme ut av uføret, men heller spørre mamma om hjelp. Det oser ikke akkurat ansvarsfølelse, synes jeg da.

Akkurat dette med utstrakt bruk av bl.a. kausjonister er en ting jeg ikke er begeistret for med Luksusfellen. (Jeg har tidligere blogget mer omfattende om hvorfor her.)

Når det gjelder gjeldsordning og slike ting som er nevnt tidligere i tråden, så skulle jeg ønske man gjorde noe som man gjør i bl.a. USA. Der blir man jo personlig konkurs og, etter hva jeg har fått med meg, starter på scratch umiddelbart. (Mens man i Norge bruker flere år og allikevel har en "karantene" i forhold til arv og annet etter at gjeldsordningsperioden er over.) Men en ting jeg synes de gjør bra i USA er at for å få denne nye starten, så må man gå på kurs og lære om personlig økonomi. Jeg mener at det burde være et krav for å få gjeldsordning i Norge også.

Nå er ikke det alene nok. Mange mister gjeldsordningen og en del opparbeider seg nye inkassokrav etc. under gjeldsordningsperioden. De som har undersøkt denne statistikken sier at det handler mye om nettopp det som var årsaken til problemene i første omgang. Fattigdom er en stor faktor. Det hjelper lite å kunne styre penger dersom det ikke er nok penger å styre.

Luksusfellen spesialiserer seg på en måte på de som er utrolig heldige og har alle forutsetninger for å lykkes, bortsett fra nettopp denne økonomiske styringen. De har ofte ok inntekt. De har også ofte foreldre og besteforeldre som har mulighet til å leke økonomisk julenisse og stille med noen hundre tusen på kort varsel. De har penger å styre. Det er selve styringen som er problemet.

De er langtifra representative for alle som ikke får endene til å møtes eller som har gjeldsordning. For å få gjeldsordning i Norge så er det en rekke forutsetninger som må være til stede. Det står mer utfyllende om det her.

Når man bruker Luksusfellen og generaliserer/fordømmer i forhold til en større gruppe der mange er fattige virker det like innsiktsfullt som "La dem spise kake"-utsagn.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Narkomane? Det tviler jeg på. Alkoholikere? :gjemmer rødvinsglasset:

Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.

Fint du har tiltro til dine barn, men så enkelt som du fremstiller det, er det ikke. Alle kan "falle utenfor" på en eller annen måte, det burde du vite. Jeg har sett flere eksempler på tenåringsjenter fra "ordentlige hjem", sånne jenter som tar ansvar og er empatiske, skoleflinke og you name it, som etter å ha blitt forelsket i det vi vil kalle for en bad boy, går den samme veien selv. Og foreldrene sitter som spørsmålstegn. Venner og forelskelse er ofte viktigere faktorer enn at ungen har hatt et strøkent hjem, både på den ene og den andre måten...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Fint du har tiltro til dine barn, men så enkelt som du fremstiller det, er det ikke. Alle kan "falle utenfor" på en eller annen måte, det burde du vite. Jeg har sett flere eksempler på tenåringsjenter fra "ordentlige hjem", sånne jenter som tar ansvar og er empatiske, skoleflinke og you name it, som etter å ha blitt forelsket i det vi vil kalle for en bad boy, går den samme veien selv. Og foreldrene sitter som spørsmålstegn. Venner og forelskelse er ofte viktigere faktorer enn at ungen har hatt et strøkent hjem, både på den ene og den andre måten...

Enig, alt kan ikke legges på foreldrene slik Rine fremstiller det. Man kan gjøre så godt man kan, men før eller siden kan det gå galt, og miljøet ungene vanker i har ofte veldig mye å si. Ungdom er ofte svært lettpåvirkelige og hører heller på venner enn foreldre i en viss alder, de tror de er udødelige og at ting ikke får alvorlige konsekvenser. Jeg gjør mitt beste med mine barn, men å gå så langt som å si at jeg er 99 % sikker på at de ikke vil havne på noe skråplan vil jeg ikke. Jeg HÅPER de får et sunt og godt liv og jeg gjør som sagt alt jeg kan for at det skal skje, men ingen kan vite hva fremtiden bringer.