I anledning dagen ...

[007]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Men han blir jo ikke mindre mann av å være sur? Bare mindre lykkelig? Jeg tror ikke min mann ville trivdes med det i det lange løp, men han blir ikke mer eller mindre mann ut i fra om han gjør det eller ikke. Jeg ser poenget ditt altså, jeg synes bare det er så rart å snakke om at en blir mer eller mindre "mann" i denne settingen her.

Men hva måler vi mann i da? Penisstørrelsen?
Nei, han får ikke mindre penis av å gå hjemme, men han får mindre overskudd til både sex, lek, humor, handymanting og husarbeid. Han blir mer initiativløs, leser mindre, gjør mindre, driver mindre med hobbyer, blir en mindre interessant samtalepartner, ser mer på TV, sover mer, bruker mer tid på PC-en, trener mindre og kort oppsummert blir han en mindre "mann" i mine øyne. Mindre den mannen jeg falt for, mindre den mannen jeg vil ha og mindre den mannen han egentlig er.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men hva måler vi mann i da? Penisstørrelsen?
Nei, han får ikke mindre penis av å gå hjemme, men han får mindre overskudd til både sex, lek, humor, handymanting og husarbeid. Han blir mer initiativløs, leser mindre, gjør mindre, driver mindre med hobbyer, blir en mindre interessant samtalepartner, ser mer på TV, sover mer, bruker mer tid på PC-en, trener mindre og kort oppsummert blir han en mindre "mann" i mine øyne. Mindre den mannen jeg falt for, mindre den mannen jeg vil ha og mindre den mannen han egentlig er.

Jeg måler ikke menn i det hele tatt jeg, poenget mitt var at HIs problemstilling om noen blir mindre eller mer mann av å være hjemme var søkt. For meg handler det om at en blir mer eller mindre lykkelig av det, og i et sånt tilfelle som ditt ville jo hverken du eller mannen din være mer lykkelig av å være hjemme. Jeg synes bare ikke det har noe med å være "mann nok" å gjøre. Det er vel formuleringen jeg reagerer på, jeg ser helt poenget med at en ikke vil miste den mannen en falt for. Det er sikkert et formuleringsspørsmål, men det er altså mest HIs formulering jeg reagerer på.

[Milfrid]

Det spørs jo hva du mannen skulle gjøre hjemme det da. Som 007 sier - hvis han ble gretten og lat av det, så hadde det ikke vært aktuelt. Om det var fordi han skulle leve ut en eller annen drøm og vi hadde økonomi til det, så feel free.

Jeg har en mann som av og til stønner over jobben når den rir som verst og lurer på om han skulle hoppet av og gjort noe som krevde litt mindre hjerneaktivitet, men han vet like godt som meg at han hadde gått på veggen etter kun kort tid, fordi han egentlig elsker de utfordringene jobben hans gir.

Men om noen år ønsker han å "pensjonere" seg og gjøre hobbyen til "levebrød" (mekke gamle blier på fulltid), og det har jeg null problem med, for da kommer han til å gjøre noe han elsker = være blid og fornøyd.

Her vi bor er det forøvrig "vanlig" (i noen kretser) å jobbe som en gal fram til mann er ca 50 for å legge til side penger slik at man kan pensjonere seg tidlig. Det er sikkert kjekt om man har en hobby man brenner for og som kan erstatte jobben, men jeg hadde ikke gjort det hvis ikke jeg hadde noe å erstatte jobben med (og lurer på hva i alle dager min moder tenker på, som kun har en hobby å snakke om, og det er å stelle i hagen. Og så har de solgt huset og kjøpt leilighet ).

Jeg er for Kardemommebyloven i utvidet forstand når det gjelder dette: Du skal ikke plage andre (med de valgene du gjør), du skal være grei og snill (as in ikke plage andre), og forøvrig kan du gjøre som du vil så lenge det gjør deg selv lykkelig.

Det der med å jobbe hardt for å spare til senere er jo litt tveegget da. Som ei venninne med en mann som gjør det sa: Men hva om du ikke får oppleve å gå av med pensjon tidlig, det er jo viktig å leve nå også....

Og der skrev jeg meg laaaaangt ut på bondelandet mht å svare på innlegget .

[Kanina]

Jeg tror godt at mannen min kunne ha foretrukket at jeg fikk meg et utenlandsopphold, hvor han kunne dilte med og passe barna. Men jeg tror ikke vi har råd til det, eller, mulig vi får kompensert noe av tapt inntekt for ham av jobben min. Hvis vi hadde vært skikkelig rike og mannen min gjerne ville vært hjemme en periode, så hadde det ikke gjort meg noe (eller vice versa), men det forutsetter at han hadde nok nettverk rundt seg. Han er ikke like god på sånt som meg (jmf da jeg var i permisjon, versus da han var i permisjon).

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men hva måler vi mann i da? Penisstørrelsen?
Nei, han får ikke mindre penis av å gå hjemme, men han får mindre overskudd til både sex, lek, humor, handymanting og husarbeid. Han blir mer initiativløs, leser mindre, gjør mindre, driver mindre med hobbyer, blir en mindre interessant samtalepartner, ser mer på TV, sover mer, bruker mer tid på PC-en, trener mindre og kort oppsummert blir han en mindre "mann" i mine øyne. Mindre den mannen jeg falt for, mindre den mannen jeg vil ha og mindre den mannen han egentlig er.

Tror du er inne på noe der. Det er vel det samme som hjemmeværende mødre møtes med, at det er fordummende og stagnerende i forhold til sin egen personlige utvikling. Slik sett er jo innlegget ditt en tommel opp for myten om at arbeid i hjemmet på de fleste plan har mindre verdi enn inntektsbringende arbeid utenfor hjemmet.