Bombene i Moskva ...

[Gerbera]

Uff da, jeg skjønner godt at det er fælt å tenke på! Jeg synes det var fryktelig bare å se bildene, men jeg har jo ingen tilknytning til det stedet, kan tenke meg det er veldig spesielt å vite hvor det er, kjenne til det, ha vært der osv.

Åstaulykken slet jeg med lenge etterpå. Ikke fordi jeg var med, men fordi jeg og søsteren min reiste med tog den strekningen flere ganger i måneden i flere år, og at det like gjerne kunne skjedd oss, som de. Jeg drømte at jeg var med på ulykkestoget, jeg våknet av at jeg hylte og gråt, og sånn hadde jeg det lenge.