En artikkel til ettertanke ...

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg la merke til at søsteren til han her ikke slapp han inn en gang han oppsøkte dem. Det skinner gjennom at hun var redd fordi hun hadde barn.

Jeg tenker at jovisst er det dypt tragisk at ingen i samfunnet har som jobb å legge merke til de som dør - men at de pårørende forsvinner en etter en ut av livet til noen mennesker det ser jeg visst annerledes på enn mange andre.

Jeg tenker at det er annerledes når det handler om folk som er psykisk utviklingshemmede. De trenger det ekstra som de fleste av oss ofte klarer oss uten. Kanskje ville han ikke ha hjelp, kanskje var han folkesky etter et langt liv hvor han ble uglesett av alle. Han ble jo uglesett av sin egen søster.

Jeg tror ikke at det er automatikk i det at folk avviser omverdenen, og det å faktisk ønske å leve alene i ett og alt. Psykisk utviklingshemmede er ofte redde også, fordi de ikke forstår alt som skjer rundt dem. Kanskje ville denne mannen leve isolert fra andre, kanskje turte han ikke annet.