Sv: Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)
Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.
Sosialdarwinisme trodde jeg vi la bak oss på 1800-tallet. Men siden det tydeligvis fins folk som "tror det er noe i det" og "ikke vil avvise det fullstendig", og Ulvefar ennå ikke har kastet seg over beinet, kan kanskje jeg gjøre det.
Som Shute påpeker, har det aldri vært snakk om at den sterkeste skal overleve, men den som er best tilpasset sine omgivelser. Det kan bety den sterkeste, den klokeste, den peneste, eller den som er best i stand til utnytte omgivelser som endrer seg.
Evolusjon er egentlig ikke så veldig interessant på individ- eller familienivå. Det er utviklingen av totalpopulasjonen eller "arten" som betyr noe. Og for arten vil det alltid være positivt med størst mulig genetisk mangfold. Det er en grunn til at så mange arter gidder å ha sex, istedenfor bare å dele seg i to. Stor genetisk variasjon betyr at det er stor sannsynlighet for at en eller annen i populasjonen har de egenskapene som skal til for å overleve en endring av livsmiljøet. En bitteliten detalj som dårlig reproduksjonsevne betyr ikke at vi bør gi slipp på alle de andre genene dette individet innehar. Det kan koste oss dyrt senere.
Hvis vi virkelig skal gå inn for survival of the fittest, som i "hva må vi gjøre for å få menneskearten mest mulig tilpasningsdyktig", så bør vi sørge for at alle mennesker etterlater seg nøyaktig 2,1 avkom.
Vel jeg sa at sosialdarwenisme i praksis aldri lar seg gjennomføre, da jeg er enig i at det er for mange kriterier til hva som er bra gener og ikke bra gener. Jeg er heller ikke for "elitisme" nødvendigvis, mer å la naturen styre sitt.
Men når noe så viktig som forplantelses evnen ikke fungerer, så er det en grunn til det mener jeg. og evolusjon starter nettopp på familie/slekts nivå. Endring av en arts evner/egenskaper starter med mutasjon på et eller flere individer, så si at fulge art A er blå og en mutasjon gjør fulgeart A individ nr 10005 grønn så påvirker det dens overlevelses evne. Si nå at det er en positiv fargeskifte, den får bedre kamuflasje osv. avkommet til denne har 50% sjanse for å arve denne egenskapen siden mora ikke har den egenskapen, men siden avkommet som arver grønnfargen har større sjanse for å overleve så blir flere og flere unger som vokser opp og forplanter seg videre av de med grønnefjær. På en annen side , hvis det er en negativ forandring, så dør den ut av seg selv. Det kan ta flere generasjoner, sjansene til avkommet er bare mindre, men på lang sikt vil det reduseres/elimineres.
Vet det her blir ganske elementært. Men poenget er at vi i all våres makt prøver å videreføre gener fra individer som ikke i utgangspunktet er i stand til å videreføre dem. På lang sikt kommer det til å påføre oss selv mer skade enn positive ting spør du meg. Hva når alle må bruke keisersnitt fordi fødselskanalen(bare et eksempel) er for liten? Der skjer f.eks allerede med belgisk blå kuer. Men jeg kan fint leve med at andre er uenig i det.
Vi er over 6 milliarder mennesker, så trur ikke akkuratt genetiske mangfoldet er i noen fare for å si det sånn. Er ikke snakk om å avle på alle blonde og blå øyde supermennesker her, bare slutte å legge ned så mye penger og energi på å vidreføre ikke forplantingsdyktiges personers gener.
|