Ganske motløs ang. førerkortet

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Svigerinnen min tok færre timer og mobbet meg som hadde så mange timer bak meg, men jeg mobbet henne da hun strøyk på oppkjøring nr 1 og 2.

Kjørelæreren min mener at kjøreopplæring er den eneste "utdannelsen" noen skryter av å ha lite opplæring i.

Det er egentlig ganske irriterende at alle absolutt på nevne hvor få kjøretimer de måtte ha, med en gang man sier at man driver på med lappen.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Morella, det er ikke noe vits i å ta teoriprøven før du er på glattkjøringsnivå. Bruk heller kreftene på å lese på det som er relevant for deg nå, og bruk tiden på å lære ved å lese og teste ut i praksis.

Helt enig. Jeg har nesten ikke lest noe teori underveis, jeg tar en ting om gangen. Vikeplikt i lyskryss, feks. Rundkjøringer. Av og påkjøring på motorvei. Fletting. Filskifte.

Jeg bruker også mye tid på å tenke gjennom ulike situasjoner, visualisere og øve mentalt på situasjoner. Jeg synes det hjelper veldig og får mye skryt for det av kjørelæreren min.

Det er ikke om å gjøre å ha færrest mulig kjøretimer. Det er om å gjøre å bli en best mulig sjåfør. Du skal kunne kjøre alene og du skal kjøre rundt på ungene dine, vennene dine og de du er aller aller mest glad i. Bruk den tiden det tar og lukk ørene for iddjot-prat om den og den som for hundre år siden brukte 3 kjøretimer.

Onkelen min betalte noen hundre dollar til en korrupt svinepels i Sudan, kjørte langs en flystripe, lånte bort bilen til sensoren så han kunne råne rundt en times tid og så fikk han lappen. Og hadde den lenge nok i Sudan til å kunne konvertere den direkte da han kom hjem. Låter det trygt?

[Morella]

Nå har det seg sånn at jeg har brukt de siste 4-5 ukene på å lese og lese og lese. Jeg er livredd for at jeg kommer til å glemme om jeg slapper litt av med det. Jeg har bestemt meg for å ta teorien i neste uke, klarer jeg den ikke da så får jeg vente litt.

Har lest litt i begynnelsen av tråden din Glitter, ser vi har mange av de samme tankene.

Når jeg øvelseskjørte som 24 åring var min største bekymring giringen. Nå tenker jeg ikke så mye på den. Jeg bekymrer meg mer for hvordan jeg skal unngå å kjøre ihjel noen. Dødsulykker leser man jo flere ganger i uken. Hvorfor skal det ikke skje meg? Jeg skal ha med meg det mest dyrebare i livet mitt ut på veien etterhvert.

Men det hjelper veldig på motivasjonen å lese hva dere skriver. Jeg skal klare det, jeg forstår bare ikke hvordan ennå.
Jeg merker jo at jeg er ganske så hjelpesløs alene med ungene uten bil. Jeg ser virkelig fram til å kunne være mer selvstendig.
Jeg vil så gjerne kunne stille opp for barna når de blir større, kjøre til og fra trening, hente dem hos venner osv.

Jeg tror jeg ønsker meg ett pedalsett under spisebordet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Nå har det seg sånn at jeg har brukt de siste 4-5 ukene på å lese og lese og lese. Jeg er livredd for at jeg kommer til å glemme om jeg slapper litt av med det. Jeg har bestemt meg for å ta teorien i neste uke, klarer jeg den ikke da så får jeg vente litt.

Jeg syns du skal fokusere mer på at du skal forstå og bruke det du leser, ikke bare stå. Det gjør du lettere ved å ha kjørt litt. Det er ikke uten grunn at kjøreskolene anbefaler at du venter med teorien, altså. "Egentlig" skal man kjøre opp innen tre uker etter teoriprøven.

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Har lest litt i begynnelsen av tråden din Glitter, ser vi har mange av de samme tankene.

Når jeg øvelseskjørte som 24 åring var min største bekymring giringen. Nå tenker jeg ikke så mye på den. Jeg bekymrer meg mer for hvordan jeg skal unngå å kjøre ihjel noen. Dødsulykker leser man jo flere ganger i uken. Hvorfor skal det ikke skje meg? Jeg skal ha med meg det mest dyrebare i livet mitt ut på veien etterhvert.

Der har du meg nå også. Min største frykt er at jeg skal kjøre ned et barn. Det kan jeg unngå ved å bli en flink og aktsom sjåfør, og øve masse med en flink kjørelærer. Jeg tenkte masse på det i begynnelsen, nå som jeg "skjønner" mer av mekanismene så har ikke den redselen et like klamt tak på meg, men den gjør at jeg er ekstra forsiktig rundt skoler og barnehager. Og det er jo ingen dum ting!

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Men det hjelper veldig på motivasjonen å lese hva dere skriver. Jeg skal klare det, jeg forstår bare ikke hvordan ennå.
Jeg merker jo at jeg er ganske så hjelpesløs alene med ungene uten bil. Jeg ser virkelig fram til å kunne være mer selvstendig.
Jeg vil så gjerne kunne stille opp for barna når de blir større, kjøre til og fra trening, hente dem hos venner osv.

Jeg tror jeg ønsker meg ett pedalsett under spisebordet.

Playstation har noen kjørespill med ratt og pedaler, du får ønske deg et sånt! Seriøst, når jeg satte meg i bilen første gang så ante jeg ikke hvilke pedaler som var hva. Det går seg til. Det så jeg ikke da, men jeg ser det jo nå.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er egentlig ganske irriterende at alle absolutt på nevne hvor få kjøretimer de måtte ha, med en gang man sier at man driver på med lappen.

Det er her jeg kommer inn som en reddende engel. Jeg hadde riktignok minimalt med feil og lite trøbbel med teorien, men praksisen ...
5 oppkjøringer ble det før jeg så absolutt vel fortjent fikk lappen. Det er ikke den sjel i verden som kan si at jeg ikke fortjente - og måtte jobbe for- den.
(Litt av årsaken var håpløse tilbakemeldinger fra sensorer og et stykk aspeløv Ru som fikk høyt blodtrykk og skjelvetokter bare man nevnte oppkjøring, seriøst: Hvor mange finnes det som klarer å få + for god trafikkforståelse og likevel stryke?!)

Dette går fint vettu! Jeg er en racer til å kjøre bil i dag, har hatt lappen siden 97 og aldri hatt en eneste ulykke eller noe som helst. Ikke har jeg fått bøter heller, bortsett fra en parkeringsbot utenfor barnehagen.
Jeg er dårlig på bakkestart med håndbrekk, men jeg klarer det med pedalene - selv om den bratte Mim-bakken på glatten uten piggdekk.