Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[kie]

rine skrev:

Sitat:

Noen måtte nok ha prioritert litt annerledes, men for de aller, aller fleste hadde det nok gått helt fint med reduksjon i lønn en periode.

Nå sier man jo at arbeidslivet har blitt bedre for de aller, aller fleste. Men for et mindretall har det blitt veldig mye verre. Dessuten sier man at det er 5% som står for 80% av sykefraværet.

Hvordan kan vi være så sikre på at det ikke er nettopp disse 5% som også ville ha fått store konsekvenser av kutt i sykelønnen? I verste fall har de altså nærmest en brutalisering av jobbtilværelsen, økte helseplager og så kommer storsamfunnet inn og skal piske dem enda litt til med trussel om kutt i allerede lave lønninger? Hva vil det si om oss, om vår medmenneskelighet og empati om vi synes dette er en ok måte å behandle folk på?

De enkle løsningene vi kanskje ser for oss "det er bare å bytte jobb", "det er bare å gå ned i stilling", "det er bare å gå på sosialkontoret" ville kanskje vært "bare" for mange. Men noe sier meg at for de få prosentene som fortsatt sliter i den tøffeste delen av yrkeslivet, så er det kanskje ikke like enkelt. Kanskje ville det være mer økonomisk å "bare" hjelpe dem til å bytte til en jobb helsa (hvordan den enn er) tåler. Antageligvis ved hjelp av omskolering etc. Men hvem melder seg frivillig til å steppe inn og overta den ledige jobben da? Hvem melder seg frivillig til en jobb som går på helsa løs? Og tror vi virkelig at man berger seg kun med god moral i et slikt yrke?

Det er noe med hvordan folk som har muligheter omtaler og møter folk som ikke har de samme mulighetene som gir meg frysninger. Jeg vil ikke ha et sånt samfunn. Jeg vil ikke at vi skal skape et sånt samfunn for neste generasjon heller. Og jeg får litt fnatt av påstander i samfunnsdebatten som vitner om omtrent like god innsikt overfor de som ikke er like heldige som en selv (enten det gjelder økonomi, jobbmuligheter eller helse), som "La dem spise kake!" var i sin tid. For noen er "det er bare å bytte jobb"/"det er bare å gå ned i stilling" omtrent det samme som "La dem spise kake!"

For meg vil en slik utvikling være et gedigent tilbakeskritt og jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke ha et samfunn der de som er "rike", på muligheter, penger, kontakter, helse eller annet, er så nådeløse og arrogante i møte med de som er "fattige". Og det forundrer meg at politikere som jeg tidligere har trodd sto for omtanke, toleranse og verdighet nå viser hvor kyniske, evt. lite innsiktsfulle, de egentlig er. Det virker som om det har blitt PK å hetse, tingliggjøre og være utrolig nedlatende overfor de som er verre stilt enn seg selv. Og jeg liker det virkelig ikke.