Hjelp meg å definere familievold

Det er ikke vanlig at skole, barnehage eller andre fanger opp en voldsproblematikk.

Det er uendelig viktig at de som bryter ut av en voldspreget relasjon får hjelp. Og hjelpen finnes. Den er sågar faktisk av meget god kvalitet i enkelte instanser. Problemet er bare at den ikke utløses - igjen fordi ingen kan slå fast at akkurat den aktuelle saken er en voldssak.

De aller fleste er enige i definisjonen av vold på generell basis. Lilevel opplever voldsofre som en hovedregel å ikke behandles ut fra at realiteten er en voldssak - fordi de ikke kan bevise den.

Jeg vil som Carolin sier - tro at det vil vanligvis være en eller annen som har skjønt noe. Men disse kommer jo som regel ikke på banen. Det er ikke vanlig at naboen ringer på og tilbyr seg å vitne om det han hørte skje i fjor vinter.

Det er snarere mer vanlig - og for all del forståelig - at naboen ikke tør si noe og ikke vil blandes inn fordi det jo burde være noen andre som tar den belastningen. Naboen vil gjerne selv føle at hun utsetter seg og sine for noe skummelt om hun lar seg trekke inn i noe - og dermed meget forståelig rygge.

Det er veldig vanlig ifølge krisesentrene at familier som har vært i kontakt med disse møter store problemer i rettsvesenet eller hos familievernet, barnevernet eller politiet. De blir rett og slett ikke møtt med de ordningene som skal finnes for dem.

[carolin]

Jeg vet om en lærer som etter at hun fant ut at et barn hadde vært utsatt for alvorlig psykisk vold i mange år i hjemmet var så skamfull over seg selv som ikke hadde skjønt noenting. Hun beklaget veldig at hun i alle disse årene hadde vært nærmest irritert på dette barnets oppførsel. Helt til hun skjønte hvorfor barnet oppførte seg slik.

Denne samme læreren etterlyste et kurs slik at de som jobber med barn kunne vite bedre hva de skulle se etter slik at de kunne fange opp slikt så tidlig som mulig.

Ellers så finnes det veldig mange bra hjelpetilbud men de er vanskelig å finne for de som trenger det. Man trenger et bindeledd i midten som kan hjelpe ofrene å finne den hjelp de har krav på.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er veldig vanlig ifølge krisesentrene at familier som har vært i kontakt med disse møter store problemer i rettsvesenet eller hos familievernet, barnevernet eller politiet. De blir rett og slett ikke møtt med de ordningene som skal finnes for dem.

Men da må jo disse ordningene bli bedre? Altså, en person som er i kontakt med krisesentere har ikke oppsøkt et krisesenter for moro skyld. Og når det kommer barnevernet, så bør barnets sikkerhet stå i fokus, og det bør da være en automatikk i at den som anklages for vold får begrenset omgang med barnet.

Hmm.. det blir jo også feil på en måte ettersom rettsikkerheten generelt sett i dette landet baserer seg på at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Hvis vold ikke kan bevises fysisk, som ved feks besøk på legevakt/lege etc, så må vel et par timer med psykolog kunne avdekke psykisk vold?
Ofte er det kanskje et oppgjør (feks at en kvinne har blitt skambanket av sin mann) som får henne til å oppsøke hjelp. Fysiske beviser for vold vil jo i disse tilfellene være ganske synlige og fullt mulig å dokumentere.
Dette blir jo litt som ved en voldtekt. For å få noen dømt for det, så må man jo oppsøke lege/legevakt så det blir tatt prøver og man får dokumentert skadene.

Om et barn er utsatt for vold så bør barnehage/skole oppdage dette mener jeg. Spesielt vegring for å delta i fysisk akivitet kan feks være et lite varselsignal.

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Men da må jo disse ordningene bli bedre? Altså, en person som er i kontakt med krisesentere har ikke oppsøkt et krisesenter for moro skyld. Og når det kommer barnevernet, så bør barnets sikkerhet stå i fokus, og det bør da være en automatikk i at den som anklages for vold får begrenset omgang med barnet.

Hmm.. det blir jo også feil på en måte ettersom rettsikkerheten generelt sett i dette landet baserer seg på at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Hvis vold ikke kan bevises fysisk, som ved feks besøk på legevakt/lege etc, så må vel et par timer med psykolog kunne avdekke psykisk vold?
Ofte er det kanskje et oppgjør (feks at en kvinne har blitt skambanket av sin mann) som får henne til å oppsøke hjelp. Fysiske beviser for vold vil jo i disse tilfellene være ganske synlige og fullt mulig å dokumentere.
Dette blir jo litt som ved en voldtekt. For å få noen dømt for det, så må man jo oppsøke lege/legevakt så det blir tatt prøver og man får dokumentert skadene.

Om et barn er utsatt for vold så bør barnehage/skole oppdage dette mener jeg. Spesielt vegring for å delta i fysisk akivitet kan feks være et lite varselsignal.

Det hevdes nærmest som en hovedregel at en som oppsøker krisesenter gjør dette som et ledd i et spill om den daglige omsorgen.

