Ville du nektet barnet ditt å spise så mye det ville?

[ullmor]

Jeg tenker at man ikke skal se seg blind på hvordan små barn ser ut, men være opptatt av hva/hvordan/hvor mye de spiser. Babyfett forsvinner.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg tenker at man ikke skal se seg blind på hvordan små barn ser ut, men være opptatt av hva/hvordan/hvor mye de spiser. Babyfett forsvinner.

Tja, gjør det nødvendigvis det? Min datter var bollerrund som baby. Skikkelig buddah. Hun har alltid vært kraftig, med ekstra polstring rundt midjen.

Hun er en aktiv frøken, høyt og lavt og med god kondisjon. Samtidig er hun nok litt lat også. En snodig kombinasjon, egentlig.

Vi har hele tiden tenkt at babyfettet vil forsvinne, men nå er hun 10 år, og babyfettet er der, og jeg ser at det kommer til å legge seg kvinnelig på henne, over hoftene. Sannsynligheten for at dette er hennes kroppsform - liten og tettbygd - er stor vil jeg tro.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Tja, gjør det nødvendigvis det? Min datter var bollerrund som baby. Skikkelig buddah. Hun har alltid vært kraftig, med ekstra polstring rundt midjen.

Hun er en aktiv frøken, høyt og lavt og med god kondisjon. Samtidig er hun nok litt lat også. En snodig kombinasjon, egentlig.

Vi har hele tiden tenkt at babyfettet vil forsvinne, men nå er hun 10 år, og babyfettet er der, og jeg ser at det kommer til å legge seg kvinnelig på henne, over hoftene. Sannsynligheten for at dette er hennes kroppsform - liten og tettbygd - er stor vil jeg tro.

Kroppsform ligger i genene hjulpet godt av livsstil osv. En del jenter strekker seg i tenårene og babyfettet blir borte.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Kroppsform ligger i genene hjulpet godt av livsstil osv. En del jenter strekker seg i tenårene og babyfettet blir borte.

Ja, en del gjør nok det, men eldstemann har nok ikke så lange gener at det gjør noe. Men for alt i verden, det kan jo hende at hun strekker av seg en del. Men kroppsbygningen hennes er fremdeles kraftig, selv om hun er mye mindre enn jeg var da jeg var liten, så er det veldig mye av mine gamle barneklær som hun aldri fikk på seg fordi hun var for bred (ikke fet) over ryggen.

Hun er forøvrig helt nydelig og helt perfekt som hun er. Hun skal overhode ikke slankes, det holder i lange baner å sørge for at vi ikke alltid serverer yndlingsmaten hennes, og at de gangene vi gjør det, så må hun tenke seg om litt før hun forsyner seg for andre gang.

[Milfrid]

007, jeg har møtt flere familier hvor et barn har stukket seg ut, sånn vektmessig. Husker jeg snakket med en familie om det, for der var det så utrolig synlig at gutten deres var overvektig i en ellers fryktelig sportslig familie. Det var ikke jeg som tok det opp, altså, og sønnen var ikke i nærheten. Men de forstod heller ingenting, for gutten var 7 år, og foreldrene styrte jo kost og aktiviet, men gutten var likevel bollerund. Så da må det jo være noe annet enn kosthold og aktivitetsnivå, for å si det sånn.

Det er helt sikkert noen som tenker sitt når de ser jenta vår i bikini også, men jeg gir blanke f, så lenge de ikke finner på å si noe. 10 åringer skal ikke tenke på vekten. Men at foreldre må tenke litt på den, om enn på en mest mulig diskre måte, der er i alle fall jeg. Og de som ikke er der, tror jeg ikke har barn som står i fare for (eller har bikket over til) å være overvektig.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

10 åringer skal ikke tenke på vekten. Men at foreldre må tenke litt på den, om enn på en mest mulig diskre måte, der er i alle fall jeg. Og de som ikke er der, tror jeg ikke har barn som står i fare for (eller har bikket over til) å være overvektig.

Jeg er, i teorien, helt enig med deg, men min snart 11-åring skjønner godt at hun er større enn sine jevnaldrede og forstår godt at jeg tenker vekt når jeg begrenser matmengden hennes. Jeg fokuserer på at hun ikke er tykk, at hun er frisk og fin og sunn, men hun skjønner nok mer enn jeg vil at hun skal skjønne.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er, i teorien, helt enig med deg, men min snart 11-åring skjønner godt at hun er større enn sine jevnaldrede og forstår godt at jeg tenker vekt når jeg begrenser matmengden hennes. Jeg fokuserer på at hun ikke er tykk, at hun er frisk og fin og sunn, men hun skjønner nok mer enn jeg vil at hun skal skjønne.

Jeg innser at det ikke er så veldig lenge til vi er der vi også, med vår veldig snart 10-åring. Så hvis du har noen gode råd til hvordan vi takler det, så er jeg bare ører.

[Esme]

Jeg tror temmelig fast på at hva man synes er passe mengde til et måltid er en vane, og at vi i Norge er på vei til å spise større porsjoner enn hva vi gjorde på 70-tallet. Bare det hvor mye middagstallerkenstørrelsene har økt tyder på det.

Jeg er ganske opptatt av at man ikke skal spise seg så veldig mett til måltider jeg, fordi det er ikke sunt å gjøre det, uavhengig av om man er overvektig eller normalvektig. Man skal spise til man ikke er sulten mer og så skal man stoppe. Og man kan godt spise seg overvektig på bare sunn mat, om man spiser for mye av den, og så legger man seg til en dårlig vane med å spise for store porsjoner. Selv som voksen så ser jeg at det går på vane det der, hvor mye man lager til middag for eksempel, hvor mange brødskiver man synes er et fullverdig måltid, og det går an å legge om vaner.

(Unntatt her er selvfølgelig de som har mer problematisk forhold til mat på grunn av andre årsaker)

[rine]

Jepp. Jeg nekter min yngste (snart 7) å spise mer enn tre-fire skiver til kveldsmat. Han er ikke overvektig, men han er en storspiser av rang. Synes det er greit å markere at det finnes grenser for hvor mye man kan putte i seg, selv om maten er sunn. Jeg synes det er unormalt å spise 7 grovbrødskiver med leverpostei kl. 19.30 hvis man spiste seg god og mett på middag kl. 17.00. Nå vokser han veldig, men jeg er litt redd for hva som skjer den dagen veksten stagnerer hvis han fortsetter å lange innpå som han gjør nå. Derfor prøver jeg å sette litt grenser.