Are you beautiful and just don't know it?

[Skilpadda]

Det faller meg ikke naturlig å snakke stygt om meg selv eller å klage over hvordan jeg ser ut, og i alle fall ikke overfor unger. Poden er veldig lite opptatt av ytre ting - det er ikke fordi han er så "dyp", det er fordi han ikke får med seg ting - og det har aldri hendt at han har sagt til oss (eller vi har sagt til ham) noe om hvordan noen ser ut.

Når det gjelder eget selvbilde, så synes jeg at jeg ser helt grei ut - jeg synes jeg er penere og nettere når jeg er slankere, men det har ikke så mye med selvbildet eller identiteten min å gjøre. Jeg identifiserer meg ikke med speilbildet mitt i så veldig stor grad, men når jeg ser meg i speilet, synes jeg jeg ser bra nok ut. Og jeg snakker aldri om at jeg synes jeg er for tjukk, eller at jeg heller burde vært slankere. Hverken for å si noe om utseendet eller helsen min.

[Trulte]

Jeg synes jeg ser helt grei ut. Jeg hadde flere dårlige dager før i tiden. Men jeg tror det lå i psyken.
Jeg synes ALLE er pene, sålenge man ikke er skitten og lurvete men velstelt. Men det viktigste er: (i fare for å virke klisjeaktig) at man er pen innvendig. Utstråling er vakkert, og selv den mest billedskjønne blir fæl dersom den ikke har karakter eller positiv utstråling.

[Susse]

Selvbildet mitt er ikke så galt, takket være pappa og verdens beste farmor i oppveksten.
Vakker eller pen vil jeg ikke kalle meg. Føler meg rett og slett ganske vanlig, men kan fikse meg opp og føle meg fin når jeg vil det.
Kroppen min er ikke noe fruktfat, med hengemage, celluliter og strekkermerker nok til fem. Den virker og stort sett samarbeider den og er fin å ha med å gjøre. Mannen min elsker den som den er. Husker jeg var godt over 20+ overvektig og spurte han om hvordan i alle dager han orket å ha sex med meg. Han bare smilte og sa han sto støtt til rors. fine mannen min. Han har alldri, noen sinne på alle våre år sammen kommentert noe som helst negativt ved utseende mitt.
Jeg har gått ned i vekt mange ganger, før svangerskap og etter svangerskap. Eldstesønnen har nok fått med seg noe av det, men vi har aldri brukt ordet slanking hjemme. At mamma prøver å spise litt sunnere mat har blitt sakt.
Vår eldste driver med trening på høy nivå og jeg merker at han har blitt mer kroppsbevisst det siste halve året. Han er godt i stand, men også i svært god form og veldig sterk (svømmer) Ble uansett litt skremt da han kom og fortalte lykkelig at han hadde gått ned 3 kg siden sommerferien. Da tok jeg bort badevekta og det har ikke vært tema siden.
Vi har venner og familie i alle farger, fasonger og legninger og det har barna vokst opp med og tenker ikke videre over tror jeg.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Vi har venner og familie i alle farger, fasonger og legninger og det har barna vokst opp med og tenker ikke videre over tror jeg.

Dette er nok et godt utgangspunkt, og noe jeg også er glad for å kunne gi mine barn som en del av bagasjen.

[Mandino]

Jeg har en mann som gir meg mange komplimenter og som faktisk får meg til å føle meg vakker. Det samme gjelder jentene våre - og de hører at pappa sier mye fint om mamma. Det smitter over på meg og jeg er blitt flinkere selv til å gi komplimenter. Komplimentene gjelder ikke bare det ytre, men like mye det indre.

[Avelonia]

Får jo høre at jeg er veldig beautiful, men jeg vet ikke om jeg er helt enig jeg altså.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg identifiserer meg ikke med speilbildet mitt i så veldig stor grad,.

Ikke jeg heller, og det har jeg aldri gjort. Jeg har tenkt på det flere ganger, for det er noen ganger litt rart, siden det jeg ser i speilet jo er det andre mennesker ser, men det er ikke slik jeg oppfatter meg selv og jeg blir ofte litt "overrasket" når jeg ser meg i speilet. Det er liksom ikke meg.

Jeg er stort sett fornøyd med utseendet mitt, men jeg har enkelte komplekser. Ikke enkelte, forresten. Ett. Magen min. Den harmonerer ikke med resten av kroppen min, og den er helt grei som den er, synes jeg.