Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Pebbles]

Eh... jeg blir litt SATT UT av unyanserte meninger her, jeg altså.

Det MÅ ikke være en diagnose bak overforbruk, Billa - men det KAN være det. Vet du ikke det? Skjønner du ikke det? Anerkjenner du ikke det?

Ikke meningen å gå deg på klingen, men siden du selv trekker fram egen tidligere bulimi som eksempel - mener du innerst inne at en spiseforstyrrelse er en mer høyverdig form for diagnose enn handlegalskap?

For det er ikke det, altså. Og det er ingen konkurranse, og sikkert ikke direkte sammenlignbart. Men det er viktig for meg å poengtere at merkelig, bisarr, negativ og destruktiv atferd kan skjule vond og vanskelig problematikk.

Og det er godt mulig det er vanskelig å synes synd på, eller ha sympati med en som har skapet fullt av Guccivesker hun ikke trenger. Men det kan likevel være at det er på plass med litt empati likevel - for muligheten er stor for at det er litt åndelig nød og en god posjon tomhet tilstede i livet hennes.

Og for the record sånn rent generelt - hvorfor er det så mange som mener at når man har forståelse/empati for noens livssituasjon så betyr det automatisk mangel på ansvarliggjøring av personen? Alle eier sitt eget liv og må stå for sine valg. det er ikke noe motsetningsforhold mellom å mene det og samtidig synes det er leit når noen har rotet seg inn i destruktive mønstre.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Eh... jeg blir litt SATT UT av unyanserte meninger her, jeg altså.

Det MÅ ikke være en diagnose bak overforbruk, Billa - men det KAN være det. Vet du ikke det? Skjønner du ikke det? Anerkjenner du ikke det?

Ikke meningen å gå deg på klingen, men siden du selv trekker fram egen tidligere bulimi som eksempel - mener du innerst inne at en spiseforstyrrelse er en mer høyverdig form for diagnose enn handlegalskap?

For det er ikke det, altså. Og det er ingen konkurranse, og sikkert ikke direkte sammenlignbart. Men det er viktig for meg å poengtere at merkelig, bisarr, negativ og destruktiv atferd kan skjule vond og vanskelig problematikk.

Og det er godt mulig det er vanskelig å synes synd på, eller ha sympati med en som har skapet fullt av Guccivesker hun ikke trenger. Men det kan likevel være at det er på plass med litt empati likevel - for mulighetemn er stor for at det er litt åndelig nød og en god posjon tomhet tilstede i livet hennes.

Jeg skjønner at det kan være en diagnose. Jeg mener bare at det i dagens "handlefest"samfunn (kanskje ofte) ikke er det.

Vedr egen bakgrunn: Nei, jeg mener ikke at NOEN etablert diagnose er mer høyverdig enn andre, selvsagt ikke, herregud! At jeg velger å alltid være helt åpen rundt hva jeg har slitt med, betyr på ingen måte at jeg synes det er en "staselig" diagnose å dra frem. Det var heller ikke bakgrunnen min for å skrive det i innleggene mine (og håper ikke DET var det som ble lest ut av det :angre: ) Det var ment som en nyansering til det jeg oppfattet som sammenblanding og misforståelse av en hel rekke diagnoser som ble kastet ut i tråden.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Vedr egen bakgrunn: Nei, jeg mener ikke at NOEN etablert diagnose er mer høyverdig enn andre, selvsagt ikke, herregud! At jeg velger å alltid være helt åpen rundt hva jeg har slitt med, betyr på ingen måte at jeg synes det er en "staselig" diagnose å dra frem. Det var heller ikke bakgrunnen min for å skrive det i innleggene mine (og håper ikke DET var det som ble lest ut av det :angre: ) Det var ment som en nyansering til det jeg oppfattet som sammenblanding og misforståelse av en hel rekke diagnoser som ble kastet ut i tråden.

Beklager hvis du synes jeg var krass - jeg syntes bare du var så veldig avisende til at handlemani kunne være en diagnose.

Klart man ikke skal slenge rundt seg med diagnoser.

Man kan også streve veldig i eget liv selv om man ikke har en diagnose på problemstillingen.