En familie med ulik søvnrytme/-mønster

[Maxine]

Minstemor og jeg er vel a-mennesker, vil jeg anta. I morges våknet hun halv seks, tross noe senere legging enn normalt. Guttungen ligger enda, men han sovnet veldig sent i går, så jeg vekker han ikke. Normalt er han nok en smule mer b-menneske enn oss, men selv om han sovner seinere enn han burde, våkner han også lett om morgenen.

Jeg er vel egentlig ikke et utpreget a-menneske selv, men jeg er vant med å stå opp tidlig, og synes det er godt å få unnagjort mye på morgenen. Men jeg er ikke like flink til å legge meg tidlig alltid av den grunn

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det jeg synes er mer problematisk med dette er det å overnatte med venner. Ofte blir det litt seint før de sovner, men mitt barn våkner like tidlig for det og vekker selvfølgelig den hun sover sammen med også.... Så enden på visa er at gjesten kommer hjem stuptrøtt og utslitt, eller at vi møter sjokkerte foreldre som forteller at " de har vært oppe siden 7!!!!!" En ting er når det er hos oss, men jeg føler på det når vi sender et barn på overnatting som vi vet vekker opp hele huset grytidlig... Og ja, vi forsøker å forklare at det ikke er greit å stå opp så tidlig, men det er lett å forklare til et barn at kl 7 er tidlig, når hun har ligget våken siden 5:30...

Hehe kjenner til det, eldste har også venner som står opp veldig tidlig når de overnatter hos oss, og hun kan selv også finne på å stå opp tidlig hos andre, det er jo ofte sånn når man overnatter hos andre, at man våkner tidligere enn normalt.
Men når man har små overnattingsgjester synes jeg man må regne med sånt. Jeg forventer i hvert fall ikke noe annet, og sier at når de står opp kan de sette på tv og finne seg noe mat osv, så slipper de å vekke oss andre. Funker greit det. Vi voksne sover uansett ikke så mye lenger pga. minsten, en av oss er jo oppe senest 7.30 med ham.

[Honda]

Vi er 2 av hver.
Jeg og turbo er a mennesker.
Han sov lite når han var baby, og svigermor hadde gjort sånn at jeg trodde jeg skulle få en sovebaby, for at hennes 2 gutter sov bare hele tiden.

Mann er b menneske og morgengretten,det er snoopy og.
Men når snoopy kom til så fant vi ut hva en sovebaby var.
Hun sover enda lur i barnehagen. Men neste i 1 time nå. kan sove 2-3 om hun ikke vekkes
Hun kan sove 2 timer hjemme i helgene om vi ikke vekker henne.
Hun har bestandig sovet hele natten, og må ofte vekkes i hverdagene kl 7.30. men i helgene når hun kan sove så kan hun finne på å våkne kl 7 eller kl 9

[Mams]

Her i huset er det en gjeng med b-mennesker.
Eller eldstegutten min er i enden av alfabetet, i vintgerferien sov han til jeg kom hjem fra jobben.......................(jeg slutter kl 16 altså)
Jeg var langt ute i alfabetet jeg også, men er blitt litt mere b/c nå, men har langt igjen til jeg kan bli en a.
Ingen av ungene var a som baby heller.

[Kirsebær]

Både Poden og jeg er A-menneske. Poden har jo ikke fylt 5 enda, men jeg håper at ved å "underbygge" A-siden hans, så fortsetter han å være det. Jeg liker det best sånn, selv om jeg skulle ønske han kunne sove litt lengre i helgene.

[Ibidelma]

Her er jeg og barna A og mannen B. Barna er mer en A+.. Må si jeg er lei av å alltid stå opp med barna alene, både på nattetid og morgentid.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Ibidelma, her.

Her er jeg og barna A og mannen B. Barna er mer en A+.. Må si jeg er lei av å alltid stå opp med barna alene, både på nattetid og morgentid.

Mannen min er også ekstremt B mens jeg er noe midt mellom A og lett B, men han får da ikke sove som han vil fordet? Her deler vi likt, ser ingen grunn til at JEG skal måtte stå opp alltid.

[Katinka]

Her er alle fem B-mennesker.

