Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Opprinnelig lagt inn av Molo, her.

Jeg er i prosessen med søknader nå, Perhonen. Det er fryktelig vanskelig, ja, faktisk litt nedverdigende å skulle være på attføring. Grunnen til akkurat det er jo slike tanker man ser blir forfektet i denne tråden.
Jeg var en tøff jente på høyt nivå. Nå er jeg redusert til en som går på trygd. Jeg har aldri tidligere vært sykmeldt så mye som en dag, foruten noen prosenter helt på slutten av svangerskap grunnet blodtrykk, langt mindre gått i terapi av noe som helst slag. Det hele fortoner seg ganske absurd når man er oppe i det. Og det er fryktelig vondt å føle seg mistenkeliggjort. Selv om jeg også skjønner at meningene i denne tråden ikke går på meg personlig, så havner jeg enten jeg vil eller ikke i denne sekken "utbrente".

Tusen takk for at du deler din erfaring. Det du har skrevet om hva du opplevde er utrolig viktig.

Det er lett å se for seg at noen roller kan man ikke ha medmindre man er akkurar sånn og slik som menneske. Går man på attføring etter å ha møtt veggen så er man noe midt mellom lat og persilleblad og slu liksom.

Det er viktig å få frem at arbeidslivet noen ganger er så brutalt og hensynsløst at det knekker totalt en tøffing som ikke har sykehistorie, som er engasjert i jobben sin og sterk og oppegående. En som ikke passer i profilen i det hele tatt.

Det gjør at man bør endre profilen. Da ser man kanskje med større individuelle briller på de som er sykemeldt eller trygdet også. Det er jo ikke sånn at alle som møtte veggen en gang er puslete. Definitivt ikke.

Jeg møtte også veggen en gang for mange år siden. Måneder med jobb dag og natt og for mye ansvar og ikke noe søvn ble for mye. Jeg fikk en kraftig luftveisinfeksjon, dro til legen og ba han ta frem reseptblokka og skrive noe på den som fikk meg til å stå på bena i én uke til for da var prosjektet mitt ferdig. Jeg kom i mål. Så ble jeg syk. Jeg var syk i tre måneder. Jeg holdt ikke på mat. Når jeg hørte en mobiltelefon på tv kastet jeg opp.

Jeg lærte av det. Firmaet mitt lærte også av det. Dermed ble det innført regelverk som sørget for at hviletiden ble respektert og at man får sove selvom man jobber mye. Dermed slapp vi at det endte med at vi mistet arbeidstakere. Og sånn evne til å fange opp hvordan folk har det og tilrettelegge gjør at vi er en bedrift som har lite fravær og som går ganske greit.

Men det er altså ikke bare Pelle Pusling som kan møte veggen. Og det å virkelig møte veggen handler ikke om å være sliten og lei. Det er ikke det samme som å være veldig sliten og lei engang.