Det er heller ikke like vanlig mer at kvinner kommer i nattkjole til krisesenteret på natten slik det var før. Den vanligste måten kvinner i dag kommer i kontakt med krisesenteret slik jeg har forstått det er for å få hjelp til å komme seg ut. Dersom man kommer på krisesenter med synlige skader blir man sterkt oppfordret til å la senteret fotografere skadene til dokumentasjon. Men de fleste kommer jo ikke da - de kommer når de omsider er klare til å bryte ut og tar krisesenteret i bruk i flukten såvidt meg bekjent. (Har ikke sjekket statistikk, kun snakket med erfarne krisesenteransatte om det.)

Problemet blir da til slutt en sak om troverdighet. Og der taper de voldsutsatte hver eneste gang fordi de hevder at noe galt har skjedd og ikke kan bevise det.

Dermed er alle unntak, ordninger og lovnader til familievoldsofre verdiløse langt på vei - siden de aldri trer i kraft. Ofrene får ikke bruke dem.

Jeg syns ikke vi skal si oss fornøyd med at det er slik. Det må kunne gå an å lage en definisjonsordning som sier at når det er sånn og sånn så er det familievold og faller innunder de ordningene som gjelder da.

[carolin]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Men da må jo disse ordningene bli bedre? Altså, en person som er i kontakt med krisesentere har ikke oppsøkt et krisesenter for moro skyld. Og når det kommer barnevernet, så bør barnets sikkerhet stå i fokus, og det bør da være en automatikk i at den som anklages for vold får begrenset omgang med barnet.

Hmm.. det blir jo også feil på en måte ettersom rettsikkerheten generelt sett i dette landet baserer seg på at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Hvis vold ikke kan bevises fysisk, som ved feks besøk på legevakt/lege etc, så må vel et par timer med psykolog kunne avdekke psykisk vold?
Ofte er det kanskje et oppgjør (feks at en kvinne har blitt skambanket av sin mann) som får henne til å oppsøke hjelp. Fysiske beviser for vold vil jo i disse tilfellene være ganske synlige og fullt mulig å dokumentere.
Dette blir jo litt som ved en voldtekt. For å få noen dømt for det, så må man jo oppsøke lege/legevakt så det blir tatt prøver og man får dokumentert skadene.

Om et barn er utsatt for vold så bør barnehage/skole oppdage dette mener jeg. Spesielt vegring for å delta i fysisk akivitet kan feks være et lite varselsignal.

Hadde det vært så enkelt.

Et av hovedproblemene er vel at det har vært en del kvinner (noen menn også sikkert) som har levert inn falske anmeldelser på voldelige ektemenn. pga dette så har det kommet en del lovendringer og mange barn blir tvunget til samvær med den voldelige forelderen. Hvis den som har hovedomsorgen for barnet nekter å sende med barnet så har det i verste fall hendt at den voldelige forelderen har endt opp med hovedomsorgen.

Samme når det gjelder krisesentre så har det vært noen som har missbrukt ordningen for å hevne seg på sin eks noe som da går utover troverdigheten til de som virkelig har bruk for hjelpen der.

Barnehage/skole har ikke kompetanse til å gjenkjenne signalene som tyder på at barn blir utsatt for vold. Jeg vet det er en kompetanseheving på gang nå som der dette skal bli et eget fag på høyskolenivå så det er jo veldig lovende. Men per i dag så blir disse barna sendt til ppt for utredning av ADHD og andre adferdsvansker. Barn som opplever vold blir ofte utagerende eller veldig innesluttet og har veldig mange fellestrekk med kjente diagnoser som ADHD.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Problemet blir da til slutt en sak om troverdighet. Og der taper de voldsutsatte hver eneste gang fordi de hevder at noe galt har skjedd og ikke kan bevise det.

Dermed er alle unntak, ordninger og lovnader til familievoldsofre verdiløse langt på vei - siden de aldri trer i kraft. Ofrene får ikke bruke dem.

Jeg syns ikke vi skal si oss fornøyd med at det er slik. Det må kunne gå an å lage en definisjonsordning som sier at når det er sånn og sånn så er det familievold og faller innunder de ordningene som gjelder da.

Det er absolutt ikke enkelt dette, jeg ser det. Og at det hele skal bunne ut i en sak som lyger og hvem som ikke lyger gjør jo ting veldig vanskelig. Men det må da være noen som har kompetanse på dette området? Og som klarer å avgjøre hvem av partene som lyger?

Opprinnelig lagt inn av carolin, her.

Barnehage/skole har ikke kompetanse til å gjenkjenne signalene som tyder på at barn blir utsatt for vold. Jeg vet det er en kompetanseheving på gang nå som der dette skal bli et eget fag på høyskolenivå så det er jo veldig lovende. Men per i dag så blir disse barna sendt til ppt for utredning av ADHD og andre adferdsvansker. Barn som opplever vold blir ofte utagerende eller veldig innesluttet og har veldig mange fellestrekk med kjente diagnoser som ADHD.

Kanskje PPT kontoret bør ha mer veiledning og utdannelse i hvordan de kan oppdage familievold da? Hvis mange av disse barna blir utredet for ADHD etc, så bure jo en fagperson kunne avdekke den egentlige årsaken til barnets atferd og ikke bare føye det inn under en allerede så omdiskutert diagnose? (ikke missforstå her. ADHD er en riktig diagnose for mange.)