Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ellers: Jeg synes "konflikter på arbeidsplassen" i denne tråden er kraftig undervurdert i forhold til hvor syke folk faktisk kan bli av det. Og da blir jo ikke folk sykmeldte på grunn av konfliktene (eller mobbingen) i seg selv, men av konsekvensene av det. Uavhengig av skyldfordeling også, kanskje. Jeg synes det er dritskummelt at folk som jobber med mennesker, og spesielt de som jobber med barn, ikke skjønner hvor ødeleggende slikt er og at konsekvensene faktisk er helt reelle.

I forkant av sykmeldingen er det gjerne mange, mange, mange morgener som denne. Før man rett og slett ikke klarer mer og har blitt syk.



Fra bloggen

Dette er ikke alt, men det er også en del av det som gjemmer seg bak finere ord som "arbeidskonflikt", mange ganger. Jeg har også sett at når det er mye konflikter på en arbeidsplass så er kanskje noen mobbet, andre er mer i en generell konflikt, ledere sitter på kontoret og griner og i det hele tatt. Kanskje er det verst å bli mobbet. Men jeg er ikke så sikker på at det ikke gjør noe med helsen å være i konflikt på jobben over tid heller.

Det er ingen som sier at ikke mobbing på arbeidsplassene er vondt og kilde til sykdom. Det er heller ingen som sier at dette ikke er problem. Hvor ser du det? Det _jeg_ sier i denne tråden, er at jeg ikke har noen tro på at arbeidsgivere/ledere på arbeidsplassene er HOVEDproblemet bak det store sykefraværet i Norge. Det tror jeg bare ikke, selv om det selvfølgelig finnes mange dårlige ledere og det som leder er fort gjort å tråkke feil. Er det dessuten et spesielt trekk i det norske arbidslivet da, dette med mobbing? Jeg trodde det var et globalt fenomen, og kanskje enda større i land hvor dette med karriereklatring og avansement har et enda større fokus enn her hos oss.

Jeg har selv følt på kroppen hvordan det å ha en dårlig (unfallende) leder i en tøff periode på jobben, ble så tungt at jeg til slutt fikk såkalt avventende sykmelding. Det er en fryktelig dårlig start på dagen når du sitter i bilen og griner på vei til jobb fordi du er så sliten at du bare vil kaste opp. Kanskje særlig mellomledere har det tøft? Fordi de både skal lede og ledes... All erfaring er allikevel verdt å ta med seg, og om ikke annet har _jeg_ lært noe hvordan lederskap ikke skal være.