Er det flaks å være ressurssterk?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg har aldri blitt tuppa i rævva, men har likevel lært meg å være både handlekraftig, sterk og svak. Man kan fikse mye på egenhånd.

Virkelig? Aldri?
Ikke et dytt i riktig retning eller konstruktivt råd fra en venn, kollega, kjæreste, ektefelle eller noe som helst utover foreldrene dine heller?

Å fikse ting på egen hånd har jeg en del erfaring med. Men jeg ser jo at jeg i de situasjonene hadde god nytte av verktøy jeg lærte hjemmefra. Hva som er tillært og hva som kom kun fra meg uten påvirkning utenfra, vet jeg ikke. Ei heller hvordan jeg ville ha reagert om foreldrene mine hadde sviktet helt. Men jeg synes det er viktig å erkjenne at jeg ikke bare er "self made" i forhold til det jeg har fått til. Erkjennelsen av at familien min har hatt betydning påvirker jo også hvordan jeg vurderer viktigheten av å selv gjøre en god jobb som forelder.

Jeg synes det er fantastisk hvor mye man kan gjøre helt på egen hånd og uten noen som helst positiv bagasje, men selv om det er mulig så vet jeg ikke om det er særlig ønskelig. Samtidig gir jo historier om folk som klarte seg tross alt mye håp og inspirasjon, både for de som selv ikke har noe særlig ok ballast hjemmefra og for de som har det.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Virkelig? Aldri?
Ikke et dytt i riktig retning eller konstruktivt råd fra en venn, kollega, kjæreste, ektefelle eller noe som helst utover foreldrene dine heller?

Å fikse ting på egen hånd har jeg en del erfaring med. Men jeg ser jo at jeg i de situasjonene hadde god nytte av verktøy jeg lærte hjemmefra. Hva som er tillært og hva som kom kun fra meg uten påvirkning utenfra, vet jeg ikke. Ei heller hvordan jeg ville ha reagert om foreldrene mine hadde sviktet helt. Men jeg synes det er viktig å erkjenne at jeg ikke bare er "self made" i forhold til det jeg har fått til. Erkjennelsen av at familien min har hatt betydning påvirker jo også hvordan jeg vurderer viktigheten av å selv gjøre en god jobb som forelder.

Jeg synes det er fantastisk hvor mye man kan gjøre helt på egen hånd og uten noen som helst positiv bagasje, men selv om det er mulig så vet jeg ikke om det er særlig ønskelig. Samtidig gir jo historier om folk som klarte seg tross alt mye håp og inspirasjon, både for de som selv ikke har noe særlig ok ballast hjemmefra og for de som har det.

Selvsagt er det best å komme fra en familie som i mer eller mindre grad fungerer. Men alle gjør ikke det og noen greier seg uten også.

Men man kan nå bli en bedre forelder enn ens foreldre var heldigvis.

[007]

[Q

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Virkelig? Aldri?
Ikke et dytt i riktig retning eller konstruktivt råd fra en venn, kollega, kjæreste, ektefelle eller noe som helst utover foreldrene dine heller?

Nei, i svært liten grad, jeg ber sjelden om råd.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Selvsagt er det best å komme fra en familie som i mer eller mindre grad fungerer. Men alle gjør ikke det og noen greier seg uten også.

Men man kan nå bli en bedre forelder enn ens foreldre var heldigvis.

Og ellers det smilefjes sier.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

[Q
Nei, i svært liten grad, jeg ber sjelden om råd.

Det er litt fascinerende. Generelt sett så mener jeg at "no man is an island" og alt det der, men det er vel nettopp det man må være når den potensielle påvirkningen utenfra er såpass negativ eller det bare er et rungende fravær av positiv påvirkning. Da trenger man virkelig å være en øy. Da blir det en styrke og det motsatte en "svakhet". Selv om jeg med min erfaring kanskje ser på det å søke ut og be om råd/hjelp ved behov er en styrke, så er jo det også noe som jeg har lært under helt andre forhold.

Takk for svar. Nå tror jeg at jeg skjønner litt mer.