Hemmeligheter i parforhold

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg kan prate om taushetsbelagte ting med min mann, men da bare på generelt grunnlag. Uten navn og alt det der, og uten at han kan vite hvem det prates om liksom. Han kjenner ikke min "jobbverden" likevel, så hvem skal han liksom fortelle det videre til?

Så lenge han vet hvilken arbeidsplass du er på, så skal det mye til for ikke å utfordre taushetsplikten altså, selv om man fjerner navnene på de det gjelder. Jeg synes generelt folk er for sleivhendte med taushetsplikt, det har jeg sett en god del eksempler på i forumverdenen også. Fra lærere, barnevernspedagoger, barnehageansatte, sosionomer som forteller om hva som har skjedd på jobb. Jeg blir litt opprørt når jeg leser den slags.

Nå var det Mim som dro fram dette med taushetsplikt. Jeg kan i grunn ikke skjønne at det er så relevant for diskusjonen vi er i nå. Det å bryte taushetsplikten er straffbart, det er det ikke når man snakker med sin kjære om venners livsutfordringer. Så lenge Floksa sine venner vet at hun snakker med sin mann om alt, og har informert sine potensielle dele-nære-ting-venner om dette så ser jeg ikke problemet. Jeg synes du går alt for langt i denne tråden Mim. Jeg har respekt for dine negative erfaringer med din mor og det er greit at du tar dem med som et eksempel i diskusjonen. Men Floksas barn er faktisk ikke deg.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Så lenge han vet hvilken arbeidsplass du er på, så skal det mye til for ikke å utfordre taushetsplikten altså, selv om man fjerner navnene på de det gjelder. Jeg synes generelt folk er for sleivhendte med taushetsplikt, det har jeg sett en god del eksempler på i forumverdenen også. Fra lærere, barnevernspedagoger, barnehageansatte, sosionomer som forteller om hva som har skjedd på jobb. Jeg blir litt opprørt når jeg leser den slags.

Jeg skjønner hva du mener.
Men som styer i en barnehage, som var mitt tilfelle, så er du ofte ganske ensom på "toppen". Jeg prater jo profesjonelt om det som skjer med de på jobb, men jeg synes det var vanskeligere å blottlegge meg følelsesmessig ovenfor de jeg var leder for. Og det er på en måte det jeg hadde behov for sammen med min mann.

Men som sagt. Han er ikke fra samme kommune som meg, jeg jobbet i en helt annen bygd langt unna der vi bor, der min man ikke kjente til noen. Jeg hadde nok ikke vært lite fortrolig om jeg var styrer i en barnehage i bygda vi bodde, noe jeg forøvrig alle ville ha valgt være. Nettopp fordi det blir for nært og vanskelig.