[Snippa]

Her er mannen helt ekstremt B-menneske. Jeg trodde jeg var det, men han er det mest ekstreme jeg har vært borti. Siden jeg også er B-menneske, blir det som oftest til at vi sitter oppe altfor lenge om kvelden. Han kan imidlertid sove mye lenger enn meg om morgenen på jobbedager, og han våkner aldri av unger om morgenen... Ergo burde hjernen min på et eller annet tidspunkt slå inn og be meg om å legge meg tidligere.

Jeg var gift med et A-menneske før. Det var greit da vi hadde små barn -han sto opp om morgenen. Men det var utrolig kjedelig å aldri ha noen å snakke med om kvelden, da jeg var mest opplagt. Han la seg stort sett rundt 22.

Barna mine er fordelt over hele skalaen. Eldste (13,5) er A-menneske. Hun prøver innimellom å være fjortis å si at hun har sovet kjempelenge i helga, men det betyr gjerne at hun ikke har stått opp før i 9-10 tida.
Mellomste (11) har alltid vært B-menneske. Han må ofte vekkes i helgene for ikke å sove halve dagen. Da vekkes han i 11-12 tida.
De to yngste er midt i mellom. De står ikke opp grytidlig, men det er sjelden klokka blir mer enn 8 før det er full fart. Heldigvis liker de å stå opp alene, eller de går ned til storesøstra.

[emm]

Vi er B-mennesker hele gjengen. Barna sluttet å våkne tidlig rundt tre-fire års alder. Fint når det er fri, tungt i hverdagen.

[cora]

Lillesøster på 7 år har alltid vært utpreget B-menneske, også som baby. Hvis vi ikke vekker henne, kan hun sove til 9-10 om morgenen, mens de to andre er oppe stort sett før 8. Storesøster på 10 år trenger ikke så mye søvn. Hun sovner rundt ti om kvelden, og er ofte våken før 7 om morgenen. Mellombror sovner tidligst om kvelden, og våkner tidligst om morgenen. Han er alltid i strålende godt humør fra han slår opp øynene.

Mannen og jeg er ganske like, en blanding av A og B. Sene kvelder og tidlige morgener.

[Bokormen]

Vi er tre b-mennesker og en som er i ferd med å bevege seg litt vekk fra a mot b. Deilig i helgene, ikke så bra ellers.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg syns ikke det er en fordel. Jeg syns det er skikkelig kjipt at jeg står opp hver eneste dag og at mannen(snart xmann) sover til han våkner hver dag. Og siden jeg har ammet så har det betydd at jeg har tatt natta også.

Opprinnelig lagt inn av Ibidelma, her.

Her er jeg og barna A og mannen B. Barna er mer en A+.. Må si jeg er lei av å alltid stå opp med barna alene, både på nattetid og morgentid.

Her er jeg en solid B, mens Mannen er nok mer en A selv om han fint kan sove til både 11 og 12 om han får lov til det. Ungen er hipp som happ. Han kan fint stå opp kl. 07 i helgene, men også sove til 09:30 om forutsetningene er til stede.

Jeg henger meg litt opp i det jeg har quotet - for her er det ikke gitt at det er jeg som skal sove så lenge jeg vil. Vi har (eller hadde - nå står jo ungen opp og ordner seg selv pent) en fordeling som tilsier at fordelingen skal være jevn på hvem som må (måtte) opp. Det var like gjerne Mannen som tok nettene (flaske) eller jeg som sto opp i otta. Men så var kommunikasjonen særs god på hvem som trengte søvn. Jeg sliter med insomnia og da er det greit å få lov til å sove når man først får det til. Det kan stå på i ukesvis og reguleres med sovepiller i de verste periodene. Da er det en selvfølge at Mannen tar sin greie med ungen. Og så motsatt når han trenger å sove litt. Da er det min tur å trå til. Hvem sier at det nødvendigvis må være mammaen som tar natt og otta-morgenen? Og da ser jeg bort i fra amming. Da er det vel nesten en selvfølge, men da er det jo ikke noe problem at mamma eventuelt tar igjen litt søvn innimellom når puppen ikke trengs.

[Che]

Hele familien tror jeg defineres som B-mennesker. Jeg elsker det nå, men hater det sikkert når gutta boys er tenåringsslamper som må draes opp av senga.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Her er jeg en solid B, mens Mannen er nok mer en A selv om han fint kan sove til både 11 og 12 om han får lov til det. Ungen er hipp som happ. Han kan fint stå opp kl. 07 i helgene, men også sove til 09:30 om forutsetningene er til stede.

