Er du kresen?

Kaffe ja. Nei, det drikker jeg heller ikke.

Glitter - det må være lov å ikke like bløtkake, men ellers det meste uten å være kresen syns jeg. Spiser du ål så er du ikke kresen uansett hva du ellers ikke spiser.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Spiser du ål så er du ikke kresen uansett hva du ellers ikke spiser.

[mina]

Jeg regner meg ikke som kresen. Spiser det aller meste, men enkelte matvarer unngår jeg/lager det ikke selv. Det jeg får servert spiser jeg. Er det noe som er helt uspiselig legger jeg det til siden på tallerkenen og lager ikke noe oppstyr rundt det.

"Vanlige" ting jeg ikke liker/helst ikke spiser: Oliven, ansjos, sild, Thousand Island, og alkoholholdige drikker.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Spiser du ål så er du ikke kresen uansett hva du ellers ikke spiser.

I følge smilefjes sin definisjon er jeg ikke kresen. Da familien var i Nederland for et par år siden bestilte jeg en spesialitet fra området på en kafe: Smørbrød med røkt ål. Det var godt!

[iana]

Ja jeg er kresen. Jeg har store problemer med å få i meg mat/drikke jeg ikke liker.

[Pebbles]

Det som kanskje er grunnen til at kresenhet kan bli oppfattet som barnslig er at mange matvarer er "an aquired taste" - det må en liten innsats til i form av villighet til å smake både én og to ganger før man liker det nye.

Ingenting av følgende likte jeg ved første forsøk - jeg syntes til og med det kunne smake ganske forferdelig. Men etter å ha prøvd noen ganger, liker jeg det kjempegodt:

Vin, kaffe, oliven, parmesan, brie, chevre, kapers, ingefær - og sikker mye mer, det jeg kom på i farta.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det som kanskje er grunnen til at kresenhet kan bli oppfattet som barnslig er at mange matvarer er "an aquired taste" - det må en liten innsats til i form av villighet til å smake både én og to ganger før man liker det nye.

Ingenting av følgende likte jeg ved første forsøk - jeg syntes til og med det kunne smake ganske forferdelig. Men etter å ha prøvd noen ganger, liker jeg det kjempegodt:

Vin, kaffe, oliven, parmesan, brie, chevre, kapers, ingefær - og sikker mye mer, det jeg kom på i farta.

Alkohol ser jeg ikke poenget med å lære meg å like, jeg drikker ikke, done deal. Kaffe brakk jeg meg av, takla ikke lukta i et år etterpå, jeg som pleide elske kaffelukt synes nå det lukter bare.. greit. Rosenkål og brokkoli og paprika ser jeg poenget med å lære meg, så jeg prøver, men det har ikke gått hittil. Hvor mange ganger må jeg prøve meg (hvilket jeg velger å gjøre hjemme uten gjester, ettersom det å brekke seg ikke ser så høflig ut...) før det slutter å være barnslig å ikke like det da?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Alkohol ser jeg ikke poenget med å lære meg å like, jeg drikker ikke, done deal. Kaffe brakk jeg meg av, takla ikke lukta i et år etterpå, jeg som pleide elske kaffelukt synes nå det lukter bare.. greit. Rosenkål og brokkoli og paprika ser jeg poenget med å lære meg, så jeg prøver, men det har ikke gått hittil. Hvor mange ganger må jeg prøve meg (hvilket jeg velger å gjøre hjemme uten gjester, ettersom det å brekke seg ikke ser så høflig ut...) før det slutter å være barnslig å ikke like det da?

Det er en ærlig sak å ikke like noe, da! Og har du prøvd mange ganger uten hell, så er det jo sånn at vi alle har ulike preferanser og det er jo mer enn greit.

Men jeg har en mann som nektet å prøve alle nye greier da vi ble sammen (da var vi 20) - han kommer fra et hjem der det kun har blitt servert husmannskost (- fisk) og det eneste krydderet var salt og pepper. Han "likte" ikke veldig mye greier. Men etter å ha reist og levd og erfart litt mer, så liker han nå det aller meste - det er han veldig glad for selv.

Om man er uvillig til å smake fordi det ser ekkelt ut eller ikke lukter greit, så kan man gå glipp av noen framtidige favoritter. Tenk bare på parmesan - INGEN i hele verden kan like den lukta, men det hever jo et pastamåltid til nye høyder!