Flere unge blir gravide

[Polyanna]

Jeg syns det er forferdelig trist når ungjenter (tenåringer) går hen og får unger fordi de ikke gidder/tør/orker/tror de klarer å ta fatt på "sitt eget" voksenliv, med yrke eller utdanning. Tragisk for ungene, tragisk for jentene, tragisk for samfunnet.

Om man så har lyst på eller bare slumper til å få barn når man er noenlunde forankret i et voksenliv, i gang med en utdanning, i et yrke, med en skikkelig plan og et noenlunde fundament i livet sitt - helt topp. Å få barn under utdanning kan være helt supert for noen. Ok økonomiske ordninger, studentfamilieleiligheter, studentbarnehager, en relativt fleksibel hverdag (studieavhengig, selvsagt).

Men som tenåring? Nope.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Mange tenåringsmødre finn jo fellesskap i nettforum som dette, eller kanskje heller nybaktmamma.com og barnimagen.com som har eigne underforum for unge mødre.

Kaller du meg tenåringsmor? / jeg var meget lettet da jeg fant NM og kunne snakke om barn uten å bare snakke om barn. Vi er mange fra den gangen som er her nå.

Jeg var 27 da jeg fikk første og definitivt først ute i familien og den gamle venneflokken. Eldste fyller 8 samtidig som hun får sitt første søskenbarn. Vi var heldige og mistet fa eller ingen venner pga at vi var i en annen livsfase enn de andre, men mange gjør det og særlig på NM var det tråd etter tråd om venninner som ikke skjønte noen ting, venninner som ikke forsto at man ikke bare kan dumpe fra seg en nyfødt baby og løpe på byen, at man er annerledes i kropp, sinn og ansvarsfølelse etter en fødsel. I tillegg er det nok mange som kjenner at det gøye livet passerer litt revy, mens man selv må sitte med baby og leke hus.

Samlivsbrudd/brutte forhold er en veldig vanlig ting i tenårene og tidlig i tyveårene om man har barn eller ei, og det er kanskje litt dumt å utsette unger for mange brudd, oppbrudd og store endringer.

Det er fullt mulig å studere med barn. Absolutt. Men det er morsommere å gjøre det uten. Og de kule kvalifiserende eller bare morsomme sommerjobbene er ikke lette å kombinere med barn, ei heller tillitsverv eller studentaktiviteter som er veldig bra å ha på CV'en og i erfaringen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er fullt mulig å studere med barn. Absolutt. Men det er morsommere å gjøre det uten. Og de kule kvalifiserende eller bare morsomme sommerjobbene er ikke lette å kombinere med barn, ei heller tillitsverv eller studentaktiviteter som er veldig bra å ha på CV'en og i erfaringen.

Men det er jo individuelt hva man syns er gøy og interessant. Og etter et par år som student så tror jeg de fleste selv klarer å vurdere akkurat det ganske bra selv.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er forferdelig trist når ungjenter (tenåringer) går hen og får unger fordi de ikke gidder/tør/orker/tror de klarer å ta fatt på "sitt eget" voksenliv, med yrke eller utdanning. Tragisk for ungene, tragisk for jentene, tragisk for samfunnet.

Å få barn er ikke noe alternativ til å bli en selvforsørget voksen, men jeg tror det kan føles sånn når jobb og utdanning blir for vanskelig. Også for de som har prøvd og ikke fått det til.

Jeg har en sånn i kretsen, som etter tre forsøk på utdanningsløp og en haug med jobber hun ikke klarte å holde på, bestemte seg for å få barn "i stedet". Veldig dårlig ide. I dette tilfellet ble dog økonomisk ansvar for barn og trangen til å være et bra forbilde for datteren den motivasjonen hun manglet for å fullføre og gjennomføre både det ene og det andre. Så det endte bra.