Jeg henger meg litt opp i det jeg har quotet - for her er det ikke gitt at det er jeg som skal sove så lenge jeg vil. Vi har (eller hadde - nå står jo ungen opp og ordner seg selv pent) en fordeling som tilsier at fordelingen skal være jevn på hvem som må (måtte) opp. Det var like gjerne Mannen som tok nettene (flaske) eller jeg som sto opp i otta. Men så var kommunikasjonen særs god på hvem som trengte søvn. Jeg sliter med insomnia og da er det greit å få lov til å sove når man først får det til. Det kan stå på i ukesvis og reguleres med sovepiller i de verste periodene. Da er det en selvfølge at Mannen tar sin greie med ungen. Og så motsatt når han trenger å sove litt. Da er det min tur å trå til. Hvem sier at det nødvendigvis må være mammaen som tar natt og otta-morgenen? Og da ser jeg bort i fra amming. Da er det vel nesten en selvfølge, men da er det jo ikke noe problem at mamma eventuelt tar igjen litt søvn innimellom når puppen ikke trengs.

Jeg syns ikke det er mammaen som nødvendigvis må stå opp i otta, men i mitt tilfelle må¨det bli slik, rett og slett fordi pappaen ikke står opp og alldeles ikke har forståelse for at også mammaen trenger søvn. Han skjønner rett og slett ikke at det er slitsomt med nattamming og full jobb, og ikke har han vært veldig samarbeidsvillig når det gjelder å få slutt på nattamminga heller.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg syns ikke det er mammaen som nødvendigvis må stå opp i otta, men i mitt tilfelle må¨det bli slik, rett og slett fordi pappaen ikke står opp og alldeles ikke har forståelse for at også mammaen trenger søvn. Han skjønner rett og slett ikke at det er slitsomt med nattamming og full jobb, og ikke har han vært veldig samarbeidsvillig når det gjelder å få slutt på nattamminga heller.

Da har jeg stor forståelse for at han snart er X

[ullmor]

Når det gjelder hvem som skal stå opp med ungene tenker jeg at det er avgjørende hvilken betydning det får om den ene eller den andre ikke får sove lenge. For noen betyr vekking bare at de er litt groggy og trege, mens for andre betyr det at de ikke fungerer resten av dagen.

Jeg synes ingen har rett til å holde på søvnmønsteret sitt hvis den andre er ukomfertabel med det og det går utover familielivet. Man må i det minste forsøke å omstille seg.

Det er mer sosialt akseptert, opplever jeg, å være a-menneske enn b-menneske, som blir sett på som late fordi de kutter morgenen.

[D'Arcy]

Hos oss var noen ting avgjørende:
~ Mannen kunne stå opp om natten, gi mat og sovne som en stein igjen. Jeg derimot våknet og fikk overhode ikke sove igjen. Det betydde at noen ganger hadde jeg 2 timer søvn i løpet av en natt.
~ Mannen har ingen problemer med å sove på dagtid - middagslur eller hva som helst. Det er kronisk umulig for meg da det ødelegger nattesøvnen min fullstendig. Så om han tok natten, eller sto tidlig opp så lå det i kortene at jeg da tok ungen med meg ut i løpet av ettermiddagen sånn at han kunne sove litt da.

[Isolde]

Vi har et skikkelig A menneske. Han står opp like tidlig uansett når han sovner. Rundt kl 6. Har blitt litt mer kl 7 i det siste. Det er deilig!

Jeg er vel A menneske, trøtt før 12 uansett hva vi gjør på. Altså ikke noe gøy å ha med på fest. Sover skjeldent lenger enn 9 i helgene.

Mannen er vel en A+, han liker å sove lenge om morgenen men er ikke umennesklig om han blir vekket. Han er og mye finkere enn meg til å være våken på kvelden.

Selv om mannen kan være umulig å få våken på natten, og helst vil sove lenge på morgenen så får han ikke det. Her blir han sparket ut.

[Nextlife]

Jeg er fryktelig langt ut i alfabetet, eller kanskje mer riktig utenfor alfabetet ettersom jeg er oppe halve natta, står opp tidlig og ikke sover middagshvil.
Resten av gjenget her (mann, tenåringsdatter og utflyttet voksen datter) er B-folk.
Begge jentene har alltid likt å sove lenge, da de var små til i 10-tida, men jo eldre de blir, jo lengre sover de.
Det har nok arvet min evne og lyst til natterangel, men ikke til å stå opp om morgenen