Er det flaks å være ressurssterk?

[Harriet Vane]

Nei, stort sett er det å være ressurssterk en ting som reproduseres fra generasjon til generasjon. Det er jo en kunnskapsbasert ting, ikke en egenskap som sådan. Det handler om å lære hva man gjør (lurest) i gitte situasjoner, og jo teitere familie du har, jo mindre lærer du om hva som er lurt og riktig, eller jo mer corny ting lærer du.

Det finnes såklart en del personlige variasjoner, folk fra ressursterke familier som allikevel klarer å sose det til, tross alskens muligheter servert på sølvfat, og så har du dem som tross elendig oppfølging og manglende muligheter, har klart å bite seg fast, lære selv og finne ut av det på egenhånd.

Det er ikke flaks. Det er kunnskap og gjerne klassebasert. Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ikke flaks. Det er kunnskap og gjerne klassebasert. Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

Men er ikke det også i bunn og grunn flaks? Flaks at du er født inn i den klassen der denne kunnskapen integreres gjennom oppveksten?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, stort sett er det å være ressurssterk en ting som reproduseres fra generasjon til generasjon. Det handler om å lære hva man gjør (lurest) i gitte situasjoner, og jo teitere familie du har, jo mindre lærer du om hva som er lurt og riktig, eller jo mer corny ting lærer du.

Det finnes såklart en del personlige variasjoner, folk fra ressursterke familier som allikevel klarer å sose det til, tross alskens muligheter servert på sølvfat, og så har du dem som tross elendig oppfølging og manglende muligheter, har klart å bite seg fast, lære selv og finne ut av det på egenhånd.

Det er ikke flaks. Det er kunnskap og gjerne klassebasert. Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

Men da har man jo flaks om man er født inn i en ressurssterk familie og blir ressurssterk selv.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

Det er jeg enig i. I tillegg så møter alle forskjellige utfordringer i livet. Det er når en situasjon krever mer ressurser enn det man har at det blir et problem. Altså når det er et misforhold mellom kravene og ressursene.

F.eks. når det gjelder økonomi. En person kan kanskje ved hjelp av økonomisk ressurssterke foreldre få rettet opp i ungdommens pengerot rimelig kjapt, få etableringshjelp for å eie egen bolig og kan starte med blanke ark rimelig fort. En annen må kanskje på sosialkontoret, gjennom gjeldsordning og blir så nedkjørt av langvarigheten i situasjonen og de stadige henvendelsene fra kreditorer at han etterhvert slutter å åpne posten.

Man kan kanskje kjapt si at den ene er mer ressurssterk enn den andre, men vi vet jo ikke hvordan person A ville ha håndtert situasjonen til person B. Kanskje ville person B (han uten pengesterke foreldre) ha kommet enda lenger enn A her i livet med de samme mulighetene? Situasjonen til person B krever langt, langt mer av både ressurser og styrke enn situasjonen til person A.

Jeg tror mange undervurderer de tilgjengelige ressursene som er rundt dem. En bestemor som gir forskudd på arv, en mor som kan være barnevakt, en tante eller onkel som har kontakter slik at man får en ok jobb. Foreldre som har gitt en alle de verktøyene man trenger for å manøvrere ganske smidig i sosiale settinger. Et nettverk som virker. Slike ting man ikke får ved hjelp av egen dyktighet.

Jeg synes man altfor lett ser på individet og tillegger dette i for stor grad æren eller skylden for ting som har mye med omstendigheter og tilgjengelige ressurser å gjøre. En som klarer seg godt uten så mange ressurser tilgjengelig må i langt større grad ha sterke indre ressurser for å nå like langt som en som kanskje er mindre ressurssterke, men har omgivelser nærmest designet for at han skal lykkes.

Eller som signaturen min sier:
Of all the preposterous assumptions of humanity, nothing exceeds the criticisms made of the habits of the poor by the well-housed, well-warmed, and well-fed.