Hemmeligheter i parforhold

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Da jeg jobbet i bhg kunne det være jeg opplevde ting som påvirket meg følelsesmessig. For meg var det da naturlig å prate om dette med min mann, men uansett var jo fokuset meg. Om jeg da omtaler det som skjedde uten å nevne kjønn, alder og andre ting om barnet er det jo ganske vanskelig å vite hvem det er for han. Han kjente jo ikke min jobbverden. Jeg ville nok ikke gjort det samme om jeg hadde jobbet i samme bygd som vi bor i feks. Da blir det for nært. Men å fortelle om en opplevelse som hadde rørt meg gjorde jeg, med full tillit til at han ikke flyr rundt og sier det videre.

Jeg mener at slike ting bør tas opp på arbeidsplassen og holdes der, men hvis dette er en så vanskelig ting at du ikke får sove, er urolig og irritert, ja da kan det være riktig å snakke med noen. Dagen etter bør man snakke med en kollega eller helst sjefen. Reagerer du på ting er det sikkert noen andre som reagerer på det samme. Og det som utløste reaksjonen(e) er kanskje noe som bør tas opp på et personlamøte.