Røyking og svært ekstroverte barn

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg synes det handler om å vite hvor grensene går i forhold til å være formanende, ja. Jeg selv ville (naturlig nok, siden jeg ikke orker), ikke reagert spesifikt på budskapet her, men hadde blitt rasende på en "Du må ikke spise så mye sjokolade, for da blir du feit og dør ung"-tirade.

Jeg rakk ikke å bli sinna, jeg var gravid og hormonell, så jeg brøt sammen i total krampegråt og så kastet jeg opp.
Jenta som hadde påpekt at jeg var "feit og dum" og og deretter "teatralsk" mimet meg som enda feitere og enda dummere løp vekk fra meg med panikk i blikket, moren kom løpende mot meg med panikk i blikket, rimelig rød i fjeset.
Morsomt når jeg tenker tilbake på det, ikke så veldig morsomt akkurat der og da.

Det er en annen ting jeg tenker på også. Når et barn går til en voksen å "mobber" så er det noe en voksen person kan håndtere tross alt. Hva med når barnet går til andre barn?
"Foreldrene dine røyker, de er dumme og ekle". For deretter å dø "teatralsk" (det skal jeg bruke resten av dagen for å beskrive alt, føler jeg) på gulvet i horribel røykedød.

[Milfrid]

Jeg tror at jeg hadde følt at jeg hadde mislyktes en del i oppdragelsen om ungene mine hadde følt for å si til fremmede at de var dumme fordi røykte, var feite eller hva som helst. Og hadde de sagt noe hadde jeg forhåpentligvis ikke blitt så flau at jeg ikke hadde klart å formidle til dem at det ikke var ok å si sånne ting.

Når det er sagt så synes jeg det å røyke når unger er til stede vitner om lavere iq (nei, ikke dere aC, men de som eide ungen), så det kan jo kanskje forklare deres passive holdning (og ungens forsøk på i alle fall få noen til å slutte med røykingen...).

Og Kitty, jeg hadde tatt min død om jeg hadde formidlet holdninger som gjorde at mine unger syntes det var ok å si noe sånn til andre mennesker. Fy F så vannvittig uakseptabelt!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

For deretter å dø "teatralsk" (det skal jeg bruke resten av dagen for å beskrive alt, føler jeg) på gulvet i horribel røykedød.

Jeg vet ikke om det var mitt innlegg om å late som vi døde du siktet til, men om det er det føler jeg for å forklare. Vi lot ikke som om vi døde horrible røykedøder altså, men som følge av den passive røyken foreldre utsatte oss for i bilen, når de tvang oss til å sitte i røykeavdelingen i kantina på Blindern osv. Vi hostet, gispet, vifter etter luft og falt om. Vi var noen ganske ufordragelige små jenter til tider.

[Blå]

Jeg kan huske at jeg i tidlig tenår snakket til røykere. Men det var i undergangen på busstasjonen i Bergen og de satt og røykte rett under store "Røyking Forbudt" skilt.

Nei, jeg synes ikke at det er greit. Jeg synes at mine barn skal kunne si fra til meg og andre de kjenner dersom vi gjør noe galt, men de skal ikke gå bort til fremmede og snakke dem til rette. Det samme gjelder andre veien. Så lenge de ikke gjør noe som er skadelig (altså slår eller plager noen), så er det vi som kan snakke dem til rette for ting de gjør galt og ikke vilt fremmede mennesker de treffer i byen.